Alt har en ende, sies det, og kanskje har tiden nå kommet for meg?   Nei, jeg har ikke fått en fatal diagnose eller noe slikt, men har kanskje kommet til et punkt hvor jeg kritisk vurderer hva jeg bruker min tid på.
Inkludert  blogging på VGB!

Det får nå så være at denne lille hobbien har tatt mye tid. Kan hende alt for mye, om man skal være kritisk, men – det har vært artig og det har gitt meg mange opplevelser og nye venner i det såkalte “Cyberspace”.  Det er plussfaktoren!  Hva så med den negative siden?

En nesten vedvarende irritasjon og frustrasjon over en portal som ikke leverer hva den burde.  Tekniske løsninger som enten hangler, svikter helt, eller som fungerer alt for tregt. Stadige oppgraderinger som skaper like mange nye problemer som de løser av gamle.
En elendig kommunikasjon mellom VGB og bloggerne (på grensen av hva man kan kalle arroganse) gjør ikke situasjonen bedre.

Ombygging av VG’s nettsider har medført at blogginnlegg  idag har en radikalt redusert profilering sammenlignet med tidligere.  Der vi tidligere kunne ha 10-15 blogginnlegg profilert i opptil en uke, slåss idag VGD, VGB, reise-sider og spesialreportasjer om 5 små “vinduer”.
Dette medfører at det er langt mindre trafikkvolum fordelt på bloggene enn før. (Dere erindrer sikkert diverse tester i slik sammenheng?)

Dette har også over tid  medført et stort bortfall av  sentrale bloggere.  Bloggere som har vært her i en årrekke, men som nå er borte.
Slike bortfall har også  alvorlige ringvirkninger.

For meg har det også hatt betydning at bildeformater, bade i innlasting og visning,  har blitt redusert, og at jeg idag må lage egen kopier av bilder som skal legges ut på VGB fordi originaler må reduseres for mye til å ha noen senere verdi.

Og så er det selve regelverket vi opererer under.  Et regelverk som tidvis praktiseres litt tilfeldig og gir “moderator” en slags ufeilbarlig “Gude-status”, til tross for at vi alle er mennsker og vet at feil forekommer.
Men feil fra “VG-moderator” innrømmes ikke  og -  rettes aldri opp!  Da blir klageretten ganske meningsløs.

Et lite teknisk problem som jeg nå har slitt med i en måned (og meldt av skriftlig ikke mindre enn 5 ganger) blir derfor den berømmelige “dråpen” som vipper pendelen i feil retning: 
Inntil videre gir jeg meg som blogger på VGB !

Bloggen blir riktignok liggende her,  og gamle innlegg /bilder kan fortsatt leses/beskues, men – det vil ikke skje noe her inne før ting fungerer som de skal. Og etter hva jeg skjønner på VGB, så kan det bli en god stund til.
Mitt siste varsel ble mottatt med nærmest et “skuldertrekk”, og strengt tatt hadde jeg vel ikke forventet stort annet.

En generell takk til samtlige for den tiden vi har hatt sammen her inne!
Noen av dere har jo blitt noe litt mer enn tilfeldige bloggere, og derfor minner jeg om at min e-postadresse ligger synlig i profilbildet på forsiden.

52 måneder, 1,2 mill pv., 49 000 kommentarer og 2000 innlegg  hører historien til !

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Igjen er SAS i alvorlig trøbbel! Og igjen vil man sende regningen til aksjonærene, dvs. de skandinaviske regjeringer. Det er ikke mer enn et knapt år siden at SAS fikk tilført ca 8 milliarder kroner i ny frisk egenkapital fra sine eiere. Norske skattebetalere bidro ved den anledning med rundt 800 millioner i frisk kapital. Nå er pengene borte!

En kjent økonom sa engang: “Man kan ikke fikse et pengeproblem med penger!”  Og kanskje lyder det litt uforklarlig for de fleste, men – påstanden inneholder en ubehagelig sannhet:  Når noen mangler penger, så er det som oftest et resultat av at man bruker mer penger enn hva man tjener!
Det gjelder hver enkelt av oss privat, det gjelder “offentlig virksomhet”, og det gjelder innen privat næringsliv – som SAS!

Selskapet har altså alt for høye driftskostnader sammenlignet med hva selskapet faktisk greier å tjene på sin virksomhet. Så lenge man ikke endrer forretningskonseptet vesentlig, vil ny kapital derfor bli spist opp i samme takt som før.  Det blir altså omtrent det samme som  “å drive en virksomhet for kreditorers regning”, hvilket  er forbudt i henhold til vår konkurslovgivning.

Den danske regjering har sagt “ja” til å gå inn med ny kapital, men Norge v/næringsminister Trond Giske har sagt “nei”.  Hva Sverige har sagt, vites ikke, men det ligger vel kanskje an til at Danmark og Sverige øker sine eierandeler og  innflytelse i et stadig svakere og konkursutsatt SAS?

Krise for Norge? Tja, både ja og nei.  SAS eier jo Widerøe som betjener vårt kortbanenett, og i den grad SAS ikke har kapital til å drifte et nett med moderat inntjening, så vil muligens en del mindre steder bli uten flyforbindelse inntil andre finner det fristende å ta over.
I mellomtiden har vi Norwegian…
Men så har vi jo også en “rødgrønn” regjering som har proklamert at “luftfart forurenser”?   Og det blir liksom ikke mindre forurensning av å legge avgifter på flytrafikk?  Det blir bare dårligere lønnsomhet, dårligere vedlikehold, dårligere rutenett og kanskje til og med økt ulykkesstatistikk.
Og siden det nå ikke går tog verken til Haugesund, Tromsø  eller Ålesund så er det kanskje like godt å investere i hest og kjerre først som sist?
(Bil skal vi jo ikke kjøre?)

http://e24.no/selskap/SAS-NOK/article3504149.ece

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Over de siste  5  år har jeg ved flere anledninger skrevet innlegg som omhandler den katolske kirkes “indre liv” , om man nå kan bruke det uttrykket om noe som andre ikke ville nøle med å karakterisere som “kriminell virksomhet”.
Men jeg ser det er behov for å skrive om det igjen.

Det har vært mange skandaler innen den katolske kirke opp gjennom årene og en til kan neppe skade. Den skal dog ikke forties!  Denne gangen er det altså den østerrikske kardinalen Hans Groër som beskyldes for systematisk å ha misbrukt av unge gutter over flere tiår.
Mins 22 elever på en katolsk eliteskole i Berlin ble tvunget til å kle av seg foran lærerne.  Deretter ble de pisket og i ettertid “klådd på” av sexhungrige prester med en åpenbart pedofil legning.  De ble også tvunget til å dusje sammen med prestene, for deretter å måtte “berøre” dem i dusjen!

En av elevene forteller at han under en klassetur ble presset til å dele seng med en av prestene som ville sjekke – rektalt – om han hadde feber!  Prestene som denne gang er avslørt, har tidligere tjenestegjort på en rekke andre skoler og etter alt og dømme har de også der forbrutt seg mot en rekke elever.  I kjølvannet av dagens avsløring har det dukket opp lignende saker i 3 andre tyske byer samt i Chile og Spania.

Men – siden slike pedofilisaker har en tendens til å dukke opp med jevne mellomrom innenfor det katolske kirkesamfunn, er det kanskje på tide å stille spørsmål om hva slags pedofile gamle griser som har funnet en oase innenfor den katolske kirke hvor de mer eller mindre uhemmet kan forlyste seg med uskyldige altergutter, korgutter og skolebarn?  Vi snakker stort sett om litt tilårskomne  eldre menn som forgir å være Guds representanter på vår jord, mens de i virkeligheten er “pedofile svin” som bruker den katolske kirke som sin egen godt skjermede “grisebinge”!

Hvorfor blir det ikke reagert, og det til tross for at mange saker faktisk har nådd offentlighetens lys?  Men nei, man kan jo ikke ha skandaler tilnyttet den katolske kirke?  Og derfor begrenser oppvasken seg til at paven ved enkelte anledninger løfter sin hånd og maner til anstendighet (Hva er nå det i katolsk sammenheng?), mens resten av sakskomplekset blir raskt og ubemerket sopt under tykke tepper og glemt.  Og hva med ofrene for misbruket?

“Jeg lider ennå”, sier et offer som tidligere ble misbrukt av prestene på det katolske Canisius-gymnaset. Idag er han 47 år!  Kan noen  forestille seg hvilket helvet denne mannen (og svært mange andre) har måttet gjennomlide?   Og hvor mange år ennå skal det gå; hvor mange nye menneskeskjebner skal ødelegges, før man innser at man innen den katolske kirke har et alvorlig problem som det må ryddes opp i?

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nja, nå har jo ikke den nye ordningen med sykemeldinger gått igjennom regjeringsbehandling ennå, men Stoltenberg er klar:  Alle bør i utgangspunktet “jobbe litt” nesten uansett hvor syk man er.  Det er alltid noe man kan gjøre, – som å slikke frimerker, koke kaffe eller lese e-post…

Og så plutselig kommer sjokkmeldingen om at Kronprinsesse Mette Marit er sykemeldt med “slitasje på nakkehvirvlene” ?  Da skal man visst iflg. det nye opplegget få en “delvis sykemelding”?  Helst etter svensk mønster, men noe sier meg at man vil ha spesielle regler for Konghuset? Og kanskje for Stortingsrepresentanter?

Det har også vært reist en del alvorlige innvendinger mot en sykelønnsordning som skissert fordi den velter en større del av kostnadene over på arbeidsgiver. Det er dermed en viss fare for at arbeidsgivere vil unnlate å ansette mennesker med en sykdomshistorikk, med høy alder, eller kvinner med risiko for graviditet.  Så får vi se om regjeringen lytter til advarsler, eller om de igjen velger å kjøre sitt eget løp?

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=597695

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597582

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597507

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det ser ikke ut til å ta noen ende?  Og forbundsledelsen for norsk vinteridrett lærer tilsynelatende aldri av sine feil.
Det gjør heller ikke flyselskapene, selv om de til vanlig tjener fett på nettopp  internasjonal idrett.

Hvor ofte har vi ikke lest at sentrale topputøvere står blodtrimmet på startstreken, men – utstyret mangler.  Ski, staver, skiskyttergeværer, støvler befinner seg på en eller annen ubetalt sightseeing-reise mellom europeiske hovedstader mens utøveren selv står klar til start – i en helt annen verdensdel!

Når man skal sende 150 idrettsutøvere/ledere  med utstyr til et internasjonalt stevne av stor betydning for nasjonen Norge, – hvor vanskelig kan det være å sende dem i et eget charter-fly og sørge for at all bagasje følger det samme flyet fra start til mål?  At man oppnår en 100%-garanti for at alt utstyr faktisk følger utøveren – også fra flyplassen til bestemmelsesstedet?  Det har vært for mange tilfeller av at løpere har måttet starte med reserve-utstyr eller lånt utstyr som ikke helt passer.  Slikt ødelegger motivasjon og medaljesjanser, og i enkelte tilfeller kunne man nesten like gjerne ha blitt hjemme!

Er man redd for at “idretts-Norge” skal bli utradert ved en flyulykke, så får man sende dem separat, men få en ordning hvor utøverens bagasje blir merket med en fargerik etikett som “VIP-bagasje” og flightnummer. En bagasje sosm er prioritert foran annen last!

I dette tilfellet står Bjørndalen i Vancouver og kunne kanskje tenkt seg noen treningsturer for å akklimatisere seg, men – geværene hans befinner seg tilsynelatende et eller annet sted i Amsterdam?  Jeg skulle gjerne ha skrevet noen ord om et helt spesielt flyselskap, men siden vi ikke vet hvilket selskap det gjelder, så får det bli et “knurr” i retning av dem som står for planlegging og gjennomføring av reiseopplegget til våre utøvere.

http://www.vg.no/sport/ski/artikkel.php?artid=597609

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er bare vel en uke til De  Olympiske Vinterleker i Vancouver starter og en idrettsinteressert verden samler seg på tribunder og foran TV-apparater over hele kloden for å se sunn ungdom i fredelig kappestrid om olympisk gull, ære og heder! Så er det det vi får se?

Antagelig ikke!  De siste års olypiader har vært skjemmet av stadig mer oppfinnsom bruk av forskjellige dopingmidler og “bloddoping” som skjules av stadig mer avanserte medikamenter som er ute av kroppen etter bare timer. FIS og WADA kjemper en evigvarende kamp for å kunne være i forkant foran hvert større arrangement, bare for å konstatere at det alltid er noen som ligger enda lengre fremme og tar i bruk medikamenter som ennå ikke har kommet på dopinglistene eller nye medikamenter skjult av andre stoffer som gjør oppdagelse nesten umulig.

Innenfor vinteridrettene er det enkelte nasjoner som ser ut til å blåse en lang marsj i såvel regelverk som etikk om man bare kan sikre seg en medalje og høre sin nasjonalsang spilt.  Offisielt sier man at man er imot doping, men bak kulissene avsløres hvert år en systematisk bruk av EPO og andre dopingmidler.

Så hvem er disse “doping-nasjonene” som har så elendige idrettsutøvere at de er nødt til å dope seg for å kunne hevde seg i idrettslig sammenheng?

Finnland: Vi kan begynne med Finnland, siden det er et land som tilhører Norden, og som  vi kanskje assosierer oss med når det kommer til skisport: En rekke kjente ski-navn med høy anseelse, -  inntil de plutselig ble avslørt som sjofle juksemakere: Kaisa Varis,  Virpi Kuitunen, Milla Jauho,  Janne Immonen,  Harri Kirvisniemi, Jari Isomätsä og Mika Myllylä

Det hører med at nøkkelpersoner innenfor det finske lege- og leder/trener-apparatet er utesteng fra idrett på livstid!

Russland: Det står ikke særlig mye bedre til i Russland !  Heller verre!  VI husker vel alle utblåsningene fra den russiske lederen Thikonov. Her var det sannelig ikke mye anger å spore og enhver beskyldning ble avvist. Selv etter at det forelå uomtvistelig dokumentasjon på doping! I Russland finner vi kjente utøvere som altså ikke greier å hevde seg internasjonalt uten bruk av dopingmidler:

Jekaterina Jourijeva, Albina Akhatova, Dmitri Jarosjenko, Veronika Timofejeva, Andrej Prokunin, Natalja Metvejeva, - alle skiskyttere som misbrukte Cera (EPO). Og det står ikke særlig mye bedre til blant russiske langrennsløpere: Olga Danilova, Alena Sidko, Nina Rysina, Jevgenij Dementjev, Julija Tsjepalova, Larissa Lazutina, Nina Gavriljuk, og Olga V. Medvedtseva (Tidl. Olga Pyleva)
Det hjelper tilsynelatende ikke at Russland flere ganger har fått klare advarsler fra FIS om at man, hvis ting ikke nå blir tatt alvorlig, vil sette i verk tiltak rettet mot det russiske forbundet. For ingen skal fortelle meg at et slikt systematisk dopingmisbruk kunne finne sted uten godkjennelse fra forbund og ledere!  Og derfor er det dessverre mer enn tvilsomt at vi vil se “rene” utøvere fra Russland.

Østerrike: Østerrike har vært i fokus grunnet mistanker om omfattende bruk av bloddoping!  Gjentagende ganger har man funnet blodposer og kanyler på rom som har vært benyttet av utøvere fra Østerrike og enkelte ganger har man også oppnådd fellende bevis. (Perner, Rottmann og i en del tilfeller innenfor sykkelsporten)

Fra Østerrikes side har det vært fremsatt beskyldninger mot praktisk talt hele det tyske skiskytter-miljøet (8 personer! ), navn som vi ville ha kjent igjen momentant, men siden det ikke foreligger noen offisiell dokumentasjon/avsløring (kun beskyldninger fra en nasjon som Østerrike), så gjengir jeg ingen navn her.  Det er likevel på sin plass å minne om navn som  Johann Mûhlegg (nå Spania), Andrus Veerpalu (Estland) og mange andre som har fått alvorlig mistanke heftet ved sine navn.

Nettopp nå hørte vi at finnen Mika Myllylä har fått tilsagn om å jobbe som “teknisk delegert”  i Vancouver-OL.  Det hersker ingen tvil om hans faglige kvalifikasjoner innen vinteridrett, men – der er heller ingen tvil om at han kan sin ABC hva angår doping – og da særlig EPO. Så kan man undres i hvilken grad han som “teknisk delegert” kommer i befatning med doping-kontroll av utøvere og hvordan han vil reagere dersom en potensiell konflikt gjelder en finsk utøver?  Skal man innrømme Mika Myllylä tillit fordi han er i en personlig livskrise?

For når vi nå benker oss for årets idrettsarrangement, så er det “ren” idrettsungdom i fredelig kappestrid vi vil se. Ikke en nasjonskamp i hvem som har kommet lengst innenfor utvikling av dopingmidler!   Og derfor håper jeg på en mest mulig effektiv og særdeles omfattende dopingkontroll av utøverne med obligatorisk testing av alle utøvere på medalje/poeng-plass.

http://www.vg.no/sport/ski/langrenn/artikkel.php?artid=597510

Det russiske sprintlandslaget trekker seg plutselig fra Sprinten i Canmore:

Kan det muligens være litt for tidlig til at evt. dopingmidler har forsvunnet?

http://www.vg.no/sport/ski/langrenn/artikkel.php?artid=597908

http://www.vg.no/sport/artikkel.php?artid=581447

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kalmar er stedet i Sverige som  du absolutt bør holde deg laaangt unna!  For her har Politiet fått et helt nytt lønnssystem!

Det går i korthet ut på en innføring av  “resultatorientert lønn”:  Jo flere bøter en politimann skriver ut og jo flere promillekontroller han gjennomfører, jo høyere lønn får han!  Jeg kan ikke se at “oppklaringsprosent” vil påvirke lønnen, men kanskje…

Men det er vel en viss fare for at du må “blåse” mange ganger på vei gjenom Kalmar?  Og antagelig skal man ikke gjøre mange avvik fra trafikkregler eller hastighetsbegrensning før det blir svindyrt!  For ikke å nevne alle andre lover og bestemmelser, lite påaktet, som plutselig vil kunne gi grunnlag for en liten “lønnsforhøyelse”…

Kanskje vi burde innføre noe lignende på NSB her i Norge?  Jo flere tog som kan kjøres på rute,  jo høyere lønn?  Eller skal vi innføre det motsatte system: Jo flere tog som ikke kjøres etter rute,  jo mindre lønn ?

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det skjer mye rart i norsk politikk om dagen!  Og gradvis siger offentlighetens lys inn over Skah-saken fra Marokko, hvor det man virke som  utenriksminister  Gahr Støre, så vel som tidligere forsvarsminister Strøm-Erichsen, kan ha flere svin på skogen enn en middel svinebonde?

Midt oppi det hele velger Inger Lise Hansen, ung nestleder i Krf, å tone flagg.  Det viser seg at den unge dame nå fremstår som en skikkelig “Trojansk hest” innen Krf?  For ikke bare går hun i bresjen for en mer  kritisk anti- Israel-holdning i Palestina-spørsmålet, men hun vil også tillate borgerlig ekteskap blant homofile!  Snakk om å “banne i kjerka”?!

Men hun stopper ikke der: I tillegg vil hun ha polutsalg i hver eneste av landets kommuner, og vil oppløse bestemmelsen om at de som skal utvelges til ledende stillinger innenfor Den Norske Kirke må bekjenne seg til den kristne tro!

Dette har fått de konservative fløyene i Krf til å reise seg i protest, og frontene mellom de konservative og de liberale elementene innen Krf har plutselig blitt svært tydelige.  Man kan spørre seg hvordan Høybråten ser på dette?  Fra før var samarbeidsklimaet mellom han og den fremadstormende unge nestleder langt fra det beste.

En splittelse av Krf (som den som engang fant sted i Venstre) vil neppe tjene partiet. Det kan fort ende meg at begge fraksjoner havner under sperregrensen og faller helt ut av Stortinget.  Og blir det ingen direkte splittelse, så vil det kunne komme en kraftig avskalling fra Krf til andre partier, hvilket vil kunne ha tilnærmet samme effekt.  Allerede idag ses jo Krf som “et parti for spesielt interesserte” og sperregrensen har tidvis vært ubehagelig nær, derfor kan det godt hende at årsmøtet vil komme på tanken å skifte ut Høybråten som leder?  Uansett blir det dyptgående uro i partiet, og “uro” er det Krf trenger minst i dagens politikk.

Ja, se der. Det tok ikke lenge før jeg fikk rett:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=583718

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis du har dårlig hjerte eller at du på annen måte – rent medisinsk – ikke tåler påkjeninger, bør du kanskje ikke lese videre…

Men saken er altså at NSB etter vinterens togkaos med innstillinger, forsinkelser og tekniske feil, og etter påtrykk fra EU, har gått i tenkeboksen for å vurdere hva slags kompensasjon togpendlere bør ha krav på ved visse typer forsinkelse.
Og konklusjonen?  Jo, hvis et av NSB’s tog skulle bli fra 60 – 120 minutter forsinket så mener NSB at en togpendler nok har krav på en kompensasjon:  Kr 8,33  !!!
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke forekommer kommafeil eller bortfall av desimaler  i dette innlegget!

Nå har NSB innsett at det nok kan forekomme at tog er mer forsinket enn 2 timer (hvilket er beklagelig) og da stiger den foreslåtte kompensasjon til hele Kr 12,66
(Ja, du leser fortsatt riktig og det er ikke noe galt med synet ditt!)

Så hva slags timebetaling tror NSB togpendlere har på jobben?   4 kroner?!   Men det er et faktum at selv en pensjonist i Norge (2010) nok har en utregnet “timelønn” tilsvarende kr 90/time.  Ser vi på “gjennomsnittlig industriarbeiderlønn” er timesatsen  rundt Kr 140,- Vi snakker altså om en timesats ca 35 ganger høyere enn den NSB tilsynelatende legger til grunn?

Følgelig burde erstatningen for en times forsinkelse være 35x NSB’s forslag -  minst kr 300,- og det dobbelte ved 120 minutter!
Noe godt kommer det jo ut av slike forslag: Vi kunne f.eks. fastsette timesatsen innenfor NSB’s ledelse til kr 4/time ?  Målt etter kvaliteten på det arbeid de leverer, er de neppe verdt mer!  Og  kanskje kan man med slik timelønn oppnå en naturlig avgang (uten sluttpakker) ?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=591334

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=591433

Undrenes tid er ikke forbi!  Plutselig gjorde NSB helomvending og tilbød 50% refusjon på billetter der toget var mer enn 30 minutter forsinket!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=583754

Fornøyd?  Åh, jeg vet vel ikke…
Dette skal gjelde for “kortbanenettet” (og det er jo der de fleste pendlerne befinner seg sånn til daglig) men – la oss nå for eksperimentets skyld si at enveisbillett koster sånn rundt 75 kroner?  Da kan man altså søke om å få refundert Kr 37,50
Og siden historikken viser at det er svært mange tog som er forsinket, – faktisk flere enn de som er i rute, så går jeg ut fra at det vil bli maaange søknader og en tilsvarende laaang behandlingstid?  I mellomtiden vil det bli sendt flere søknader og kanskje et ikke ubetydelig antall purringer…?

Så hvor mange vil ta bryderiet med å sende slike søknader?  Blir det ikke likevel mye lettere å ta bilen?  I tillegg må man ta i betraktning at de fleste pendlere som trafikkerer NSB regelmessig, vil være i besittelse av et månedskort som i utgangspunktet gir en rabatt. Dermed blir det enda mindre å spare.  Og enda mer fristende å satse på bilen…

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siden VGB tilsynelatende ikke greier å få orden på dette med godkjennelse av kommentarer, har jeg blitt tvunget til å velge en ny kombinasjon på mitt dashboard:

Man kan kun avgi kommentar dersom man er innlogget (hvilket dessverre foreløpig ekskluderer lesere utenfor VGB), men er man registrert VGB-blogger så blir  nå alle kommentarer automatisk godkjent! (Slik skal det i alle fall fungere!)

Så skulle jeg gjerne ha åpnet for at lesere utenfra også kunne kommentere, etter å ha  registrert seg (avgitt navn og e-post) og evt. fått sin kommentar godkjent, men det ser foreløpig ikke ut til å være mulig uten at aboslutt alle kommentarer må igjennom en godkjennelse før publisering.

So be it!

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende