Nå er jeg drittlei . . .

Tenk om jeg kunne sette meg på første fly til Spania. Og bli mottatt på flyplassen i Spania av representanter for landets myndigheter, anvist en egen leilighet – uten husleie – og med gratis mat i en felles kantine.

Myndighetene vil være absolutt sikre på at jeg trives best mulig og har utpekt en egen representant for å ivareta mine interesser og bistå i enhver dialog med myndighetene.

Kommer jeg i klammeri med lovverket, så kjenner min lokale "mr fix it" en anerkjent advokat som gratis representerer meg og min sak. Og etter et år eller to får jeg et tilbud:

Nå som du har vært vår gjest i snart to år synes vi du skal reise hjem. For å gjøre det lettere for deg, vil vi betale flybilletten og dessuten gi deg Kr 25 000,- i lommepenger slik at du ikke står helt på bar bakke når du kommer hjem.

Utopi? Nei, hvorfor det?  Det foregår jo her hjemme i Norge hver eneste dag. Egentlig burde jeg jo bare erklære meg som politisk flyktning ved ankomst spansk flyplass? Eller er det bare her i Norge vi praktiserer denne form for nestekjærlighet?

Vil det bli annerledes nå som vi ikke lenger har en prest som statsminister? Neppe!  Nå har vi partier i regjering som ivrer for fri innvandring. Selv med den sittende regjerings fortsatte politikk på dette området ville Oslo bystyre kunne hatt flertall av innvandrere innen 15 år. Nå vil det sannsynligvis gå fortere!

Jeg lurer på om noen våkner de dagen et slikt flertall begynner å endre regelverket til å gi fordeler til innvandrere på bekostning av etniske nordmenn?  Da er det kanskje litt i seneste laget . . .

Argus-37

Tips oss hvis dette innlegget er upassende