I Norge har vi et lovverk som skal beskytte våre barn mot utidig reklame og kjøpepress!
Hvordan fungerer så dette lovverket? Det burde være i alles interesse (kanskje unntatt handelsnæringen) å se litt nærmere på dette nå foran en julehandel som ventes å overstige alle prognoser . . .
I dagligvarehandelen finner vi drops, sjokolade og annen "smågodt" strategisk plassert ved kassene der mor og far faktisk må stoppe litt fordi det erfaringsmessig er kø foran kassene. Resultatet lar ikke vente på seg: "Mamma kan vi kjøpe en sånn?" Eller mer direkte,- et vræl som får tåkelurer til å høres ut som fiolinmusikk dersom juniors ønsker ikke imøtekommes omgående.
Andre steder i forretningen finner vi små søte kjeks pakket i en emballasje med figurer som ungene kjenner igjen fra sin TV-titting og da selvsagt plassert i knehøyde slik at ungene ikke kan unngå å oppdage dem.
I andre hyller finner vi toiletsepe i form av populære TV-figurer som "spiderman" eller "Alice" osv. Det er ikke grenser for hvor oppfinnsom handelsnæringen er for å fange vårre barns oppmerksomhet.
Så hvor er det blitt av denne loven? For ikke å snakke om "lovens intensjon" og det å væren våre barn mot utidig reklamepåvirkning? Og hvilken konsekvens har det for et forretning og/eller produsent å bryte med denne loven?
Absolutt ingen!




