En av mine "blogger-kolleger" spurt om jeg kunne skrive noen ord om ungdoms vanskeligheter med å etablere seg i dagens boligmarked. Et relevant spørsmål.
Før jeg begynner å grave meg ned i denne materien, vil jeg gjerne høre fra ungdom som har gjort seg praktiske erfaringer, som har "møtt veggen", som søker etter måter å finansiere sin første bolig osv. Slik at jeg får en relevant problemstilling basert på dagens faktiske forhold.
Når jeg så får et best mulig inntrykk av hvor skoen trykker, vil jeg ta kontakt med fagkompetanse innen såvel bygg/anlegg som bank/finansiering for å lufte synspunkter og ideer som jeg så til slutt vil sammenfatte i en "blogg" om dette emnet.
Takknemmlig for innspill!
13 kommentarer In " ER DU I VANSKELIGHETER ? "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
november 13th 2005 at 22:15
Problemet er litt det at man kanskje skal studere og , gjerne i 5 + år og å få noe annet enn lån til en 2-roms leillighet (som vil ta 25 år å betale ned) er ganske vansklig. Og man må helt være to for at det skal gå opp..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 13th 2005 at 22:42
# 1 – ?
Takker for innspill. Du gir ikke navn eller brukernavn, noe som gjør det litt vanskelig for meg å passe på at du får konklusjonen når den kommer, men da får du vel bare stikke innom denne bloggen med jevne mellomrom da?
Som en rent foreløpig kommentar så er det sikkert mange som vil misunne deg å kunne finansiere en 2-roms i dagens marked, men man må jo lære å krype før man kan gå?
Som et “kryp-inn” i en studiesituajon bør jo dette greie seg (for å holde kostnader nede), men blir man 2 (eller kanskje til og med 3 ) så blir jo situasjonen en annen. Men da er også lånekapasiteten vesentlig endret.
Jeg kommer som sagt tilbake til saken når jeg har nok informasjoner.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 13th 2005 at 23:36
Hei argus!
Intressant tema du tar opp her.
Jeg har selv vært intressert i å anskaffe egen bolig sammen med min kjære. Og har derfor undersøkt litt.
Jeg har funnet ut at et lån på mer enn 1,3 mil. vil ikke være aktuelt siden vi begge studerer + at renteoppgang gjør det hele risikabelt.
For det får man kanskje en 2-roms på under 40m2 i Oslo(utenfor,østkanten)
Man er låst til leilligheten i ca.5 år(med 25 års binding) før man kan selge uten tap, en løsning er å leie den ut da man flytter så den betaler seg ned selv (en liten ekstra inntekt om man er heldig og boligene betaler seg selv).
Så må man ha kapital og muligens sikkerhet, kanskje kan foreldre stille opp her og stille bolig(ca.200 000) til sikkerhet, man stoler vel på sine barn såpass?
Kan også anbefale deg å gå innom nordea.no der har de en sånn låne kalkulator som du kan bruke aktivt:)
Hele prosessen er ikke så vansklig, planlegging og kunnskap om hva man gjør er nok viktigst. Man vil uansett tjene på å betale ned noe enn å bare betale til noen andre.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 15th 2005 at 11:02
Kanskje jeg beskriver et litt worst-case-senario. men jeg vet om mange som opplever akkurat dette
Man er gjerne student i 5+ år. Og de fleste har da kanskje 2-300 000,- i studielån, og er kanskje i en alder av 25-30 ved ferdige studier.
Første tiden etter endt studie kan også være vanskelige mhp og få seg en fast og relevant jobb de første årene, og har man da studielånet å betale på sammen med alle andre faste utgifter.
Uten fast jobb og med høyt studielån, og kanskje også dårlig med egenkapital, og kanskje enda værre uten foreldre eller familie som kan stille opp som kauksjonister, så er det veldig vanskelig å få banken med på å gi lån på rundt 1-1,5 mill.
Når jeg tenker tilbake på min studietid, og første år i arbeidslivet, så ville jeg foretrukket banker som hadde et program med meget tett og fleksibel og nær oppfølging i en periode i livet der man er i studier, akkurat er ferdig med studier og de første årene etter studiene.
Grunnen er nettopp at i disse årene kan ting svinge fort, og inntektene er ikke alltid like stabile.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 15th 2005 at 11:18
# 3 -Hollobollo
Ja der ser du. Tilstandene må ha forandret seg dramatisk i de senere år. Det er ikke mer enn ca 2-3 år siden at jeg solgte en blokkleilighet på 83 kvm i Oslo for mye mindre enn hva du stipulerer.
Jeg skal som sagt bruke litt tid på å lete opp muligheter, vel å merke, hvis interessen synes å være til stede. Så langt har det ikke vært for mange innspill, men vi får vel se . . .
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 15th 2005 at 11:45
# – ISO 1974
Det du beskriver kan nok være et “worst-scenario”, men ikke desto mindre noe som nok fortoner seg ganske kjent for de fleste.
Jeg har lagt ditt innlegg sammen med de øvrige og dersom interessen er stor nok, dvs. at det kommer nok innlegg som gir grunnlag for samtaler med banker, entreprenører etc. så kommer jeg tilbake på dette.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 15th 2005 at 12:40
Ja, er noe kunstig høyt over eiendomsprisene i Oslo for tiden..
2-3 år siden? kan virke som om prisene bare stiger og stiger, er redd for dette kunstige lave rentenivået og høye boligpriser snart må takke for seg.
En bekjent kjøpte 2-roms leillighet på torshov for 1,7 mil.Og da kommer jo felles utgiftene i tilegg.
Undersøkte litt hjemme hvor jeg kommer fra Florø, 400 000 for en stor 2-roms. Null felles utgifter. Virklig synd det ikke er universitet der:)
Og for 1,7 mil så får du vel en villa vil eg tro.
Håper du gjør litt undersøkelser Argus, trur mange har intresse av å lese om dette, selv om de ikke viser intresse nå.
Er for mange som betaler dyr leie for å bu når de samme pengene kunne blitt brukt til å nedbetale noe eget.
Men er mye individuele skjebner ute å går i boligmarkedet.
Men kanskje kan du ta for deg flere kategorier?
For.eks
-Stude
nter som skal etablere seg før/og etter
-Yrkesutdanna som skal etablere seg
-Barnefamilier i begge de to kategoriene ovenfor.
Nok engang, flott at du tar opp dette. Håper du står på og gjør gode undersøkelser slik at man kan få høre fra andre enn økonomene i finansavisene:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 15th 2005 at 12:55
Et lite problem mange unge har med å etablerte seg på boligmarked enten som eier eller leietager er at stipend og lån har stått stille de siste 5 (eller flere kanskje?) årene og ikke fulgt konsumindeksen. Er jo ikke akkurat det vikigste aspektet, men kanskje verdt å nevne i en bisetning om du lager en sak av dette?
Forøvrig et veldig godt initiativ dette.
Om du ender opp med å bruke god tid på en slik artikkel vil jeg anbefale deg å sende deg til universitetsavisene i tillegg til å publisere det her.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 15th 2005 at 16:27
8 – Cildra
Kanskje ikke det størtste problemet, men verd å ta med i vurderingen. (Lagt i bunken)
Siden sist jeg tenkte litt på dette, så har jeg fått en ide. Er ikke sikker på om den holder rent juridisk, men det er vel studenter der ute som studerer til juridicum? Så her er scenariet:
Mamma og pappa sitter i en til dels nedbetalt bolig med markedsverdi 2 – 3 millioner kroner.
Avkommet sliter med studiegjeld og bor trangt et eller annet sted hjemmefra.
La oss tenke oss at pappa tar opp et lån på f.eks. 800 000 med sikkerhet i bolig – alt etter tiltro til avkommet.
Junior tar opp et lån, litt i underkant av hva han kan betjene (slik at han/hun har en sikkerhetsmargin får dårlige tider)
Ny bolig kjøpes på studiested av et aksjeselskap hvor pappa og avkommet deler aksjene på en hensiktsmessig måte.
Pappa og avkommet blir enig om hvor meget en slik finansiering skal koste junior og aksjeselskapet betaler renter på lånet og velikehold av huset. Junior betaler en symbolsk leie tilnærmet lik vedlikeholdskostnader. Dermed ingen inntektsskatt på selskapet.
Gradvis kan pappa overføre/selge aksjer fra sin portefølje til junior, men ikke i et slikt omfang at det kan sies å være forskudd på arv.
Over tid vil junior eie en stadig større andel av husværet. Etter endt studietid løser junior ut pappa (papirtransaksjon ) og selger huset til markedsspris med 6 års prisstigning. Betaler pappa tilbake lånesum og har en meget god startkapital som sammen med nytt lån vil gi innpass på boligmarkedet der hvor han evt. kan få fast jobb.
Hvis man samtidig er litt selektiv når man kjøper “studiebolig” og bevisst kjøper noe som er litt nedslitt, så får man en gunstigere pris. Og samtidig kan man gjennom hobbyarbeide på fritid sørge for at boligen bringes op til topp standard med tilhørende gevinst som på salgstidspunkt vil være skattefri?!
Hei, jurister in spe, er jeg på rett spor eller på jordet?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 16th 2005 at 01:17
Joda, greie tanker dette. Men skal det være slik at man må stifte et aksjeselskap for å bo? Eller spekulere i aksjer?
Nei, dette blir feil etter min mening. Jeg f.eks har ingen mulighet til å finansiere eller delfinansiere mine avkoms første bopel.
Dette er etter min mening politisk styrt, og politisk løsbart.
Man trenger bare å innføre en sosial boligpolitikk, med mulighet for selvbygging etc. Samtidig kan rammene økes i husbanken, og antall små boliger kan økes.
Men samtidig er det vel også slik at foreldre har en mulighet til å redusere sin levestandard og slik sett “sponse” podene ved at poden f.eks betaler leiligheten, men bor i huset!
Det er vel også noe med at alle skal ha mulighet til å etablere seg uansett status. Og da må det reguleringer, småhus, finansiering inn. Det kan ikke være slik at mors og fars lommebok skal avgjøre om man kan etablere seg.
Konklusjonen (foreløpig) er etter min mening å endre systemet, ikke å løse det på en juridisk, spissfindig måte.
Og til slutt. Billige utleieboliger med spareavtale tror jeg er en vei å gå. Evt. med maks botid på f.eks. 8-10 år.
Alternativet til slutt er campingvogn, som faktisk holder høyere standard enn det foreldre og besteforeldre vokste opp under.
Skal følge debatten videre!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 16th 2005 at 09:49
# 10 – Poetix
Takker for respons. Selvsagt er jeg inneforstått med at “pappas lommebok” ikke alltid vil tillate sponsing av juniors nye bolig. Mitt notat, som du i denne anledning refererer til, var ment som et innspill i farten og da til de familier hvor denne forutsetning er til stede.
Det er ikke meningen at noen skal “spekulere i aksjer” som du uttrykker det. Det aksjeselskapet jeg snakker om er en “far/sønn-bedrift” hvor aksjekapital utgjøres av innkjøpt bolig.
Ved en gradvis overføring av aksjer fra far til sønn, vil sønn være ene-eier i salgsøyeblikket og siden han jo har bodd i huset hele studietiden, vil salgsgevinst ikke bli skattlagt. Nå kan han gjøre opp med pappa og bruke overskuddet i sin videre jakt på bolig.
Ellers er jeg helt enig med deg. De frie markedskrefter har drevet prisene til himmels og det synes klart at ungdom med skyhøye studielån vil ha vanskeligheter dersom de i tillegg skal finansiere sin egen bolig.
Jeg vet at banker/entreprenører har forsøkt å starte “boligspareprosjekter” for ungdom, men med varierende hell og tilslutning. Skal jeg være helt ærlig så tror jeg ikke tidsfaktoren i disse prosjektene er god nok for “utålmodig ungdom”. De er i en situasjon hvor de trenger bolig nå, og ikke om 10 år når de har spart nok. Så kan man hevde at ungdom burde vært seg sitt ansvar bevisst og startet med sparing på et tidligere tidspunkt, men – ungdom under 15 tjener jo ikke særlig med penger. Og med 10 års sparetid, kan de ikke forvente noen “studiebolig” før de er 25 år? Det er 5 år for sent!
Jeg sitter igjen med en annen skisse som med myndighetenes støtte burde være gjennomførbar:
Jeg ser for meg et slags “kollektiv” med et sentralt rommelig kjøkken med kapasitet til 4 studenter. I tilknytning til denne et slags felles oppholdrom / TV-stue. En korridor og
4 små leiligheter på rundt 45 kvm inneholdende
2 soverom med plass for inntil 3 mennesker, et funksjonelt bad (6 kvm) og et kombinert stue/studierom på ca 20 kvm.
Her burde studenter kunne leie en gunstig leilighet, evt. med garanti fra Staten, i 5 år maksimalt og med adgang til å søke forlengelse med inntil 2 år.
Bygger man rimelig og effektivt, ikke noe ekstraordinært fancy, burde det etter mitt skjønn være mulig å flytte inn mot depositum på ca Kr 200 000,-
Kommune/byggherre har forkjøpsrett ved utflytting. Dette blir altså intet spekulasjonsobjekt, men kun et student-kollektiv som vil kunne gi tak over hodet i en studietid.
Det er et åpent spørsmål hvem som skal være byggherre i et slikt prosjekt, men jeg ser det som fornuftig at det stedlige universitet/høyskole i samarbeid med vedkommende kommune, evt. med statstilskudd ville være en naturlig byggherre?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 16th 2005 at 10:44
Argus – du skrev:
Jeg ser for meg et slags “kollektiv” med et sentralt rommelig kjøkken med kapasitet til 4 studenter. I tilknytning til denne et slags felles oppholdrom / TV-stue. En korridor og
4 små leiligheter på rundt 45 kvm inneholdende
2 soverom med plass for inntil 3 mennesker, et funksjonelt bad (6 kvm) og et kombinert stue/studierom på ca 20 kvmJeg ser for meg et slags “kollektiv” med et sentralt rommelig kjøkken med kapasitet til 4 studenter. I tilknytning til denne et slags felles oppholdrom / TV-stue. En korridor og
4 små leiligheter på rundt 45 kvm inneholdende
2 soverom med plass for inntil 3 mennesker, et funksjonelt bad (6 kvm) og et kombinert stue/studierom på ca 20 kvm
Dette finnest allerede:
http://www.student.no...
Gå innpå boliger der så kommer det opp
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 16th 2005 at 14:05
# 12 – Hollobollo
Men så gøy! Det tyder jo på at jeg i det minste tenker i riktig retning da? Vet du hva slike småleiligheter koster da?
Tenk om en entreprenør greide å konstruere en slik leilighet som kunne deles i 2 deler for trailer-transport og at selve basis-sjelettet for å kopple opp slik leilighet fantes standardisert på flere steder rundt om?
Det ville jo kanskje bli biligere å ta med seg bolig til nytt studiested enn å selge/kjøpe og særlig så lenge det ikke var nok slike leiligheter på markedet. Det blir nesten som å sammenligne med de aller største husvognene, bare at denne enheten er litt større.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende