Døden er et alvorlig fenomen. Når noen rammes av "død" betyr det kort og godt at alt er slutt! Ingen penger, ingen familie, ingen jobb, ingen vilje, tanker eller intensjoner. Kun en granittblokk med noen ord og et gradvis svinnende minne. Menneskets hukommelse er kort, Til tider veldig kort!SLUTT !!!
Derfor er det påtvingende viktig for de aller fleste av oss å holde seg i livet også dersom vi rammes av sykdom, forbigående eller kronisk. Det er her vårt helsevesen og legene kommer inn i bildet.
I Norge er det Staten som har ansvaret for helsetjenesten, herunder drift av hospitaler, legevakt, abulansetjenester etc.
Og så til dagens aviser -
Her kan vi lese om en lege som har forlatt en pasient i en alvorlig tilstand. Så alvorlig at vedkommende pasient faktisk døde i løpet av få timer etter legebesøk; – et legenesøk som hadde resultert i at pasienten fikk en Paracet-tablett, men ellers ingen oppfølging. Så alvorlig ble tilfellet bedømt at man åpnet tilsynssak mot legen. Myndighetene konkluderte med at legens behandling var "overfladisk og uforsvarlig". Således burde vel tiltale blitt tatt ut mot vedkommende lege? Å nei,- mannen beholdt sin autorisasjon som lege, fortsatte sin tjeneste ved legevakten og – figurerte som en 100% ansvarlig og profesjonell lege ovenfor de av oss som hadde den tvilsomme fornøyelse av å bli behandlet av vedkommende.
Så skjer det igjen! Samme lege og – det ender med dødsfall også denne gang. denne gangen blir det ilagt suspensjon mens reist ny tilsynssak behandles. Det gjenstår å se hva konklusjonen blir denne gangen, men jeg vil reise noen sentrale spørsmål:
Hvor mange tabber, med dødlig utgang, skal en lege kunne gjøre uten at det får konsekvenser for hans fortsatte praksis som lege innenfor norsk helsevesen?
Er en slik lege juridisk ansvarlig for sin behandlingssvikt, og kan han/hun i tilfelle saksøkes av avdødes pårørende?
Bør helsetilsynet ved sin leder ( i hvert enkelt granskningstilfelle) gjøres juridisk ansvarlig for de konsekvenser det medfører å slippe en tvilsom lege løs på samfunnet igjen?
Mitt siste spørsmå bør også ha relevans i de tilfeller psykiatriske pasienter som utskrives fra behandlings-institusjoner begår skadeverk, personangrep og i siste instans – mord !
Hva synes leserne? Bør vi ha en revidert og langt strengere helselovgivning med et definert ansvar rettet mot de som har ansvaret for ledelse og drift?
14 kommentarer In " IMORGEN KAN DU DØ ! "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
november 19th 2005 at 12:34
Hadde bare lyst til å si at jeg setter stor pris på bloggen din:-) Mye, mye god lesing. Forresten; digger den siste kommentaren du har gitt!
Kommer tilbake for å lese mer:-)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 19th 2005 at 12:49
Meget bra innlegg Argus!
Det er ikke så mye å kommentere for meg her, bortsett fra at jeg nok en gang kan ramse opp hva jeg syns om systemet og dets undersystemer, men det gidder jeg ikke nå.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 19th 2005 at 14:53
# 2 – Hawkie
Nei, det er greit nok selv om jeg vel egentlig forventet at de fleste (du inkludert) ville hatt synspunkter på vårt helsevesen og dets kontrollrutiner?
I lengden så kan vi jo ikke ha et system hvor f.eks. psykitariske pasienter stikker brødkniv i ryggen på intetanende buspassasjerer og ingen,- absolutt ingen, holdes ansvarlig? Eller synes du det er OK ? Hvordan tror du avdødes familie ser på slikt?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 19th 2005 at 14:56
# 1 – Alexandra
Velkommen til min lille blogg. Du er vel “førstegangsbesøkende” og jeg setter stor pris på at du synes innholdet er lesverdig. Da er jeg vel på et noenlunde riktig spor.
Ønsker deg velkommen tilbake når du får tid.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 19th 2005 at 15:07
Nei det syns jeg virkelig ikke at er greit.
Jeg syns hele helse og omsorgsvesenet er patetisk dårlig. Psykiatrien stinker og bruker metoder, som jeg personelig mener kun gjør mennesker sykere. Det er sikkert mange som har utbytte av den stakkarslige hjelpen de blir tilbud, men jevnt over mener jeg det er helt “ræva”.
Jeg har mange meninger om helsevesenet, men jeg mener jo at hele statssystemet bør reformeres, så jeg tror ikke noe bli bra nok med den måten ting styres på i dag.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 19th 2005 at 15:53
# 5 – Hawkie
Godt å høre. Vårt helsevesen bør angå hver enkelt av oss og i økende grad etterhvert som vi blir eldre og mer avhengig av det helsevesenet som politikerne til enhver tid anser nødvendig.
Og her er vi ved et springende punkt igjen:
den sittende regjering har nylig mottatt kritikk fordi gjennomsnittsalderen er for lav. Hvordan kan vi forvente at personer med en gjennomsnittsalder på 42 kan se alle konsekvenser av å bli “gammel” i Norge og tilpasse helsevesenet til et forsvarlig nivå?
Vi husker jo alle hvor “usårlige” vi var mellom 20 og 40 år? Verdensmestere i alt og hvor intet kunne vederfares oss. Historien viser at vi tok feil i våre antagelser. Ikke bare ble vi eldre, men jammen ble vi ikke sjuke også! Noen fikk til og med kroniske sykdommer og ble avhengig av ukentilge dialyser ogsprøyter m.m.
Så hvordan kan vi sitte stille og se på at f.eks. ambulansetjenester bygges ned? At det kan ta 2-3 timer før en ambulanse innfinner seg når du ligger og vrir deg i åndenød eller at du har fått et begynnende infarkt. jeg skal love deg at den panikken som langsomt griper tak i hjerterøttene dine (i en slik situasjon) ikke har noen positiv innvirken på infarktet!
Heldigvis hører jeg til de som har god hele i alderdommen. I alle fall så langt! Men jeg fikk jo et forvarsel for et år siden da en eller annen influensa fikk tak og hvor feber på 41 rev i kroppen. Å få tak i en lege var nesten umulig og da man endelig kom frem til sykehuset så fikk man beskjed at “alle ambulanser var ute” og – hvis du vil at noen skal se på deg så får du ta bilen eller bestille en drosje!
Det er realitetene bak det politikerne liker å kalle “verdens beste helsevesen”.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 20th 2005 at 00:06
Hei igjen. Som vanlig et godt innlegg med mye fornuft. Men, kan jeg utfordre tanken din litt? Er det lov for en lege å gjøre feil?
Tabber er et ord som innebærer gjentatt udugelighet, sløvhet, manglende faglig oppdatering, nonchalanse etc. Nøkkelen til å få disse bort (for det bør vi!!) er å ha et kontrollsystem som er reellt, og som ikke bare er et “beskyttelsesverktøy” for standen.
Men igjen, er det lov for en lege å gjøre feil? Som du vet så mistet jeg en datter for noen år siden. Hvis hun hadde dødd fordi legen ikke raskt nok klarte å stille diagnosen selv om han kanskje burde forstått hva som var galt. Skal legen da miste retten til å drive som lege?
Nå driver jeg et eget, lite firma innen økonomirådgivning og regnskap for bedrifter. Og jeg gjør av og til feil selv om jeg gjør mitt beste. Konsekvensen av disse feilene er enten at revisor eller kunde oppdager det, og gir meg beskjed om å korrigere feilen. Mulig han også vil skifte rådgiver (evt. kreve refundert et tap). Uansett, konsekvensen for meg er enten litt mer arbeid eller en økonomisk konsekvens.
Konsekvensen for en lege sin feil er at pasienten i verste fall dør…. Spesielt hvis legen jobber innenfor områder med alvorlig syke pasienter (intensivavdelinger, hjerteavdelinger etc.)
Men vi har begge bare gjort en feil selv om vi prøvde så godt vi kunne.
Får vi noen leger som vil ta sjansen på å jobbe innenfor de “risikofylte” områdene hvis ordet “søksmål” og amerikanske tilstander skal bli normen?
Jørgen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 20th 2005 at 11:54
# 7 -Burgman 40
Vi er nok dessverre alle mennesker med de begrensninger det innebærer, bl.a. at vi i en gitt situasjon kan gjøre feil.
Feil som innbeærer økonomisk tap eller skade for egen person får så være. Når det rammer “3dje person” er det værre, og fortsatt – det er menneskelig å feile.
Det er klart at saken blir langt alvorligere når menneskeliv går tapt. Ikke bare for den det gjelder (han er tross alt død), men for familie, venner og ikke minst barn som kanskje var totalt avhengig av å kunne vokse opp med en mor og/eller far.
Jo, selv leger kan gjøre feil. Og det angriper jeg vanligvis ikke så lenge de har gjort det de etter lege-etisk standard burde ha gjort.
Den legen det i dette tilfellet snakkes om, har også tidligere forårsaket en pasients død ved ikke å ta pasientens situasjon alvoprlig nok. Man kan bare ikke anta at en pasient har mageknip når han/hun har tarmslyng. En hver undersøkelse krever seriøs og grundig undersøkelse, evt. sykehusinnleggelse (obeservasjon) om man ikke er 100% sikker på hva som ligger til grunn. Å gi en paracet-tablett til et eldre menneske som krabber vettalus rundt på gulvet i sin egen urin, hører ingen steds hjemme! Det er direkte slurv!
Og jeg ville være overlykkelig over ikke å behøve å stole på en slik “lege” dersom ulykken skulle være ute.
Hva angår mine antegnelser om psykiatriske pasienter som skrives ut og slippes løs på et intetanende samfunn rundt seg, så har jeg en sterk mistanke om at mange slike skrives ut av bekvemmelighetshensyn. Forestående ferieavvikling, plassmangel osv. Og så lenge det dreier seg om det vi kan kalle “tikkende bomber” som bare venter på å komme i kontakt med eller oppleve “katalystatoren” som utløser livstruende oppførsel, så har de etter mitt syn ingen ting ute i det vanlige samfunn å gjøre. Og jeg etterlyser en ansvarlighet og en konsekvens i de tilfeller hvor slike utskrivninger resulterer i voldshandlinger og kanskje død ute i samfunnet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 20th 2005 at 15:33
Nevner bare Dr Harold Shipman,utrolig mange av hans pasienter døde over en årrekke uten at det ble reagert.(Det var en etterforskning,men den konkluderte med at alt var som det skulle!)
Etter han ble tatt så har de innført en ‘lov’ om å gjennomgå leger hvert 5. år for å fange opp signaler på mystiske dødsfall.
Skulle hatt den samme loven i Norge.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 20th 2005 at 15:46
# 9 = Vilvetta
Ja, vi har jo hatt våre eksempler på “massemord” også innen Norge. Husker en sykehjemsbestyrer som i sin tid benyttet denne metoden for å skaffe ledig kapasitet på hjemmet han bestyrte, men – han var vel neppe lege (tror jeg)
Jeg har ikke tatt inn vurderingen rundt aspektet “massemord” – kun “feilbehandling” eller mangel på sådan.
Forøvrig har jeg publisert et innledende innlegg om vårt helsevesen akkurat nå!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 9th 2006 at 15:45
Dagens helsevesen stinker!! Her må det mere penger til og langt strengere helselovgivning! Bare se på det eksemplet der et ektepar nå nylig lå død i nesten en måned i sitt eget hjem..hvor hjemmesykepleien hold til i 1. etg..ekteparet ble ikke funnet før det begynte å stinke i gangene..er vel ikke slik det skal være i velferdstaten Norge..eller hva?!
Hilsen hjelpepleier!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 9th 2006 at 15:52
# 11 Heil_0
Ja jeg merket meg den episoden. (Fælt å kalle det episode) Men det har jeg da også skrevet om relativt nylig på denne bloggen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 26th 2007 at 00:21
Heldigvis så kjenner jeg ikke så mange av de negative sidene ved helsenorge. Men jeg reagerer ganske stergt på ditt sterke ønske om å gi legen skyld (ja jeg er en legespire). Nå kjenner jeg ingen detaljer i denne saken, men vet jo om lignene saker. Det du så fint ramset opp i komentar #8 er helt umuligt å gjennomføre.
Det er de færreste symptomer som kan gjøre en lege 100% sikker. Det er jo bare funn av bakterier, en svulst, et sår eller noe annet konkret.
Vondt i magen kan bety så utrolig mye forskjellig. Fra stress, forstoppelse, kreft, kjærlighetssorg, tarmslyng, indreblødninger og mye mer. I tilllegg så har det seg slik at sykdommene desverre ikke har lest lærerbøkene. De sykdommene man beskriver i pathologien er mer et gjennomsnitt av de tegn man har sett hos en mange pasienter. Og i tillegg så kan folk oppleve symptomene forskjellig.
Ta meg selv for eksempel. Ha jeg en kroppstempratur på 39. Så har jeg en meget alvorlig feber. Mens normalen ligger på at 40 er meget alvorlig. For min normal tempratur er ikke 37 men 36. Dette kan ikke en lege vite ut av det blå. Eller kansje smertene av en forstoppelse hos meg oppleves like alvorlig for meg som en annen med blødninger.
En lege er desverre alltid nødt til å ta avgjørelser på grunnlag av fordårig informasjon.
På toppen av dette må du ta på arbeidsmengde og press.
Om leger ikke får lov til å feile, så er det ingen av oss som vil jobbe med pasienter lengre. Og tro meg det er en værre situvasjon.
Beklager alle skrive feil, men det kommer fra en trøtt og sliten student som bruker mye mer enn 30 timer i uken på studiet. I mer enn 8 måneder av året.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 26th 2007 at 00:39
# 13 Trist 1
Ja, jeg vet du studerer til lege og – det skal du ha all respekt for.
Imidlertid er det jo ut fra min beskrivelse åpenbert at det finnes “leger” i systemet som nok ikke skulle ha vært det. Om de har jukset til eksamen eller kjøpt deg et diplom på et eller annet obskurt internettsted, aner jeg ingen ting om. Men vi bør jo som pasienter ha en viss sikkerhet for at legen kan sine ting?
Ja,- la gå at mennesker er forskjellig. Det må vel en lege ta høyde for, men – det er lov å innhente “second opinion” dersom man føler seg i tvil. Husk at pasienten er den som kan minst medisin og derfor tror på en leges diagnose.
I det tilfellet jeg beskriver, dreier det seg altså om to separate dødsfall grunnet feil diagnose fra samme lege. Og det er ikke jeg, men Helsetilsynet som fremsetter sin ramsalte kritikk. Det jeg etterlyser er konsekvensen for leger som til de grader er ute på jordet…
En parallell er jo psykiatere som anser psykiatriske pasienter ufarlige og som slipper dem ut på en uforberedt befolkning som så blir drept.
Jeg tror vel leger (og psykiatere) ikke hadde vært fullt så raske med sine diagnoiser dersom de visste at en feildiagnose ville kunne resultere i konsekvenser som en revurdering av legelisensen så vel som økonomiske.
Ja, leger kan gjøre feil. men det bør helst ikke resultere i dødsulykke hver gang? Og i alle fall ikke et par i måneden?
Det er ikke lenge siden vi hadde en dansk lege her i Norge som for lengst hadde mistet legelisens i hjemlandet, men som likevel praktiserte ved sykehus i Sverige og Norge med forferdelig resultater.
Det å være lege medfører et stort ansvar! Og så får vel hver enkelt gjøre opp med seg selv om de ønsker å ta slikt ansvar?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende