Vi liker alle å se våre helter vinne! Og vi jubler uhemmet for en norsk gullmedalje, verdensrekord eller annen topp prestasjon og nesten uansett idrettsgren.
Men medaljen har en bakside. Å drive toppidrett på et slikt plan krever en utrolig innsats i form av høye treningsmengder og at man i konkurranse "gir alt". Herav følger at skader dessverre ikke kan ungås.
Forbausende nok synes det aldri å være venteliste for akuttskader som er pådratt under utøvelse av idrett?
Er det da slik at denne type skade behandles foran andre? Eller er det slik at alle idrettsutøvere har en helseforsikring som gjør at de flys til et europeisk hospital med kapasitet og at forsikringsselskapet tar regningen?
Senest i dag hørte jeg på nyhetene at Fredrikstad nå vil tegne tilleggsforsikring på sine spillere fordi man plutselig ble oppmerksom på at noen kunne få livslange skader.
Bør det opprettes en egen "idrettsklinikk" med støtte av Staten, Norges Idrettsforbund, forsikringsbransjen og særforbund m.m. som spesialiserer seg på idrettskader og hvor slike skader gis prioritet? På den måte kan vi beholde høyst tiltrengt kapasitet i det vanlige helsevesen, mens skader som er påført under aktiv utøvelse av idrett og/eller risikosporter som dykking, klatring osv. kan behandles på en slik spesialklinikk?
4 kommentarer In " HELSENORGE og IDRETTSSKADER "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
november 22nd 2005 at 00:03
Jeg ser du forsetter debatten du startet i innlegget om Helsevesenet.
De finnes i dag en rekke private løsninger som behandler idrettsskader. For utøvere i toppklasse som er å regne som yrkesutøvere så behandles disse vha private løsninger. En løsning med egen klinikk for idrettsskader synes jeg er en dårlig løsning. Dersom idrettsutøvere har behov for raskere hjelp enn oss andre, så får de finne seg i å betale for det gjennom private løsninger. Fredrikstad gjør ikke noe annet enn bedrifter som skaffer helseforsikring til enten nøkkelmedarbeidere eller alle ansatte. De får da en garanti på kort behandlingstid på en privat klinikk enten i Norge eller Norden/Europa avhengig av forsikringsløsning. Det synes jeg er en helt grei løsning som ikke binder behandling i det offentlige.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 22nd 2005 at 00:59
#1 – Joh-knut
Endelig! Et engasjert menneske! En som skjønner at kvaliteten på vårt helsevesen bør tåle en debatt. Og, JA, jeg valgte en spissformulering i min lille “utblåsning” for å se om det var mulig reise en smule engasjement der ute. (Det virket dårlig, utblåsning til tross!)
De formuleringer jeg kom med i mitt innledende innlegg var “spiss-formuleringer”, men likevel utsagn som kunne komme fra hvem som helst som leser aviser i dette landet.
Jeg er sikker på at de tall du refererer om ambulansetjenesten er riktige nok. Det ligger i sakens natur at uansett hvordan de organisserer ambulansetjensten så vil rent prosentvis samme andel av befolkningen bli syke og ha behov for henting.
Så til organiseringen som utløser min påstand om “nedbygging”. Dine tall tyder jo på det motsatte, men her jeg bor (og i nabokommunen) hadde vi tidligere våre egen ambulansetjenste. det føltes på en måte trygt å ha ambulansen nær fordi den da sto på trappa nærmest umiddelbart dersom en akutt situasjon oppsto.
Nå betjenes både min og nabokommunen fra Drammen og de ambulansene som er tilknyttet Buskerud Sentralsykehus og Legevakten betjener en meget stor befolkningsgruppe og jevnt over kjøre lenger pr oppdrag fordi de nå skal betjene distriktene fra Drammen. Såp det er klart at kjørte kilometer kan øke. Det gjør nok også tidsfaktoren fra oppringning til pasienten er i bilen (hvis noen måler den).
Jeg har også lest en del artikler i pressen at enkelte ambulanser er bemannet med ufaglært personell. Hvis dette skjer, selv om det er unntaksvis, må det være høyst betenkelig. Ingen kan over telefon diagnostisere et tilfelle med sikkerhet og den reelle tilstand for pasienten kan derfor være graverende annerledes enn hva man i utgangspunktet trodde.
Og der er vi ved mitt anførselstegn hva angår fagpersonell. Selv erfarne leger nekter å diagnostisere en pasient over telefon. Man må komme inn til undersøkelse selv om det ikke alltid er lett når man sliter med 41 i feber, bader i svette og føler seg temmelig hjelpeløs. Da skal man i hvert fall ikke kjøre bil i trafikken! Og drosje er ikke alltid like egnet, avhengig av hva det gjelder.
Tenk deg panikken i familien hvis mor eller far plutselig stuper over ende? Det blir ringt til alarmsentralen som kjølig avgjør at ambuløanse ikke er påkrevet! Med hvilken rett og med hvilken kometanse? Burde de være erstatningsansvarlige dersom de nekter å sende ambulanse i en kritisk situasjon? Muligens ikke, men – det må i ettertid få konskvenser dersom de åpenbart burde forstått osv.!
På samme måte leser vi om leger som konsekvent nekter å rykke ut selv i akutt nødssituasjon. Avisene har hatt flere eksempler bare nå i høst. Og folk har dødd!
Konklusjon: jeg ser at man ved å sentralisere ambulansetjenester landet over kan spare en del penger, men jeg tror prisen kan bli for høy for de pasientene som må vente mye lenger enn før. I tillegg kommer utryggheten ved å vite at nærmeste ambulanse i enkelte tilfeller er milevis avgårde.
jeg må ta din kommntar stykkevis og delt. (Sorry ) Men jeg synes det er flott er du er med på å dra igang en skikkelig debatt om disse tingene.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 22nd 2005 at 01:11
# 2 Joh-knut
Så til våre tapre idrettsmenn.
Jeg er selvsagt kjent med at mange har spesielle forsikringsordninger gjennom de klubbene de tilhører, men vi hører jo også om skader som tilsynelatende blir fikset på nærmeste sykehus i full fart. Og da lurer jeg uvilkårlig: Hva hendte med den derre ventelisten nå?
Jeg skjønner at finansieringen er ordnet i og med forsikringspremie er betalt, men – de opereres tilsynelatende fortsatt utenfor tur?
Så er det da fru Hansen som etter et års venting (og smerter) endelig har fått beskjed om at hun skal under kniven på en gitt dag. Endelig. Og etter at hun ikke har spist siste 24 timer, reist til sykehuset og sitter i venterommet, så kommer beskjeden: Det blir dessverre ingen operasjon i dag heller for det har kommet inn en akutt-sak. Så da så!
Så lenge slik operasjoner utføres ved private klinikker, betalt via forsikringspenger så ser heller ikke de store problemene. Alle som lar seg betjene på en privatklinikk har jo en “privat ordning” som de har betalt for. Greit! Men jeg synes ikke det er fullt så greit dersom slik skade blir reparert ved et “offentlig sykehus” hvor den da forlenger ventetid for de somm allerede har ventet i måneder og av og til i år!
Jeg skiller mellom akuttskader oppstått ved en ulykke og “idrettsskader” som, selv om de kan sies å være resultat av et uhell, også mer er et resultat av deres valg av “risikosport”. Det er f.eks. forbud mot å klatre eller hoppe i fallskjerm i Trollveggen, men folk gir f . . . og skader seg! Jeg synes ikke det er riktig at slike egoister skal fortrenge de som har ventet i månedsvis. (Sorry)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 22nd 2005 at 01:46
Det er vanskelig å være uenig i at idrettskadde ikke skal snike i køen. Det er uakseptabelt. Det har selvsagt forekommet på samme måte som noen som er i samme Rotaryklubb, frimurerlosje eller bare er godt kjent med en overlege etc. også har sneket i køen. Alle kjenner vel en slik historie, men det endrer ikke faktum. Det er fortsatt uakseptabelt. Min løsning på idrettskadene er at en obligatorisk forsikring tilsvarende Helseforsikring for bedrifter. Da behandles man ved private klinikker og vi unngår sniking.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende