Så opplever vi det igjen! En psykiatrisk pasient, utskrevet fra Nordland pyskiatriske sykehus for bare en uke siden, går amok og dreper sin tidligere kjæreste, sin bror og – en helt tilfeldig forbipasserende!
Så kan man spørre seg, – ble denne pasienten utskrevet grunnet plassmangel, manglende behandlingskapasitet eller fordi han ble ansett frisk nok til å slippes løs på samfunnet rundt seg?
3 mennesker døde i sitt eget blod, mer eller mindre slaktet på åpen gate. Får dette noen konsekvens for den legen som autoriserte utskrivningen? Blir hans kompetanse og vurderingsevne trukket i tvil? Vil han kunne tiltales for “sviktende vurderingsevne”? Gjort erstatningspliktig? Svaret på disse spørsmål, ut fra historikk, blir – “neppe”!
Vil han kunne fortsette i jobben og om noen tid slippe en annen farlig drapsmann løs på et intetanende samfunn?
“Høyst sannsynlig”!
Våre politikere forsøker å overbevise oss at “psykiatrien” er styrket. At de har tilført psykiatrisk sektor betydelige midler. Jeg er ikke så sikker på at man er enig der oppe i Brønnøysund, og jeg setter i alle fall spørsmålstegn om det er tilført nok midler og om de er brukt på riktig måte?
Er det ikke på tide at våre politikere tar inn over seg at det blandt 4 millioner mennesker dessverre alltid vil være en del sinnslidende? Og at mange av disse kan være farlig for sine omgivelser? Det err årsaken til at man i sin tid bygde opp institusjoner som Gaustad, Reitgjerde og andre. Når man nå har bygget ned kapasiteten på slike institusjoner, har man plutselig ingen steder å sikre slike pasienter. Vi har sett nok eksempler de siste årnene på at dette er feilslått politikk!
26 kommentarer In " VÅRT FANTASTISKE HELSEVESEN – Del 2 "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
november 26th 2005 at 15:43
Fullstendig enig!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 15:48
# 1 – Masterbait
Så bra!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 15:49
Ja, jeg må også si meg fullstendig enig i dette! Det er rett og slett skummelt å tenke på at “slike folk” slippes ut på gaten…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 15:55
Ein tanke som slår meg når eg les dette er; politiet har ikkje pengar, forsvaret har ikkje pengar, kommunane har ikkje pengar, helsevesenet har ikkje pengar. Kven har pengar?
Det er nesten sånn at eg begynner å tru at alle desse oljepengane er oppspinn for å holde nasjonen optimistisk. Ei optimisme som skyggelegg det faktum det er masse som ikkje fungerar i dette landet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 16:03
# 4 – Masterbait
I skrivende øyeblikk slipper Nordland psykiatriske sykehus en pressemelding hvor de sier at de ikke anså 40-åringen i Brønnøysund som “farlig”. Så feil kan man altså ta! Hva slags kompetanse sitter da en psykiatrisk overlege med? Er det hele bare en bløff? Har han egentlig ikke noe mer peiling enn resten av oss?
Mannen var straffet for tidligere voldsforsøk og hadde i tillegg “besøksforbud”, sannsynligvis nettopp fordi noen følte seg truet?
Politiet har klaget sin nød i mange år fordi psykiatriske pasienter ender opp i varetekts-celler og passes på av folk som ikke har den ringeste kompetanse hva angår slike mennesker.
Jo, Forsvaret har nok en del penger, men de gjør sitt beste for å bli kvitt dem. Jeg kan fortelle mange historier fra Forsvaret i den anledning, men det skal jeg komme tiklbake til.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 16:14
Det er mange potensielle mordere der ute som når som helst kan drepe uskyldige, fordi de ikke får den nødvendige hjelpen – og fordi de som skal hjelpe ikke innhar nok kompetanse.
Det kommer til å skje igjen, og igjen.
Så lenge problemene bare snakkes om, sier det seg selv at de ikke blir løst.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 16:22
#5 Argus37
Det eg egentlig meinte var at forsvaret har fått mindre pengar bevilga i budsjettet dei siste åra. Noko som faktisk er grunnen til at eg ikkje har fått avlagt førstegongsteneste.
Eg berre må kome med ei historie om forsvaret, med forbehold om feil i detaljar.
Eg las at dei måtte seie opp ein heiltidsannsatt kokk for å spare pengar. Kokken blei ansatt i eit vikarbyrå. Deretter blei han ansatt i forsvaret gjennom vikarbyrået. Då jobba han masse mindre, for masse meir.
Det gir jo inga meining i det heile tatt.
Finnast det kompetente mennesker i dette landet?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 16:48
Det er alt for lett å skylde på helsevesenet når noe går galt.
Hvor er alle bloggene om sukssesshistoriene fra folks møte med helsevesenet? Ingen bryr seg så lenge ting går bra. Det er liksom forventet det.
Man tar det for gitt.
Når noe går galt, da er klageånden der med en gang. Syntes IKKE det er rettferdig.
I dette tilfellet så hadde karen skrevet seg ut selv, og jeg tør regne med at det aparatet han hadde rundt seg ikke antok at han ville gå ut å drepe noen.
Gjorde de det, er jeg enig at noe er alvorlig galt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 18:47
# 8 – DonPiano
Nei vel, så skal vi ikke skylde på helsevesenet? Så hvor skal vi da plassere ansvaret? Ingen steder? (Ansvarsfraskrivelse?)
Nå skal jeg medgi at jeg etter å ha lest VG’s papirutgave, har fått et noe mer nyansert blikk på denne hendelsen. Han drepte etter sigende bare èn person og skadet 2 andre. Med skytevåpen i tettbebygd strøk og på åpen gat der barn ferdes. Ringvirkningene av hans oppførsel blir dermed noe mindre enn først antatt, men det er jo like galt for det? Og da særlig for pårørende som mistet en de hadde kjær.
Ansvarsforholdet, derimot, er uberørt av dette faktum.
Mannen er tidligere dømt for vold og hadde i tillegg et såkalt “besøksforbud” hengende ved sin person. Det forteller meg at noen i vårt samfunn føler seg sterkt truet av vedkommende.
Så er han innlagt på psykiatrisk institusjon. Om det var frivillig eller ved tvang, sier historien ikke noe om, men vi må anta at sykehuset er gjort kjent med hva slags person de har fått blant seg. Hvis ikke er det en grov kommunikasjonssvikt mellom politi og helsevesen.
Her sitter sa en overlege i psykiatri med det øverste ansvar og presuptivt med solid utdannelse og erfaringer fra det psykiatriske miljø og benekter å ha sett at mannen kan være farlig? Ja, det må han jop gjøre nå! Ingen kan jo forsvare å slippe ut slike mennesker på et uforberedt samfunn.
Spørsmålet er jo om han med sin utdannelse, kompetanse og opplysninger om pasienten forøvrig burde ha skjønt at denne amnnen representerte en sikkerhetsrisiko?
Med mannens bakgrunn, og det faktum at det var snakk om en “psykiatrisk pasient”, kan jeg ikke forstå at en slik pasient (som altså er syk på sinnet) er kvalifisert til å bedømme hvorvidt han bør bli i behandling eller skrives ut. I min bok bør det avgjøres av en faglig kvalifisert overlege som derfor tat det ansvar og konsekvenser en slik utskrivelse kan medføre.
Og jeg kommenterer ikke alle andre hendelser i vårt helsevesen. jeg kommenterer DENNE hendelsen som sammen med tidligere også krevet menneskeliv – helt unødvendig.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 19:04
# 6 – Hawkie
Hei, Hawkie. Ja,- det er på en måte det jeg ved denne anledning forsøker å fokusere på. Det blir for enkelt når øverste ansvarlige i ettertid av slike hendelser fraskriver seg alt ansvar med et skuldertrekk: “Vi ante ikke at han var så farlig?!”
Folk forventer at en leder av et psykiatrisk sykehus besitter nok kompetanse , selv eller i kraft av et vurderingsutvalg bestående av flere personer, til å bedømme en pasient korrekt.
Når man slipper løs “tikkende bomber” på et totalt uvitende og uforberedt samfunn, bør det være forbundet med et objektivt ansvar dersom noe skjer. Og gjentar historien seg, bør vedkommende opp for en “kompetansevurdering”
før han igjen fortsetter som leder for institusjonen. Er grov uaktsomhet utvist, må erstatningsplikt gjøres gjeldende og ansettelsesforhold vurderes.
Med slike regler antar jeg at man hadde blitt noe mindre “slepphendt” med utskrivelser.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 19:09
DonPiano
En liten ting til:
Jeg har ikke ressurser til å reise landet rundt på jakt etter “suksess-historier”.
Jo, de finnes utvisomt, men jeg må begrense meg til å ta tak i de saker som media bringer til overflaten.
Så hvorfor leser vi ikke om slike historier?
Lite spennende, sett fra en journalists ståsted? Ikke “sensasjon” nok ? Eller,- kan det være at andre episoder er i flertall? Det siste ville være forstemmende.
Herved går utfordringen til VG’s journalister:
Bring oss “solskinnshistorier” fra vårt helsevesen! Det kunne vært hyggelig å kunne kommentere også slike hendelser!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 19:12
Hehe, hadde vore så veldig interessant å lese glahistorier om lege besøk i avisa?
Ditt valg:
“Erna på 88 fikk ny rullestol!”
“Sinnsyk mann dreper 3!”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 19:26
# 12 – Masterbait
Og likevel, min venn,- du skal ikke undervurdere en slik overskrift. Det varmer mange i hjertet å se at samfunnet faktisk kan ta hånd om sine eldre på en ordentlig måte, eller at frivillige tar initiativ til å få ting på plass der samfunnet kommer til kort.
Mange av oss begynner å bli lei av ikke å kunne åpne avisen uten å lese om knivstikking, gjengslagsmål, voldtekter, barnemishandling, pedofili og voldsepisoder.
Personlig etterlyser jeg derfor noen skikkelige “solskinnshistorier” som kan gi noen av oss troen tilbake på det samfunnet vi alle er en del av.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 21:13
Du spør:
Så hvorfor leser vi ikke om slike historier?
Lite spennende, sett fra en journalists ståsted? Ikke “sensasjon” nok ? Eller,- kan det være at andre episoder er i flertall? Det siste ville være forstemmende.
I vår tabloidiserte verden vet journalisten (og alle oss andre) at det som selger er feil, konflikter, følelser, urettferdighet etc. Det er også det enkleste for en kritiker å påpeke…
Jeg vet at du kan berolige deg med at de gode historiene er i flertall! Men det er unntakene som kommer frem, ikke regelen. Helst så hjerteskjærende så mulig. Jeg har mistet en fire år gammel jente selv, og var så takknemlig for behandlingen at vi stilte på intensiven på Haukeland med blomster en tid etter. Noen år etter måtte vår 9 dager gamle datter gjennom en 6 timer lang hjerteoperasjon. Måten samarbeidet mellom Haukeland og Rikshospitalet fungerte på var helt fantastisk, landets beste hjertekirurg på barn arbeidet overtid på lørdagen for å redde barnet, og vi har i dag en frisk datter.
Vår historie kunne nok kommet i VG/Se&Hør, men da med en vinkling som var tåredryppende over tapet av en datter, for så å åpne tårestrømmen skikkelig på de middelaldrende når vi den andre gangen IKKE opplevde tragedien igjen.
Det hadde ikke blitt fokusert på god behandling. Det ville nok ikke solgt særlig…
Jørgen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 21:32
# 14 – Burgman 40
Nei, det har du sikkert rett i. En historie om noen blodige epsioder på byen sist lørdag hadde utvilsomt “solgt” flere aviser, men jeg tror mange hadde likt bedre å lese din historie slik du fremstiller den. Også kanskje de som jobber på Haukeland.
det er jo noe som heter å “forbeholde seg retten til å lese / godkjenne” et intervju, ,men det er vel journalister som ikke følger pressens etiske retningslinjer like slavisk. Dessverre!
Jeg oppfatter deg likevel slik at du gjerne så at det var slik?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 22:53
Ja, jeg hadde gjerne sett at det var slik.
For øvrig: Misforstå meg ikke, det er selvsagt helt nødvendig at feil(vurderinger), sløvhet, pengemangel, byråkratisk treghet etc. kommer frem. Det kan føre til at det skjer nødvendige, positive endringer. Psykiatrien er jo blant de som har kommet jevnlig i negativt fokus i den senere tid.
Det jeg oppfatter som et problem er den stadig økende tabloidiseringen. Hvordan kan vi få historiene enda mer hjerteskjærende, tårevåte, problemfylte. Hvem har gjort feil, og hva snakker vi om mht erstatning (vi nærmer oss desverre USA i tankemåte her)?
Og så et lite hjertesukk: I denne tabloide verdenen så går pressen over streken gang på gang. Få det i nyhetene før liket er kaldt… For noen år siden ble en 7-åring bitt i hjel av hunder. Samme kveld (noen timer etter) står en far i sjokk og uttaler seg på TV om savnet av sønnen med et femtitalls journalister og fotografer rundt seg.
Vær så snill, presse: Denne mannen skulle vært beskyttet mot seg selv. Hvis ikke slektninger/naboer stilte opp og holdt mannen borte fra pressen, burde de brukt vett og ventet med et intervju til han kom til seg selv igjen. Tilsvarende gjelder kanskje også paret i Tabloid for noen uker siden som hadde mistet et barn i hjernehinnebetennelse 3 uker før. Også litt kort tid.
Men igjen… det hadde vel ikke solgt da!
Jørgen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2005 at 23:11
De fleste psykiatriske pasienter er ikke så ustabile som media skal ha det til, det er bare slike saker som denne som gjør at alle tror det.. Men jeg er enig i at han ikke skulle ha blitt sluppet ut! Det er ganske åpenbart at slike pasienter ikke skal gå ut blant folk før de er friske, det vet de som har erfaring med slikt.
Mvh Hanne
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 27th 2005 at 14:44
Pasienten skrev seg ut selv etter å la innlagt seg selv frivillig på psykiatrisk. Da er det ikke mye legene kan gjøre. Man hører bare om de tilfellene når psykiatriske pasienter begår lovbrudd, man hører ikke om alle dem det går bra med. Å legge skylden på psykiatrisk avdeling blir feil. Jeg synes det er bra at det er strenge kriterier for å bli innlagt, slik at man slipper at en “frisk” person blir innlagt mot sin vilje. Slik det har vært tilfeller av tidligere ( Amalie Skram har fine skildringer fra psykiatrisk tidligere ) Alikevel så brude nok legene sett fare signalene ved denne pasienten, men det er bra å ta til etteretning til neste gang. Alt i alt så har Norge et av verdens beste helsevesen så la oss ta det med oss istenfor å alltid kritisere helsevesenet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 27th 2005 at 14:54
# 16 – Burgman 40
Ja, vi lever i en “tabloid” og digitalisert verden. Og det må vi vel bare ta inn over oss enten vi liker det eller ikke.
Og ja, – Øystein Sunde hadde et meget godt poeng i sin sang som du hinter til.
Men,- det er et langt sprang fra å presentere hendelser som en “sensasjonssak” til evt. ikke å nevne det i det hele tatt.
Jeg synes nok folket bør bli bevisstgjort på hva slags samfunn vi er i fred med å bygge opp rundt oss. Å fortie groteske hendelser vil bare bidra til å glatte over, mens en fokusering på hendelser vel vil bidra til å åpne ett og annet øye – også innenfor administrasjonen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 27th 2005 at 15:01
# 17 – Zuperhanne
Selvsagt vil graden av galskap innenfor psykiatrisk sektor variere fra individ til individ. Men blant alle de som årlig registreres som “ustabile” så er det altså alltid en del som er betydelig mer ustabile enn andre og derfopr representerer en definitiv sikkerhetsrisiko for sine omgivelser.
Det jeg forsøker å sette fingeren på, er at til tross for at vi alle forventer at en overlege med psykiatrisk utdannelse og årelang erfaring innenfor psykiatri skal kunne skille klinten fra hveten og isolere pasienter som representerer en sikkerhetsrisiko, så slipper de altså ut. Uten tilsyn og uten noen form for varsling.
Og resultatene ser vi: Knivdrap på bussen, øksedrap, hagle-drap på åpen gate osv.
Har vi ikke som borgere av et sivilisert samfunn et visst krav på trygge omgivelser?
Og bør vi ikke forvente at en overlege på et stort psykiatrisk sykehus innehar nok kompetanse til å lese signalene?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 27th 2005 at 15:08
# 18 – Mariposaa
Nei, det er mulig at regelverket er slik at en som legger seg inn frivillig, ikke kan holdes tilbake. (Jeg vet ikke!)
Men,- da er det regelverket det er noe galt med! Vi må vel fastslå at hver enkelt av oss er den som best kjenner seg selv?
Og når et menneske da søker psykologisk hjelp og går så langt som til frivillig legge seg inn til observasjon, så mistenker nok vedkommende at noe er alvorlig galt og – at han/hun i en gitt situasjon ikke klarer å kontrollere egne handlinger.
Hvis overlege eller konsulterende lege (med sin psykiatriske bakgrunn) fastslår at pasienten faktisk kan ha rett, bør vedkommende beskyttes mot seg selv og holdes i forvaring inntil lege føler seg overbevist om at vedkommende IKKE representerer noen fare for samfunnet.
Hvis vedkommende er “syk på sinnet” så kan det ikke overlates til vedkommende å avgjøre om han er syk eller frisk. Ved å kontakte psykiatrien har han jo i utgangspunktet lagt inn en søknad for at han IKKE er frisk. Og da blir det legens sak å avgjøre om han har rett og om han/hun bør behandles.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 28th 2005 at 12:45
ANg tidligere innlegg om helsevesen og “venner”… så at innlegget var fjernet så jeg svarer her istedet, håper det er ok ;o)
Hei,
dette var nå 10 år siden, men jeg husker fremdeles mange av “mine” pasienter veldig godt, og tenker på de innimellom.
Siden de gjorde ett så sterkt inntrykk på meg, vil jeg jo anta at dette var gjensidig.
Husker spesiellt en gammel dame som aldri snakket spesiellt mye. Hun pleide å sitte i “godstolen” med lukkede øyne og høre på meg
lese fra ukebladene sønnen hennes pleide å komme innom med. En veldig stille og rolig stund. Og noen ganger sovnet hun.
Jeg tror det ga henne en pustepause midt oppi all sykdom og slit. En rolig halvtime uten stress og krav…
Det er rett og slett snakk om å heve livskvaliteten til beboere. Og pleierne ville også kunne nyte
av dette ved at de fikk tid til sine oppgaver, utendårlig samvittighet for altfor lite tid til det sosiale.
Det passer nok ikke for alle, og man skal være var for ikke å trenge seg på, men respektere de som
vil være i fred, men for 99% av de som bor på instutisjon vil ha godt av en slik sosial kontakt.
Det er jo enkelte avdelinger som har katt, eller en “besøkshund” og dette har jo vist seg
å skape mye trivsel det også!
Det er mye stress og mas og jag fra pleierne for de skal tross alt rekke over mange iløpet av noen hektiske morgen-timer.
Da bidro jeg i morgenstellet, slik at alle på min avdeling fikk seg en dusj min. en gang i uka.
Ellers hjalp jeg til ved frokost og middagsserveringen. Resten av tiden var jeg “på besøk”.
Skravlet litt med de ulike, hentet kaffe osv osv…
Jeg tror du har en vannvittig bra ide, men man skal bare huske på at man skal være en ressurs, ikke til bryderi, og man skal ikke
legge seg borti de ansattes væremåte/arbeid. Piller du litt feil på de damene som har jobbet der i 30 år,
går det ikke lang tid før de “snur” og du er uvelkommen ;o) Litt stygg nå, men det er faktisk sånn det er.
Dronningbiene bestemmer: “sånn har vi gjort det i 30 år, end of discussion…”
Jeg hadde iallefall likt det. Å ha noen som kom og leste for meg fordi de hadde lyst og fikk noe ut av det,
istedenfor at en pleier kom og satte seg ned i 5 min før hun/han måtte haste videre…
Noen som kunne hentet en te-kopp uten at man følte at man “brydde” noen… mange som ikke tør trekke i snora fordi de føler seg til bry,
DET er jeg helt sikker på. Men hvis du visste at det kom noen med ett smil, som ikke avfeide deg med “har ikke tid”,
vel, da hadde jo alt blitt mye hyggeligere, og jeg hadde kanskje vært mer fornøyd når kvelden kom.
Håper du tar opp dette forslaget igjen. Jeg er enig med deg i at man bør ta andre ressurser, og ikke de som er lønnede.
(hva med å bruke arbeidsledige/trygdede? Alle kan yte noe for andre noen timer i uka. Men de må jo selvsagt være positive til det.
Ikke noe tvang…)
Kjersti
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 28th 2005 at 12:59
# 22 – Kjerstipus
????
Innleg
g fjernet? Jeg har da ikke fjernet noe som helst. Synes problemstillingen fortjente oppmerksomhet liksom dine kommentarer var innsiktsulle og tjente til å belyse systemet fra innsiden.
Jeg er gla for at du likevel kommer tilbake på saken. Og ja, – det finnes jo en del kommuner hvor man har opprettet såkalte “pasientvenner” som i noen grad forsøker å fylle det behovet vi peker på. Hvor frie hender de har i så måte vil nok, som du også peker på, avhenge av “the establishment” for det er jo ingen som liker å bli avslørt på at de faktisk ignorerer relle behov.
Når det er sagt, så kan jeg ikke nok understreke hvor viktig dette er. Og jeg vet det er et og annet sykehjem rundt om i Norge som har kommet betydelig lenger på dette området enn andre. Leste for et par år siden om ett, men husker ikke lenger eksakt hvor i Norge det var. Husker jeg ble såpass engasjert at jeg skrev et eget brev til ledelsen ved hjemmet og takket for initiativet. Tror kanskje det var oppover i Gudbrandsdalen et sted.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 28th 2005 at 14:13
Kankje jeg som ikke fant det igjen…
Jeg er glad for at det finnes mennesker som deg som er engasjerte og medmenneskelige, og at du setter fokus på helsevesenet, for det kommer vi alle i kontakt med, en eller annen gang…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 28th 2005 at 18:00
# 24 – Kjerstipus
Ja, det gjør vi nok – før eller siden. Og for de fleste av oss er det “siden”. For min egen del, så er det vel heller “snart” og hvis jeg kan bråke litt for å få ting på plass både for andre og meg selv, så må jeg jo gjøre det nå før det er for sent!
Jeg ser forresten for meg an alternativ gruppe som kan ha nytte av dette forslaget mitt:
En ting er jo “pasientvenner”, men – det finnes også en del engasjert ungdom som muligens vurderer en fremtid innen helsevesenet. Dette måtte jo være en fantastisk anledning til å teste ut miljøet og å finne ut om det gir den tilfredsstillelse de forventer fra slik jobb.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 28th 2005 at 19:19
Bra ide. I andre land, f.eks USA er jo også frivillig arbeid en viktig del av søknader til de beste skolene/jobbene også, i tillegg til de som ønsker seg inn i helsevesenet. Det det var jo også den opprinnelige grunnen til at jeg fikk denne rekrutteringsstillingen i Ringsaker kommune. Man kan jo også fint henvende seg til helse/sosialfag studentene på v.g.s også.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende