Så skjedde det igjen!  Etter en relativt stille julefeiring så er kjøret igang igjen. Denne gangen er det vår finans-minister, Kristin Halvorsen, som tramper i salaten.         I et intervju med Dagbladet oppforder hun hele det norske folk til å boikotte alle varer fra Israel.

Utenriksminister Gahr Støre må bedrive "brannslukking" på bred skala, mens den israelske ambassadør i Norge nærmest får ettermiddagsteen i halsen og lar telefonlinjene til hjemlandet gløde. En internasjonal krise mellom Norge og Israel er under oppseiling.

På toppen nekter Kristin Halvorsen og for den saks skyld samtlige representanter fra SV å utdype og/eller forsvare sitt synspunkt offentlig. Da er det plutselig Gahr Støre som utenriksminister som skal være regjeringens talerør. Dette er ikke bare uansvarlig, men direkte feig opptreden!

Det er ikke lange siden VG spurte sine lesere om de støttet en boikott av Israel. Så vidt jeg husker, var det ganske klart at dette ikke var noe det norske folk ville støtte? Og likevel går altså SV, som en ganske liten minoritetsgruppe i den sittende regjering, inn for slik boikott. La gå at SV alltid har ønsket en slik boikott, men – nå sitter de i en regjering og det forplikter. Da bør ansvarlige statsråder prioritere å fremme regjeringens offisielle standpunkter og ikke singe egne partipolitiske kjepphester. Slikt skaper bare forvirring på den internasjonale arena.

Det hører med at statsministeren for flere måneder siden fant det betimelig å innføre visse "kjøreregler" som bl.a. knesatte prinsippet om at politiske utspill på forhånd skulle klareres med de øvrige regjeringspartnere – før man gikk ut i media.  Man kan spørre seg hvor kort hukommelse vår finsnsminister har? Eller gikk hun bevisst på tvers av regjeringssjefens direktiver? Hva bør i så fall konsekvensen være?

Delegater fra SV har ved tidligere anledning protestert på Løvebakken mot sin egen regjerings utenrikspolitikk. Nå skjedde det igjen, og denne gangen i regi av regjeringens finansminister og SV’s partileder. Slikt blir lagt merke til.

Hvis det nå er slik at SV mener å ha en annen og bedre politikk enn den regjeringen fører og derfor forbeholder seg retten til å være i opposisjon inmnenfor sin egen regjering, ville det ikke da være mye rensligere å tre ut av denne regjeringen?  Er man redd for å miste en "maktposisjon"?  Det må da være bedre å forlate skuta med fanen høyt hevet enn å bli hivd overbord sammen med søpla?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende