Politikeres rolle, slik jeg ser den, er at de er valgt til sine posisjoner av folket i valg og – at de sitter der de sitter for å arebeide til beste for fellesskapet. Arbeide for at flest mulig av oss får et bedre samfunn å leve i.
I Norge har vi et "demokratisk styresett". Og for de som ike vet det - "demokrati" er en utledning av "demos" = folk og betyr "folkestyre"! Heri ligger at folket i størst mulig grad bør gis medbestemmelsesrett i de vedtak som fattes, særlig da i saker som angår deres lokalmiljø. Mange politikere synes å glemme hvorfor, og av hvem ,de er valgt så fort de sitter trygt på Stortinget eller i annet politisk forum.
Selvsagt vil den enkelte politiker tendere til å se saker ut fra sitt "politiske ståsted", men ofte får en inntrykk av at partiets offisielle syn prioriteres fremfor folkets reelle ønske i en omstridt sak. Og ofte overkjøres lokalbefolkning ut fra rent prinsippielle betraktninger. Det blir galt!
Rent personlig erkjenner jeg at alle partier kan ha "gode saker", men ofte på høyst forskjellige områder. Jeg forsøker derfor alltid å stille meg spørsmål om hvilken avgjørelse tjener folket best? Er lokaldemokratiet hørt/prioritert? Hvilke konsekvenser vil et vedtak kunne ha for "svake grupper" andre steder i landet? Vil "nytteeffekten" av et vedtak kunne forsvare pris/restriksjoner/uønskede konsekvenser o.a.?
Det er svaret på slike spørsmål som blir bestemmende for hvorvidt jeg vil omfavne/rose et vedtak eller om jeg vil stille meg kritisk til det. Ikke hvem som fremsetter forslaget eller som stemmer for eller imot. Det finnes fornuftige personer innenfor alle partier, som det finnes idioter. Og det finnes personer med "ærlige motiver", som det finnes personer med "skjult agenda".
Min erfaring er at man får det beste samfunn for alle dersom vi kan ta de beste og mest fornuftige standpunkt fra alle og å bygge dem sammen til et hele til beste for alle. Og når vi har den optimale løsning på plass,- er vi villige til å betale hva det koster?
25 kommentarer In " POLITIKERENS ROLLE . . . "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
januar 13th 2006 at 22:54
Vanskelig problemstilling , eller problemstillinger, for du tar jo opp flere – og som det egentlig kan skrives bøker om.
Jeg er redd for at vi er stuck med det systemet vi har. Noe som forverrer problemet, som Johknu tok opp tidligere, er det mylder av partier vi står overfor. Hadde vi hatt færre partier, eller kunne vi bare plukke det beste fra hvert parti og så stemme for det, ville verden vært både enklere og kanskje bedre.Men sånn er det jo dessverre ikke.
Men du tar opp noe vesentlig, nemlig politikerens holdning til velgerne, etter valget (dette gjelder også byråkratenes holdning til befolkning og publikum.)Man skal heller ikke glemme byråkratiet i dette bildet, byråkratiet har betydelig mer makt og påvirkningskraft i utfomingen av politikken enn det folk gjerne tror.
Den opprinnelige betydningen av ordet “civil servant” er langt unna dagens virkelighet.
Men, det sies jo at ethvert folk får de politikere (og byråkrater) det fortjener.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 00:16
# 1 ChrisChr
Ja, jeg mener selv at jeg setter fingeren på et ganske sentralt punkt. Og jeg er vel enig i at man kanskje bør inkudere byråkrater i denne problemstillingen.
Jeg synes det mange ganger er alt for lett å glemme hvordan man ble valgt og hvorfor man faktisk sitter der man gjør. Og jeg synes at der partiprogram tilsynelatende trekker grenser for hva man skal mene, ofte på tvers av en fornuftig løsning i praksis, så må det være lov for alle politikere (uansett tilhørighet) å stille seg de samme spørsmål: Hva er folk best tjent med? Og deretter handle deretter.
Hvis man til stadighet kommer i konflikt med sesg selv og/eller det partiet man representerer ved en slik fremferd, så er man kanskje i feil parti? Jeg ville i alle fall ha begynt å tenke igjennom hvorfor jeg stadig kom i konflikt med meg selv og partikolleger.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 00:57
#1 Jeg er enig med ChrisChr. Det er en nesten umulig oppgave å finne en løsning som tilgodeser alle de gode ønsker som velgere måtte ha.
Er det ett navn som detter ned når jeg første gang leste innlegget til Argus; var UTOPIA. Jeg skal prøve å begrunne hvorfor.
Avsnitt 1:
Det er riktig at vi har en demokratisk styringsform, men vi har valgt representativt demokrati, dvs. et styringssystem hvor folket velger de som skal styre. Unntaket er ekstraordinære saker som legges ut til folkeavstemning som EU-saken. At folket styrer og det betyr at det er flertallet styrer. Hva med mindretallet? Klarer vi å ivareta deres interesser. Hva legger du i størst mulig medbestemmelsesrett? Skal ikke de folkevalgte styre eller vil du ha en sveitsisk modell med folkeavstemninger?
Avsnitt2
Her jeg litt confused. Politikere velges vel på grunnlag av partiets program eller offsielle syn som du nevner. Folk har stemt de inn på bakgrunn av dette programmet er det da ikke folkets reelle ønske. “Ofte overkjøres lokalbefolkning ut fra rent prinsipielle betraktninger” Ja, et godt eks. på det er øremerking av midler til kommunene. Det er overkjøring av de lokale folkevalgte på bekostning av statens ønske om å styre. Er det å ta hensyn til lokalbefolkning? Eller er det ikke så farlig da?
Avsnitt3
“Du forsøker å stille spørsmålet om hva som tjener folket best” Ut fra hvilke kriterier da. Du gjør en vurdering ut fra ditt ståsted og dine preferanser og har fasiten på hva som er folkets beste? Hvordan er det mulig å overskue konsekvense andre steder i landet? Da må du jo være på nivå med Anna Elisabeth Westelund. Jeg synes det er en helt umulig oppgave at du skal kunne overskue de konsekvense du snakker om. Da må du jo ha all tilgjengelig informasjon om konsekvenser etc. Jeg tviler på om det er mulig.
Avsnitt4.
Henger sammen med avsnitt 3. Det må bli synsing for deg også fordi det er umulig å sitte inne med all kunnskap som vedrører problemet.
Avsnitt5
Det er dette jeg tror er UTOPIA. Fordi det er så ulik syn på enkeltsaker så kan du ikke gå inn i politikken som du gjør i butikken. Rusle rundt og plukke akkurat de varene du vil ha og legge i handlekurven. Problemet er at ved siden av deg går det 100 mennesker til. Når dere kommer til kassa, vil det sannsynligvis være noen fellesnevnere som dere alle har valgt. Melk, brød, kaffe, smør etc., men så vil du sikkert finne nesten 100 ulike valg. Poenget er at du ser de optimale løsningene fra ditt subjektive valg og det er den optimale løsningen for deg, men kanske ikke for meg. Derfor blir et utopisk å tro at vi kan finne en slik løsning.
Så lenge vi har valgt å ha en sterk satsning på velferdsstaten som kan sees på som en krysning mellom sosialisme og kapitalisme eller en gyllen middelvei. Velferdsstaten bygger på at den i tillegg til primæroppgavene også skal andre oppgaver som skoler, helse, trygdesystem, økonomiregulering, pengeverdi, bosettingsmønster. For å få dette til å fungere må man betale høye skatter. I tillegg krever det et omfattende lovverk som bestemmer retningslinjer for beslutninger, dette betinger stort byråkrati.
Det vil være mange grupper som har ulik oppfatning om hvilke saker myndighetene skal ta seg av. Noen mener at jordbruket skal få mer støtte, andre er motstandere og mener at helsevesenet skal få pengene. Uenigheten er på detaljnivå, mens det er enighet om den overordnede organiseringen.
De gruppene vi snakker om kan deles i to, politiske partier på ene siden og pressgrupper på andre side. Pressgruppene prøver å utøve direkte påvirkning av folkevalgte.
Et annet problem er at alle voksne har stemmerett uansett hvilken innsikt eller forståelse de har av de problemene som styringen av samfunnet innebærer. De har uansett like stor innflytelse som den som har satt seg grundig inn i saken. Jeg mener ikke noe om dette er bra eller dårlig, men belyser bare problemstillingen i forhold til det du skrev.
En klok mann har sagt: ” I det norske demokratiet er styrken at hvem som helst kan bli statsminister – og det er også svakheten”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 03:00
ARGUS37
jeg føler at du her mellom linjene kanskje tar opp et annet problem, nemlig hvor tro skal man være mot sin egen overbevisning?
Jeg går ut fra at de aller fleste politikere, i starten, er oppriktig og ærlig opptatt av nære og fjerne saker, og vil gjerne stå opp for sakene med glød og overbevisning.
Men desto mer man vokser i styrke og posisjon, desto mer kommer partipolitikken inn i bildet. Skal man henge med har man ikke nødvendigvis rett til å uttrykke egne meninger, i alle fall ikke i det offentlige rom.
Det er synd, men slik er det jo. Etter mitt skjønn, kan man ikke idag være politiker uten samtidig måtte ha vilje til å prostituere seg fra tid til annen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 09:43
# 4 – ChrisChr
Det er mulig at mitt innlegg kan tydes den veien og kanskjen gjør jeg det mer eller mindre ubevisst.
Husker selv den tiden jeg aktivt jobbet innenfor politikk at man gikk til verket med glød, iver og integritet.
Som du sier, vi man i større grad “passe kjeften” dersom man oppnår en påosisjon som gir politisk tyngde, men slik burde det jo ikke være? Fortsatt burde sakens realiteter og egen overbevisning være tellende.
Nå gjelder dette bare et fåtall. Ikke mange oppnår “politisk tyngde” sett i forhold til antallet som ønsker å jobbe med politikk i utgangspunktet. de øvrige blir gradvis grepet av en frustrasjon over å måtte pløye gjennom 1000-vis av dokumenter, delta i trøttemde og slitsomme kveldsmøter på bekostning av familie og – sjeldent se at hjertesaker får det utfallet man ønsket.
Riktignok kan man vinne frem innen eget parti lokalt, men så skal jo et forslag passere en rekke andre politiske instanser og der kan det bli nedstemt eller offer for en “hestehandel” blant politikere som har en annen agenda. Trøstesløst til tider! Og dermed orker folk rett og slett ikke mer, uansett hvor glødende et engasjement måtte være i utgangspunktet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 10:21
# 3 – Johknu
Oida, dette ble jo en hel liten “avis”. Skal forsøke å ta det bit for bit og så får du unnskylde om det blir langt . . .
1. Ja, du har tolket meg riktig når jeg indikerer et behov/ønske for en noe større grad av “selvbestemmelsesrett” i loklamiljøet. I saker som åpenbart har størst betydning for innbyggere i en spesifikk kommune eller region, føler jeg at innbyggeren i relatert område skal høres bedre enn idag. Og med dagens teknologi burde ikke dette være noen heksekunst. Se på VG’s stadige spørsmål til leserne (Hva mener du om … ) Kommuner kunne med fordel benytte samme prinsipp og diverse spørsmål innen komunegrensen på samme måte som fylkesadministrasjoner kan gjøre det.
Svaret vil være en god indikator for lokalpolitikere hva folk egentlig ønsker. Selvsagt kan politikere gå å tvers av folkemeningen, men så må man også være beredt til å se konsekvenser i “hvitøyet” ved neste valg.
Jeg vet jeg møter meg selv i døra når jeg kjemper for utvidet lokaldemokrati og samtidig hevder at regjeringen i større grad må benytte “øremerkede midler”. Men ikke helt!
Det er jo nettopp fordi vi i mange tilfeller ser at en kommuneadministrasjon velger å bruke slike penger til nytt rådhus, der penger f.eks. var ment å dekke skolesektoren. Så for å sikre at de virkelig går til skolesektoren – øremerking!
Dersom loklapolitikerne hadde spurt befolkningen (jfr tidligere forslag) så er jeg overbevist om at mer enn 85% hadde ønsket at pengene skulle brukes til nettopp skolesektoren. Så når jeg indikerer et behov for “øremerking” av midler, er det nettopp for å sikre at penger kommer dit de bør være.
2. Delvis besvart gjennom forrige avsmitt
3. Nei, jeg har ingen fasit. Alt jeg ber om er at man prøver å foreta en konsekvensanalyse før et vedtal implementeres. Og da ikke bare for innbygger i hovedstaden, men også i andre deler av landet. Og i slik forbindelse særlig hensymet til “svakere grupper” som har mindre evne til å absorbere uheldige virkninger enn andre.
Jeg sier ikke at dette er enkelt. Men hvis noen har tilgang på relevant tallmateriale og ressurser til å behandle dem, så er det jo nettopp politkerne våre. Og dessverre har jeg en sterk følelse av at vedtak ofte presses igjennom av partipolitiske og prinsippielle hensyn uten særlig tanke på hvordan de slår ut i praksis.
4. Se foregående avsmnitt.
5. Ja, selvsagt vil det være divergerende oppfatninger om hva som er de beste kjøpene i vår “politiske butikk”. det er jo derfor vi har et demokrati. Det jeg kanskje etterlyser er st system hvor du og jeg har mindre å si for hva som i overveiende grad vil slå ut på Elverum eller for den saks skyld i kyststrøkene nord for Trondheim og vice versa.
Kall det gjerne “utopia”, men jeg vil personlig alltid se etter et slikt system. det er jko ingen fornuft i at ting som io høy grad vil regulere hverdagen til en fisker i Båsfjord skal bestemmes av deg og meg? Selvsagt kommer “nasjonale hensyn” inn på et eller annet punkt i vurderingen, men hvor sterkt skal de veie?
Et godt eksempel er f.eks. “bomringer”. I hvilken grad tror du folk er sput om slike vederstyggeligheter? Vi betaler over 40 milliarder årlig i diverse avgifter relatert til bilbruk. Bare 11-12 milliarder pr år går tilbake i form av “bilrelaterte goder”. Så hvorfor skal vi ha “bomringer” – snart rundt hver eneste by i landet? Dette er en ren fiskal avgift og jeg tror ikke det finnes en innbygger i landet som støtter slik utvikling.
Det måtte i tilfelle være de som kjører barnevogn!
“Jordbruksstøtte
“? Norge er det land i Europa hvor bønder har mest subsidier og støtte fra før, men OK – jeg er villig til å la et utvalg se objektivt på det. Men for en objektiv vurdering bør jo bønder og landbruksorganisasjoner “stå på gangen” (jfr. habilitet) Slik er det ikke i Norge. Her sitter bønder på begge sider av bordet, sogar i regjeringen!
Stemmeretten
vil jeg ikke røre ved. Det er demokratiets “grunnsten” sammen med ytringsfriheten. At enkelte vet mindre enn andre er noe vi må leve med og spm sannsynligvis “jevner seg ut under marsjen”.
At “alle” kan bli statsminister? Ja, det er greit, men da forutsetter jeg at de faktisk har skaffet seg en adekvat utdannelse før de kommer dit. Forstå meg rett – alle bør ha en teoretisk mulighet til å nå toppen, men de bør da også forstå at på toppen kreves det betydelige kunnskaper og livserffaring for å gjøre en beste mulig jobb for landets innbyggere. Og ser de at de faktisk en dag kan komme til å fylle en slik jobb så forutsetter jeg at de gjør sitt ytterste til å stå rustet for oppgaven den dagen drømmen blir en realitet. Burde det være en slags “minimumsutdannelse” for å fylle en slik stilling/ansvar?
Man seter ikke en “grønnskolling” til å lede Norsk Hydro eller Telenor. det ville være helt utenkelig! Så hva med AS Norge – landets største bedrift ?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 12:24
#6 Argus: Jeg kommer tilbake med et svar på dette senere i dag (du kan begynne å grue deg, he-he) for dette er som du skjønner noe som engasjerer meg. De som synes det blir vel omstendelig kan jo bare bla forbi. Men jeg måtte bare knytte en kommentar til det siste.
Hvis du hadde stilt minimumskrav til utdannelse, så hadde ikke Trygve Bratteli blitt statsminister. En av de skarpeste hjernene vi har hatt uten utdannelse ut over en svak folkeskoleeksamen. Tankekors??
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 16:59
Jeg skal ikke prøve å begrense meg, fordi det er umulig. Denne debatten kan fort bli for spesielt interesserte, men skitt au.
1. Jeg blir relativt engstelig dersom meningsmålingspolitikk skal velges foran vårt innarbeidede system med representativt demokrati,og bli avgjørende i viktige saker.
Hvis vi er enige om at en kommune har en begrenset sum med penger som de skal fordele til alle gode formål, så handler politikk i store trekk om å prioritere.
Da skal jeg tegne følgende hypotetiske scenario. I din kommune er det 3 viktige saker som det står strid om. 1. Skal det bygges nytt sykehjem, ny ungdomsskole eller ny barnehage. Kommunen har ikke midler til å starte mer enn ett prosjekt. Hvordan vil du løse det? Skal man da velge mellom 1, 2 eller 3? Hvor dypt skal man sette seg inn i saken før man velger.
Vet hver enkelt borger i kommunen hvilke konsekvenser det har å velge ett av alternativene. F. eks. om flertallet går inn for sykehjem uten å tenke på at det kanskje innebærer at barnefamilier flytter ut av kommunen og tar med seg skattepenger?
Når jeg skal prioritere mellom flere alternativ så må jeg sette meg godt inn i alle alternativer, gjøre en vurdering av hva skjer om jeg velger det ene foran det andre og hva blir konsekvenene av det valget jeg tar. Som bedriftsleder er dette dilemma som oppstår ganske ofte. Dersom jeg da ikke har gjort et grundig forarbeide, risikerer jeg å ta en dårlig eller feil avgjørelse.
Det kan fort skje i kompliserte kommunalsaker som du vil løse med en folkeavstemning. Jeg har valgt noen som representerer meg i den valgperioden som saken skal avgjøres i. Jeg forutsetter at disse valgte repr. setter seg inn i sakene og foretar en prioritering av disse. Dersom jeg er misfornøyd med vedkommende eller partiet, så stemmer jeg på noe annet neste gang.
Jeg skal gi deg et godt eks. på dette :
I min fødeby hadde vi en sak på 70-tallet som viser at demokratiet fungerer. 23. juli 1973 vedtok regjeringen å bygge et nytt sykehus i nabokommunen selv om 4 fylkesting hadde gått mot. Lokalsykehusene skulle reduseres kraftig.
4. august kom statsminister Bratteli til et folkemøte der over 5000 mennesker møtte frem (jeg var en av dem). Det var det samme som byens folketall. Trygve Bratteli sa senere at det var en av de tøffeste konfrontasjonene han hadde hatt i sin statsministertid. Samme høst var det kommunevalg. AP ble nesten feid ut av kommunestyret. Partiet som hadde hatt rent flertall i en årrekke, var redusert til 5 personer. Det gikk mange år før dette såret grodde. Det medførte en mindre nedbygging av lokalsykehuset. Demokratiet fungerte og folk fikk sagt det de mente.
Dersom du tenker å legge opp til avstemninger via nettet eller mobiltelefon på enkleste måte, så skal det ta meg i underkant av 1 time å stemme 100 ganger uten at det oppdages. Det må være meget stor grad av kvalitetssikring i en slik sak. I tillegg utestenger du en stor del av de velgergruppene som du er så opptatt av, de eldre og fattige. I 2005 var det 64% av alle husstander som hadde internett-tilgang – dvs. du utelukker 36%. Av disse var det 50% med husstandsinntekt under 200 000. Hvor mange eldre over f. eks. 70 år kan bruke internett? Da blir ikke avstemninger via internett representative. I tillegg er det heller ikke alle som kan bruke en mobiltelefon til avstemming. Alle som vil kan imidlertid legge en stemmeseddel i valgurna.
Øremerking er et større problem enn du antyder. Med 40% av kommunemidler i bundne midler, reduseres kommunenes valgfrihet og du får ikke mange viktige saker å stemme over heller. Til slutt får du heller ingen kommunepolitikere til å stille heller fordi de ikke har innflytelse. Først har du tatt fra de innflytelsen over vikte saker som du vil lage folkeavstemning av og så har du innført øremerking. Da avskaffer du lokaldemokratiet.
3. Ja, her peker du på det riktige. Politikere har tilgang til alt relevant materiale og skal gjøre konsekvensanalyser. Det er disse analysene som enten vil mangle eller som folk ikke vil gidde å sette seg inn før en evt. internettavstemning. Ja selvsagt vil partipolitikk bety noe. Det er jo programmet deres vi har valgt dem på.
Forts. følger fordi bloggen blir for lang….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 16:59
forts: 5. Du og jeg skal ikke direkte bestemme over hverdagen til en fisker i Båtsfjord eller for Elverum eller andre steder i Norge. Det skal våre folkevalgte i henholdsvis storting og kommune. Det er derfor vi har valgt dem.
Bomringer er en takknemlig oppgave å gå løs på. Jeg tror ikke den er så opplagt som du vil ha det til. På vei fra Oslo til Florø passerer jeg 3 bomringer. Den dyreste av disse koster 145 kr. å passere for en personbil. Hadde jeg fått velge hadde jeg stemt ja til denne bommen. Den sparer meg og ikke minst lokalbefolkningen for en rasutsatt vei, for en ferje og den sparer meg for 2 timer ekstra kjøring. Hadde spørsmålet vært: Vil du ha bom: ja eller nei? Da hadde sannsynligvis flertallet sagt nei, uten å tenke konsekvenser. Det er slike dilemma som en enkel enquete eller folkeavstemming ikke fanger opp.
Jordbruksstøtten brukte jeg bare som et eks. på prioritering, det kunne vært hva som helst annet. Men problemet er det samme: du og jeg har forskjellige prioriteringer og vi har valgt de politikerne som vi tror gjør jobben best for oss.
Når jeg tok opp det med stemmerett så var det ikke for å være arrogant og bedreviter, men bare påpeker det faktum at det er styrken og svakheten ved demokratiet. At noen vet mer og kan ta sine valg basert på det kommer vi aldri unna. Jeg vil selvsagt ikke rokke ved stemmeretten.
Når det gjelder statsministerjobb kan du ikke forutsette noe som helst. Vi kan håpe på at partiene velger den best egnede, en som jeg påpekte tidligere i dag, Trygve Bratteli er en av de som bekrefter regelen. Kåre Willoch er hans motstykke. Begge i mine øyne vel kvalifiserte og gode statsministre.
Vi blir nok ikke helt enige om dette, men det håper jeg ikke var meningen heller. Da hadde jeg ikke måttet skjerpe meg i i lang tid for å samle tankene mine til dette. Hjernen trenger trim den også, kroppen er skrøpelig nok som den er.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 17:11
En interesseorganisasjon som LO har ingenting i dette demokratiske folkestyret å gjøre ….for eksempel
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 17:13
#10 Jo, hvis du leter så finner du den.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 17:53
# 7 -Johknu
Ja, det vil alltid finnes folk med spesielle evner som via spesiell innsikt kan gjøre en god jobb. Men kan vi være trygge på at det alltid er en slik mann som får jobben? Det hører vel heller til unntakene?
Det er fristende å si “look to USA”, men her har vi vel et eksempel på at selv folk med utdsannelse kan si/gjøre mange dumme ting?!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 17:57
# 10 MariaMaria Oslo
En interesseorganisasjon skal, jo primært ivareta arbeidernes interesser. Det er jeg i og for seg enig i, men – i Norge er det jo slik ar nettopp politikken som føres i høy grad er med å regulere de samme arbeideres kår.
Det er derfor ikke unaturlig at man forsøker å påvirke regjeringspartiet ved “lobbyvirksomhet”, men derfra til å sitte i AP’s sentralstyre med 2 personer er stykke vei. Det finner jeg upassende!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 17:58
#12 Nei, vi kan ikke være trygge, men når vi ser på statsminister-rekka vår, så må jeg si at vi har vært relativt heldige, så langt. Kvaliteten har variert, men den alt i alt har det godt bra. Jeg har sagt det før, intelligens og eller utdannelse og klokskap er ikke det samme.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 19:09
# 8 Johknu-
Så, da har jeg benket meg med et lite glass rødvin foran PC’en. Det ser jo ut til at det bare er oss to som skal debattere dette spørsmålet? (Men det må/bør da være flere som har synspunkter på dette?)
- – -
1. Nei, jeg vil ikke endre vår nåværende system. Man jeg synes det ville være en fordel om de som er valgt til å styre og stelle kanskje lånte et øret til nærmiljøet de er valgt til å betjene. jeg har erfaring for at det veldig fort blir “oss her inne, og alle de der ute”. Og det lider politikken under. Der et valgte politikeres ansvar å “lytte” til den befolkning som faktisk har valgt dem.
Du gir meg et tenkt scenario med tre prosjekter hvorav kun ett kan relaiseres nå.
Og selvsagt vil det være forskjellige oppfatninger både politisk og i selve lokalmiljøet. Og siden man bare har råd til å relaisere ett prosjekt i første omgang, så konkluderer jeg med at den øko0nomiske ramme er relativt betydelig. Selvsagt vil politkerne ha synspunkter på dette, men det vil også kommunens innbyggere. Og det er et typisk eksempel hvor man kunne spørre de som bor i kommunen. En enkel innføring i de 3 prosjektene, nytteverdi og kostnad og en konsekvensanalyse samt et spørsmål: I hvilken prioritert rekkefølge ønsker innbyggerne disse prosjektene realisert?
(Rådgivende folkeavstemning) Nå er det slett ikke sikkert at alle politikere vil lytte til folkemeningen og noen vil helt sikkert underordne seg partipisk/program, men i det minste er folket spurt. Og politikerene akn ikke i ettertid si at de ikke visste hva folk flest mente. Så får de haller ta konsekvensen av sin stemmegivning ved neste valg.
Problemet ved å overlate all styring til de man har deleget avgjørelsesmyndighet til, er at også deres interesser varierer sterkt. De brenmner for enkelte saken, men er mulligens totalt uinteressert i andre. Og det reflekteres gjennom stemmegivning. Ved at kommunen stadig oppfordrer folk til å gi uttrykk for sin mening vil etter mitt syn bidra til å holde interessen for lokaldemokratiet og lokalpolitikken i live.
Jeg er enig i at både Willoch og Bratteli har vært gode statsministre. Og det kan nevnes flere. Men det kan fort skje at vi ikke er så heldige. La oss si at det dannes en konstellasjon av 3 partier (slik vi hadde) og at dfet minste partiet kommer på vippen, men er helt nødvendig for å sikre flertall? Og da er det jo ikke sikkert at dete lille partiet har den beste egnede kandidat til stasministerposten, men det er altså noe man må finne seg i for å få konstellasjonen på plass. (NB! Ingen relasjon til Bondevik! )
Derfor vil jeg føle det betryggende at det foreligegr en slags “minimumsramme” for folk som evt. skal fylle posten som norsk statsminister. Det er et betydelig ansvar å lede en bedrift som AS Norge! Og vi bør ikke tillate at en slik post fylles av “hvem som helst”?!
Jeg ser du angriper muligheten til å stemme flere ganger. Nei,- det er mulig å sperre for slikt misbruk. (Jeg er ikke tekniker, men jeg ser det gjøres) Antagelig via identifikasjon av IP-adresse e.l. Man kan sikker togså gjøre det via personnummer/ID og at systemet automatisk sperrer dersom du allerede har avgitt stemme. Og at det stenger deg ute om du oppgir feil ID!
Jeg er selvsagt klar over at “øremerking” av midler ikke er helt uprobolematisk, men – jeg mener at dette på sikt vil kunne virke oppdragende. Og etter hvert som kommunepolikerne skjønner hvorfor de får slike midler overført, så kan man kanskje akseptere at de bare bruker hvoveddelen av overføringen til formålet, men at de også finansierer andre mindre oppgaver parallelt. Kanskje er det ønsketenkning, men jeg synes det må være ganske klart at hvis Staten velger å øke sosialstønad med 5% og deretter beregner (basert på folketall) hva en kommune rent statistisk trenger i form av ekstra overføringer, så kan det ikke aksepteres at en kommune benytter dette til nytt rådhus?
Skal Statens forordning følges så vil jo dette bare bety at kommunen går et underskudd = overføring (som da er benyttet andre steder) og det er en uakseptabel forvaltningsskikk.
Hva angår kommunens egene skatteinntekter (kommuneskatt) så bør selvsagt kommunen stå fritt i hvordan man disponerer dette.
5. Vi er enige om at vår stemme skal telle lite hva angår lokaldemokratiet i Elverum og/eller Båsfjord. Men blir det riktig å overlate full bestemmelse til Stortinget? Hva vet de om lokale hensyn i Båsfjord? Kan det tenkes at de som bor i Båsfjord og som kjenner problemet på “pelsen” til daglig har en del synspunkter på hva som bør skje? Og bør ikke de i størst mulig grad høres?
Bomringer:
Proble
met med en bomring er jo at den belaster alle passeringer, enten den reisende kommer fra Oslo eller “rett borti gata”. Og taksten er den samme! DU vil fort frem og er villig til å¨betale kr 145,- for å spare 2 timer, men den overveiende del av lokalbefolkning som trafikkerer strekningen, passerer kanskje denne bommen daglig. Jeg velger å tro at de gjerne hadde ønsket den dit “pepper’n gror”?
Og du ville jo ha kommet like fort frem?
Så du tror ikke veien hadde blitt bygd uten bomring? Kan godt hende det, men de kan ikke skylde på pengene. Hadde de benyttet de milliardene som kommer inn hvert år i bilrelaterte avgifter så hadde de hatt penger nok. Skaen er jo at de har brukt disse pengene på en masse annet “fjas”. Eksempelsvis sender vi ut av landet ca 9 milliarder hvert år bare i U-hjelp. Og tolk nå for all del ikke dette dit hen at vi ikke skal hjelpe andre, men kanskje bør vi da først sørge for at nødvendig oppgaver her hjemme er løst først?
Tror vel kanskje jeg har fått med meg det vesentligste. Blir det lengere (av gangen) nå så må vi vel ta oss en kaffekopp et sted
)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 21:17
Nå skal jeg snart gi meg, men bare noen oppfølgingsspørsmål. Scenariet: Ærlig talt, hvor stor del av befolkningen tror du kommer til å sette seg nok inn i et så komplisert saksomfang at de er i stand til å ta en beslutning. Uten å være arrogant, se deg rundt, det kan umulig være mange. Og da får du et demokratisk underskudd.
Teknologi: Det kreves en del for å få sikkerheten. Ip-adresser går ikke for de fleste som er på nettet får tildelt nye IP-adresser hele tiden, få har faste. Det må et kodesystem a la Skatt på internett til. Men du kommenterer ikke de som mangler muligheten. Mange fattige, mange eldre får da aldri stemt. 36% av alle husstander (2005-tall) mangler internett. Det må vel være et problem?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 14th 2006 at 21:30
# 16 Johknu
Da blir det gjennom ID/personnummer etc. det er klart at dette lar seg gjøre. det finnes flere avstemninger på nettet hvor man ikke får stemt mer enn èn gang.
Nei, det absolutt en mulighet til at enkelte mennesker ikke ggidder sette seg inn i ting som ikke engasjerer, men jeg har tro på at de som er engasjert i en spesifikk sak vil bruke slik anledning dersom det ikke gjøres for komplisert.
Uansett er det jo bare et “barometer” som vil fortelle politikerne hvor interesse/preferanse ligger?
Og selvsagt vil det være noen som ikke får anledning til å si sin mening på denne måten. Men gjør det egentlig noe? Dersom du har en kommune som f.eks. Bærum med over 115 000 innbyggere så vil man kanskje få en situasjon hvor 20 000 sier sin mening. Jeg tror vel at de øvrige 95 000 kanskje vil fordele seg sånn noenlunde likt. Uansett – det er bare ment å være et barometer for folkemeningen og binder ikke politikerne. Men det gir dem større mulighet til å fatte vedtak i tråd med folkemeningen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 15th 2006 at 21:31
ARGUS37 OG Johknu
He he he, -vel, fortsetter dere denne debatten mye lenge nå, står dere i fare for å ligne et gammelt ektepar som er sluppet opp for samtaleemner.
Ved å lese innleggene noen ganger, får jeg følelsen av at dere nok i realiteten er mer enige enn dere gir inntrykk av.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 15th 2006 at 21:39
#18, ChrisChr: Jeg tror faktisk du har et poeng!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 15th 2006 at 23:44
# 18/19
He he,- Ja hva sier du, Johknu? Men du er vel gift fra før du?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 15th 2006 at 23:46
#18 – Chris
Vi får vel kanskje ta det som et tegn på at debatten er døende – utdebattert og – finne oss noe annet å snakke om?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 15th 2006 at 23:55
#21 ARGUS37
Kanskje det, he he.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 15th 2006 at 23:55
#11 Den var god
) ja, det gjør man!
# 13, enig for engangs skyld
)
En annen ting,- hvor demokratisk er egentlig vår valglov? Når den kan føre til et flertall på stortinget som IKKE har flertall ute blant folket?
Slik som dagens situasjon er…dessverre. Jeg finner den diskriminerende.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 16th 2006 at 00:01
# 23 – MariaMaria Oslo
Ja, det er jo en annen skål. Dette har jo med hvor meget hver enkelt stemme er verd bergnet ut fra folketall i hvert enkelt fylke, utjevningsmandater mv.
Debbe gangen slo den ut i sosialistisk favør. En annen gang får man kanskje motsatt effekt.
Om den i sun nåværende form er rettferdig eller ikke, skal jeg ikke ta stilling til. Vet for lite om hvordan den virker i detalj.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 16th 2006 at 00:06
#24 for meg virker det som at en stemme “på landet” er mer verdt enn en stemme “i byen” – eller i tettbygde strøk. Det synes jeg er urimelig!
Den nåværende valglov burde være avskaffet
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende