La det være sagt en gang for alle:  Jeg misliker reklame! Og årsaken er klar, – Det er alt for mye av den! Overalt! Ofte i en stupid utforming som antyder at vi forbrukere har svekkede oppfattelsesevner og at vi derfor må ha ethvert budskap inn med teskje. Helst flere ganger pr time!

Med mangeårig erfaring fra nettopp salg og markedsføring, er jeg selvsagt blant de første som erkjenner reklamens berettigelse i generell markedsføring, men det har gått for langt. Alt for langt!  Det er nå blitt slik at reklame i mange tilfeller er “kontra-produktiv”, dvs. at konsumenter reagerer negativt og isteden for å kjøpe et produkt, faktisk unngår å kjøpe det i ren irritasjon.

TV-reklame er en slik variant. En ting er at det er reklame som gjør det mulig i det hele tatt å sende oss vedkommende program, men – det bør være mulig å variere “budskapet”?  Og fremfor alt bør det unngås å sende samme “reklamesnutt” for det samme produkt, i samme program ,flere ganger innenfor samme reklamepause! (Bare et tips til dere reklamefolk!)

Før var det slik at annonsører valgte ut hvilken type program man ønsket å benytte i sin markedspåvirkning alt etter hva slags seere man antok at vedkommende program hadde.

Hvis man altså hadde et produkt som man ønsket å profilere mot ungdom, så valgte man naturlig nok et program som appellerte til ungdom. Og på samme måte – et produkt for eldre ble markedsført via programmer som hadde mange eldre seere. Nå har utviklingen gått enda et steg videre:

Nå utformer hvert enkelt program med et bevisst handlingsmønster, replikkveksling, skuespillere, moter og fremferd slik at det i sterkest mulig grad tilpasses den kundegruppe man ønsker å nå. Og da begynner vi etter mitt syn å begi oss inn på “ville veier”.  Her påvirker næringslivet direkte innholdet i det enkelte program og på sikt også innholdet i vår TV-hverdag.

Til tross for at vi betaler dyrt for våre TV-kanaler i utgangspunktet, så blir det i siste omgang annonsørene som bestemmer ikke bare hva vi skal se, men også handlingen i de programmer vi velger å se på. Hvorfor?  Fordi det da også åpnes for en masse “indirekte reklame” som hva slags froksotblanding som nytes til frokost eller hva slags tannpasta eller sminke, bil, sykkel, fotoapparat osv. som benyttes i en scene.

Et typisk eksempel på en slik omforming av innholdet i et program er TV2’s Hotel Cæsar som på nyåret er blitt adskillig mer spekulativt med homo/lesbesex, dyremishandling, vold og annen råskap. Alt for å tekkes et yngre og mer kjøpekraftig publikum. Og blir dette en suksess, behøver vi neppe vente lenge på en videre utvikling.

Så blir spørsmålet: Ønsker vi en slik utvikling av vårt samfunn, eller bør vi som forbrukere allerede nå sende noen signaler om hvordan dette vil slå ut for fremtidige annonsører?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende