Man skulle tro at tidligere erfaringer hadde gjort det klart for idrettsutøvere at "doping" vil bli avslørt og at det isteden for "ære og berømmelse" kan bli "skam og skandale? "  Men så er tydligvis ikke tilfelle!

Allerede nå, før OL offisielt har åpnet, kan italienske dopingjegere avsløre at man har konstatert høye blodverdier på mange og at flere utøvere allerede har testet positivt for EPO.

Man kan spørre seg hva som rører seg oppe i hodet på slike utøvere eller i de respektive nasjonale forbund? Nei, jeg har ingen tro på at enkeltutøvere uten et medisinsk støtteapparat rundt, kan gjøre seg de svakeste forhåpninger om ikke å bli avslørt. Følgelig kan man nesten ta det for gitt at slik doping gjøres med en stilletiende godkjennelse fra vedkommende forbund, men da selvsagt under den forutsetning at man over hodet ikke er kjent med saken dersom en avsløring kommer.

Hva slags OL er dette? Er det en konkurranse nasjonene imellom om hvilken nasjon som er flinkest til å dope seg uten å bli avlsørt? Eller blir det en reell konkurranse mellom "rene" idrettsutøvere som yter det beste de kan ut fra sine naturlige forutsetninger?

Må vi innskjerpe anti-dopingarbeidet internasjonalt og endre bestemmelser og reaksjoner til et nivå hvor en dopingtatt utøver utestenges for livstid? Alternativt vil jo interessen for idrett og store arrangementer som et OL nærmest falle bort på sikt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende