Da er det midmatt og kanskje på tide å dra en liten historie igjen…
Denne gangen skal det berettes om en ung blondine som ville følge i sin bestefars fotspor med isfiske.

Etter å ha skaffet seg det nødvendige utstyr med isbor, pilkestang, mark og alt til faget henhørende, fant hun frem til det første og beste islagte vannet i området. der monterte hun opp slin lille fluktstol, boret et hull i isen og slengte uti snøret med krok og mark.
Brått drønnet en tung og mektig stemme fra himmelen:
"Det er ingen fisk under isen der!"

Litt betuttet, men uten å kunne identifisere stemmen, pakket hun sakene sammen og flyttet seg 40-50 meter lenger ut på isen. Der gjentok hun prosessen med stolen, boret hull og kastet snørte med krok og mark uti. Igjen tordnet stemmen over isen:
"Det er ingen fisk under isen der heller!"

For tredje gang flyttet blondinen seg og denne gangen lenger nedover isflaten. Og igjen boret hun hull og slapp fiskesakene uti. Og for tredje gang buldret stemmen over himmelen:
"Har jeg ikke sagt at det ikke er noen fisk under isen der?"

Nå ble blondinen urolig og skottet prøvende opp mot himmelen:
"Er det virkelig deg, Gud"?

"Nei, jeg er vaktmesteren her på skøytebanen!"

Tips oss hvis dette innlegget er upassende