Etter å ha besøkt sidene til VXOP på morgensiden, fikk jeg en liten “vitamin-innsprøytning” og en liten dytt i hukommelsen som gjør at jeg vil forsøke å rekonstruere en gammel historie fra Vestlandet… (og som Nunzio nok ville elske å illustrere)

Det hadde seg så at i hine hårde dager så bedrev man jordbruk på steder hvor “ingen kunne tru at nåkon kunne bu”, som det heter. Oppe i lia bodde et eldre ektepar, Gudbrand og ho Lina. Eneste adkomst til bruket gikk via en gammel løypestreng, og Gudbrand begynte å kjenne alderen trykke. Derfor var han grinete og nærmest dausliten hver gang han greide å komme seg hjem fra handelsmannen. Og siden bruket ikke kastet særlig av seg, hadde han over årene utviklet seg til å bli en skikkelig gammel “gnier”.

Ho Lina på sin side, var ei krumbøyd, vindtørr kjærring med et kjeftament som var viden berømt og en forkjærlighet for snus. I tillegg begynte synet å skrante, noe som ikke var til særlig hjelp på humøret.

Så en vårdag i mai, hadde han Gudbrand vært en liten tur hos handelsmannen. En av hans oppgaver var bl.a. å kjøpe med seg et par bokser snus til ho Lina. Hos handelsmannen var det kommet noen nye magasiner med et innhold “tilpasset voksne”, et innhold som gjorde noe med Gudbrands innstilling til “kjærringer med snusbehov”. Valget ble da etter hvert ganske enkelt, og siden innholdet i den gamle lærpungen var noe begrenset, – ingen snus!

Hjemme på garden hadde Lina store forventninger, og da det viste seg at Gudbrand hadde “glemt” å kjøpe snus, var det omtrent som høsten skulle ha komme tidlig det året. Det dundret og smalt i den ene døra etter den andre og  katta gjemte seg forskremt på låvebrua.

Gudbrand, på si side, var ikke særlig motivert for å “stå han av”, men fortrakk skyndsomt opp i lia hvor han på et passende sted satte seg for å studere sine nyinnkjøpte magasiner i fred og ro. Og naturen gikk sin gang. Gamle Gudbrand begynte å registrere bevegelser i sitt underliv!  Å håpe på at ho Lina skulle være blidere stemt, var ganske utenkelig, men han Gudbrand visste råd. Det var tross alt ikke første gang ho Lina hadde slått seg illsint og vrang.

Litt høyere oppe i lia hadde Gudbrand gående en vær og 4-5 sauer. Og væren hadde tidligere tjente som “nødutløser” for Gudbrands skrantende sexbehov.  Denne gangen fant han saueflokken bare noen hundre meter oppe i lia. Han grep væren i horna og dro den over til en stor stein som han kunne stå på og løsnet beltereima…

Væren ble urolig. Meget urolig! Dette hadde’n vært med på før.  Plutselig kastet den med nakken og satte i vei nedover lia mens Gudbrand tviholdt  i begge horna.  Farten økte etter hvert, mens gåsunger og seljekvister skvatt rundt den uheldige rytter som nærmest hang som et slips etter horna nedover lia. Nå kom væren inn i kjente omgivelser og farten økte ytterligere. Det ville være forbundet med livsfare å slippe grepet…

Stien nedover beveget seg langs skigarden på baksiden av låven. Væren remjet som godstog og styrtet seg utfor skråninga med Gudbrand på slep.

På trammen sto ho Lina og undret seg litt over spetakkelet i oppi småskauen. Så kom ekvipasjen til syne, men bare i noen korte sekunder. Akkurat nok til at Lina kunne kjenne igjen Gudbrands flagrende gevanter . . .

Kjærringa smalt bistert neven i veggen.

“Farken ta’n!  Penger til mat har’n ikke, men hvit scooter,- det skal’n ha !!!

Andre historier:
http://www.vgb.no/129/perma/43326/
http://www.vgb.no/129/perma/43179/
http://www.vgb.no/129/perma/42033/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende