Jeg har tidligere valgt å stille spørsmålstegn ved den form for eldreomsorg som utvises i landets hovedstad.    I Oslo er det Høyre og Frp som bestemmer hvor "skapet skal stå" og hva angår helse/omsorg, er det Frp som har vedkommende byråd.

Da Margrete Eckbo sanksjonerte en nedleggelse av ikke mindre enn 300 sykehjemsplasser i Oslo i løpet av 2006, reisete det seg en storm av protester. Eckbo valgte så å gå av og overlot plassen til Sylvi Listhaug (Frp) som overtok umiddelbart.

I Dagsavisen kan vi lese:

"Det er derfor et gjennombrudd i virkelighetsforståelsen når byråd for velferd og sosiale tjenester Sylvi Listhaug (Frp) i Dagsavisen 20. mars innrømmer at eldreomsorgen i Oslo ikke er god nok. «Jeg er ikke fornøyd med den eldreomsorgen vi kan tilby i dag», sier hun til avisen. Hun innrømmer at terskelen for å få sykehjemsplass er høy og at det er blitt strengere krav for å få sykehjemsplass."

Det burde kanskje være enkelt?  Det første hun burde gjøre, etter undertegnedes mening, er å stoppe gjennomføring av vedtaket om å legge ned 300 sykehjemssenger. Kanskje kan dette i første omgang åpne for at det stakkers ekteparet (86/89) (tidligere omtalt) på Furuset kan få plass på et sykehejm?

Det neste som bør skje, er vel at man viser større villighet til å bruke noen av de ekstra pengene man fikk overført fra den nye regjeringen, til å bygge ut byens hjemmehjelpstjenester slik at den enkelte pleietrengende/omsorgsarbeider fikk litt mere tid. Det er i og for seg greit at man foretar et "tidsstudium" for å analysere hvor lang tid den enkelte skal ha tildelt, men – man har glemt at det dreier seg om mennesker.  Så hvis det er slik at nødvendige arbeidsoppgaver kan utføres på 37 minutter, så er det ingen skam å bevilge 15-20 minutter ekstra.

For det første fjerner man stressfaktoren i arbeidsdagen og den enkelte omsorgsarbeider kan "spare opp litt tid" gjennom arbeidsdagen og bruke den der hun finne det nødvendig. Og de pleietrengende vil fort merke at omsorgsarbeider har litt tid til å veksle noen ord, evt. ta en kaffekopp…

Jeg er enig med Håkon Lie: "Omsorgsarbeide kan ikke bedrives etter stopperklokkeprinsippet". Å vise omsorg for eldre krever omtanke og – tid! Kvalitetskrav til utført arbeid tilsier at man tar den tid det trenger. Og så får man heller bevilge de pengene som skal til for å ha flere folk i arbeid.  Var det ikke et mål å "øke omfanget i offentlig sektor" da?   Da er eldreomsorgen et godt (og riktig) sted å begynne!

http://www.dagsavisen.no/debatt/article2012749.ece

Tips oss hvis dette innlegget er upassende