Jeg finner grunn til å stille mitt spørsmål en gang til:
Hva er det egentlig som rører seg i skallen til  den norske dommerstand? Vi tror jo alle at dette preumptivt er noen av de meste forstandige samfunnsborgere vi har, og at de derfor har blitt gitt tillit og embede til å håndheve vår rettspraksis?
Er det da ikke slik?

Hvor ofte har vi ikke hørt floskelen om at "alle er like for loven"? At det ikke skal gjøres forskjell på "Kong Salomon" og "Jørgen Hattemaker"?  Men er det slik?

Et nyhets-flash beretter om en mann som har fått tidenes største promillebot: kr 600 000,- !!!

Jeg har ingen som helst sympati for folk som kjører i fylla, eller med vanlig promille for den saks skyld, samtidig som jeg vil tilkjennegi en viss forståelse for de som tar seg èn øl til maten og dytter nåla opp mot 0,5 promille en liten stund. men det går jo an å drikke en Munkholm også da. Men å ilegge en bilfører            kr 600 000 for å ha kjørt med promille, er å ga over streken. Ja, det er å gå over ekvator!!!

Hvis det er slik at det dreier seg om gjentatte forhold, så er det anledning til å ta førerkortet. Og om ikke dette hjelper – beslaglegge  bilen (for en tid), men en bot på kr 600 000 er hinsides enhver fornuft.
Joda, jeg skjønner at mannen muligens er mangemillionær. So what?  Skal ikke lov og straffeutmåling være den samme uavhengig av formue?

Hva om det hadde dreid seg om en annen type forbrytelse? At han hadde brutt en fartsbestemmelse og/eller kjørt på rødt lys? Iflg. politiets regulativ koster slik forseelse kr 5000  Skulle denne mannen da ha betalt for slik forseelse med f.eks. kr 500 000 ?
Har vi fått et samfunn hvor det straffer seg å være formuende? Bør formuende personer snarest plassere sinde midler i utlandet og heller ha et Diner’s i lomma?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende