“To the ends of earth? “

Nei, du får ingen  ny dato for jordens undergang eller andre “dommedagsprofetier”!  Bare gamle Argus som har besøkt søndre Tjøme og “Verdens ende” med sitt kamera til felles glede for alle.

Det første jeg la merke til er den voldsomme forskjellen i flora sammenlignet med innlandet. Man skulle jo nesten ikke tro at noe kunne trives på en karrig biotop, i hovedsak bestående av granitt, rullestein og grus, men her vokser og gror det!
I hver minste lille sprekk (der man skulle tru at ingen kunne bu), klorer vegetasjonen  seg fast og fargerike blomster lyser opp mellom steinene…


 

- mens landskapet ellers har sterke likhetstrekk med det man finner på Sørlandet

 

Og utenfor klippene ligger havet med sine stadig skiftende farger og bølger…

Enkelte ganger var det liksom ingen ende på naturens herligheter…

Og hevet man blikket aldri så bitte litt grann, var det vanskelig ikke å komme i “ferie-stemning” -
selv for en pensjonist som meg…

 

For de som tenker seg granitt som noe utrolig hardt og solid, har jeg en liten overaskelse:
Her ser det ut til at granitten for noen milliarder år siden fløt som et tynnere lag på toppen av helt andre steinslag og steinmasser. Det virket som granitten her varierte fra 5-15 cm i tykkelse - 

 

Utenfra presset havet på med sine evigvarende bølgeslag og formet langsom selv granitten…

- men inne på land kunne man finne “mykere” og varmere detaljer…

 

Og innimellom plantene som klorte seg fast i fjellsprekker og revner, kunne man finne små raviner med regnvann som skapte betingelser for en litt annen flora

 


Noen ganger ble vannpyttene så store at de faktisk dannet et slags “våtmarksområde” for fuglene i området

Stadig oppdaget jeg små “idyller” rundt neste sving

Men,- man blir både tørst og sulten av å vandre rundt på “steingrunn”. Ryktene hadde ymtet om eksistensen av en eller annen restaurant på “Verdens ende” og siden jeg praktisk talt var der, ville jeg besøke stedet -

 


Ut gjennom et trangt overgrodd skar kom jeg ut i strandparadiset over alle strandparadis. I alle fall for de som ikke er avhengig av sandstrand for å komme i vannet

For de som ikke måtte vite det fra før, så har “Verdens ende” en alledeles utmerket havn dersom du velger å besøke stedet med egen båt. Og det er kort vei til restauranten på toppen av fjellet dersom man ikke selv evner å trylle frem noen kulinariske lekkerbiskner -


Og siden sulten hadde pepet i tarmene en god stund, valgte jeg å besøke dette etablissementet der oppe på toppen med sin vidunderlige utsikt over omgivelsene.
Det var da dagens artige episode startet:

Jeg tok et raskt overblikk over menyen som hang på veggen godt synlig ved siden av bestillingsdisken, tok så peiling på en mann i 40-årene med hvit skjorte der bak disken. Antagelig hovmesteren…

 

“Jeg skal få en gravlaks med peppersaus, takk?
Og en lettøl, forresten”.

Mannen så opp, lett forvirret

“Æh,- hva skal du ha, sa du?”
“En gravlakse med peppersaus!  Slik det står på menyen!”
“Øh, hvilken meny? Hvor har du sett dette?”
Jeg kaster et raskt blikk på veggen for å forsikre meg om at det ikke er jeg som er gal.
Jeg satte en brun pekefinger på oppslaget og leste:

“Dagens anbefaling: Laksesmørbrød med peppersaus!
Har dere ikke dette?”
Mannen kom helt frem bak disken og presset nesen mot oppslaget.

“Æh, – hm. dagens anbefaling også ja. Hm! Ja, et øyeblikk.”
Han vinket febrilsk og en søt servitrise fra Danmark kom ilende til assistanse.
“Hvordan virker dette kassa-apparatet?”
Hun slo smilende inn min bestilling.

“Også var det en lettøl”,  forsøkte jeg…
Mannen så fortvilet på meg.
“Vi har bare Aass?”
“Ja, det går greit så lenge det er uten alkohol. Jeg kjører!”

Sex-symbolet fra Danmark snudde seg kjapt.
“Han skal ha en Munkholm!”

“Åh, javisst!”

Men så begynte det å rette seg. Maten kom på bordet på under 5 minutter og det samme gjorde en duggkald Munkholm. Solen skinte og alt var deilig. Også maten.
Utenfor sto det karakteristiske “vippefyret” i silhouett mot synsranden


Og før jeg forlater dere for denne gang, legger jeg ut noen skikkelige “feriebilder” med glatte svaberg og glitrende sjø slik at dere kommer i god ekte “sørlandsferie-modus”


 

 

 

END  OF  STORY !  (Men da blir det kanskje Verdens ende neste år ? )
Jeg taller for et hyggelig selskap.

Ditt neste anbefalte reisemål er:    AKERSHUS  FESTNING

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende