Idag skal vi på en liten lyntur til et av Norges vakreste distrikter -  Indre Sogn – nærmere bestemt området rundt Luster og Skjolden med en og annen avstikker mot Sognefjell.
Det første bildet på vår tur er likevel ikke tatt i Sogn, men på Filefjell hvor vi jeg rastet og hvor jeg ikke kunne stå for denne lille idyllen -

På vei mot Sognefjorden kom vi over disse fjellgårdene

fra gammel tid nærmest klorer seg fast i fjellsiden. Man minnes uvilkårlig “Anne Knutsdottir” og strofen “der man ikkje skulle tru at nokon kunne bu”


Legg spesielt merke til hvordan grunnmuren av stablet  rullestein bygges ut i terrenget med en høydeforskjell på flere meter bare  i seterhusets lengde.

- og bare en snau kilometer borti lia stuper elva seg ut over klippene i en mektig foss.


Vi nærmer oss fergeleiet

Moderne bilferger krysser Sognefjorden på flere steder

En liten forsmak på hva som venter oss i Sogn – et fjordbilde som faktisk står på Unesco’s liste over verneverdige landskap

Dette motivet fant jeg ikke langt fra Gaupne. Legg merke til den bratte fjellsiden ned mot fjorden….

Dette var hva vi kunne skue ut på fra soveværelsevinduet hver morgen. Det var liksom ikke så vanskelig å bli våken med en slik storslått natur like utenfor. Legg merke til fargen på fjorden!  Det var faktisk slik den var. Årsaken skal visstnok være en alge som lever i brevannet som tømmer seg i fjorden.

Og selvsagt måtte vi ta en avstikker til fjells når vi først var i regionen. Her et bilde tatt fra en liten sæterveg som tok av fra Sognefjellsveien…

Fra Sognefjellshytta hadde vi flott utsikt mot Smørstabb-breen på andre siden av vannet

Fra omtrent samme posisjon tok Sissel Kykjebø bilder til sitt siste cover. Lengst bak til høyre kan man skimte Horungane i skylaget…

Lokale “innbyggere” betraktet meg og mitt camera med stoisk ro.Hva ville nå denne kar’n?

Man skulle ikke tro at det går noen vei oppover denne “skråningen”, men det gjør det faktisk -

- selv om den til tider kunne være vanskelig å oppdage.
Kona holdt forøvrig på å nedkomme med trillinger på stedet hver gang vi møtte en bil. Særlig morro var det da vi møtte en tankbil! Da var det ikke mere “veikant” igjen!

Gjenom dalen fløt en liten elv med glassklart vann, kaldt som bare fy, men likevel et fantastisk skue som kunne vært fotografert i langt sydligere farvann…

På toppen av fjellet fant vi noen idylliske fjellvann . . .

-men likevel var det liksom intet som kunne matche fjorden på sitt beste. Her et bilde mot Skjolden (i bakgrunnen)

Men,- man kan jo ikke oppholde seg i Sogn uten å titte litt på isbreer heller? Så her følger et par bilder fra Nigardsbreen, en arm av Jostedalsbreen. Legg merke til dimensjonene ved å sammenligne med trærne under breen. De var ca 2-3 meter høye!



-Men vi bør vel kanskje bevege oss noe nærmere om dere skal få et bedre inntrykk av dimensjonene?
Legg merke til den lille svarte åpningen under breen der det renner ut en stri elv – umulig å krysse. Selve åpningen under breen er rundt 3 meter høy!

Men,- vi kan (med fare for livet) forsøke å gå enda litt nærmere …

Men nå tør jeg ikke mer . . . !

Det var også andre breer i området. her et avstandsbilde av Fåbergsbreen. Også har kan vi se at det renner en elv ut under breen og igjen er “porten” ca 3 meter høy. Noe som burde kunne gi en anelse om dimensjonene….

På toppen av fjellet nådde vi et øyeblikk igjen “kong Vinter” før han forsvant for godt . . .

Og det var på en måte godt å kunne returnere til fjorden og sommeren

Den gamle kirken i Gaupne er et lite klenodium i seg selv. Kirken ble oppført i tiden 1647 – 1652, delvis av gamle materialer fra den stavkirken som engang sto på denne tomten.
Kirken har 130 sitteplasser og kan virke unselig fra utsiden, men – inne er den malt i rødt/gult og dekorert med vinranker. Temmelig spesiell og bør ses!

Men,- alt har en ende. Jeg må hjemover og på vei opp Sognefjellet (for Gud vet hvilken gang) fant jeg denne lille idyllen…

Jeg avslutter denne lille turen med et par vakre fjellbilder fra overgangen mellom Sognefjorden og
Øvre Årdal -


Også idag gjemte Horungane seg i skyene, men- der er der!



Jeg avslutter med et siste “flyfoto” over Øvre Årdal der den ligger inneklemt mellom fjellene.

END OF STORY
- og takk til alle som fulgte med på turen!
- – - -
Ditt neste reisemål er:   SULITJELMA

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende