Forleden kom nyheten om at enda en region av Irak var overført til irakisk kontroll. Med dette skulle vi øyensynlig oppfatte at ting gikk den riktige veien i Irak.
Men så var det de daglige nyhetsmeldingene om at en bilbombe har tatt 30 eller 40 liv på gaten i en eller annen by, ofte i selve Bagdad, da. En grell kontrast til alle meldinger om kontroll og fremgang.
Innimellom har vi fått innsyn i en fangebehandling som ikke på noen måte finner gjenklang innenfor Geneve-konvensjonen, dokumentert med usmakelige bilder i massevis. Da følges dette alltid av en rettssak og et par skyldige blir dimitert og fratatt all ære, men hva med fangebehandlingen? Endres den? Og hvorfor er det slik at mennesker begynner å oppføre seg som dyr?
Idag kom svaret. Det er et omfattende misbruk av narkotika blant de soldatene som okkuperer Irak! Øyensynlig er det den psykiske belastningen ved å tjenestegjøre under forhold som i Irak over lang tid som utløser et narkotika-misbruk. I dette tilfellet omhandler rapporten britiske styrker, men det ville være naivt å tro at lignende forhold ikke ville kunne avdekkes innen andre kontingenter.
Britiske soldater skal ha smuglet våpen, egne eller konfiskerte, som er solgt på svartebørsmarkedet i Tyskland i bytte for narkotika som så er smuglet tilbake til Irak. En engelsk offiser sier rett ut at han regner å ha ca 1000 mann under sin kommando som ikke fungerer uten en daglig dose av kokain.
Bør vi tolke dette som "et rop om hjelp"? En frustrasjon over å sitte fast i Irak? En psykisk belastning som vil gi traumer for resten av livet?
Er det på tide med avløsning? Eller bør man ta konsekvensen av en forfeilet invasjon og trekke seg ut før nye tusener av soldater rammes av slike traumer?
6 kommentarer In " SELVSTYRE I IRAK "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
september 24th 2006 at 11:54
Første halvdel av innlegget:
Faktum er vel at selv om alle utenlandske tropper trekker seg ut, så vil de forskjellige islmaske gruppene krige seg imellom om makten.
Det foregår en intensiv kamp fra de øvrige muslimske land om kontrollen over Iran, hvor land som f.eks. Iran står på en side og Saudi-Arabia på den andre. I dette maktpolitiske spill betyr noen tusen irakiske liv intet – selv om det er muslimer mot muslimer – styrt av islamske regimer.
Den siste del av innlegget ditt:
Det er nok en belastning, men de fleste land har vervede soldater – mens norske politikere sender unge uerfarne som knapt er ferdig med førstegangstjenesten til Afghanistan.
Kanskje de burde har bygget opp en lokal hær som jobbet på skift under de forskjellige lands ledelse? Da kunne vaktskift nummer en kommet om morgenen, signert ut våpen og utstyr og gått sin vakt, levert inn våpen og utstyr og gått hjem – vaktskift 2 ville da ta over …. Altså en “leiehær” bestående av lokale som er vant med forholdene og som nok kunne takle dette bedre.
Jeg vet ikke om dette kunne løst noe, men det er verdt en tanke
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 24th 2006 at 12:44
# 1 Borger
Det er jko på en måte det de forsøker med oppretttelse av politistyrker med militær utdannelse og våpen?
Og det er derfor terrorister retter sine anslag mot vervingsstasjoner og politistasjoner, nettopp for å vanskeliggjøre slik oppbygging.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 24th 2006 at 17:03
Hele invasjonen i Irak var en gedigen tabbe i utgangspunktet.Bush burde nok sjekket hvordan stemningen i landet var før han bega seg ut på dette.Han hørte jo bare det han ville høre fra enkelte korrupte eksilirakere som hadde en helt annen agende enn amerikanerne.
Jeg tror vi virkelig kommer til å få svi alle sammen hvis styrkene blir trukket ut nå.For det første kommer landet til å bli et arnested for terroister fra hele verden(verre enn det allerede er).For det andre så kommer det til å gi alle islamister og røverstater vann på mølla når de ser at de kan vinne frem med terror og vold.Antakelig kommer også enkelte nabostater til å benytte situasjonen til å splitte landet enda mer,kanskje endog dele det opp.Har man sagt A,så får man si B også.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 24th 2006 at 18:57
#3 tor
Og med “B” mener du at man skal fortsette og stå i Irak i de neste 4-5 årene – minst?
En ting er de rene dødsfall/ulykker det vil påføre de soldatene som må stå der nede, men de færreste tar i betraktning traumene de har med seg hjem. Og hvor mange ødelagte familier det skal skape.
En hemmelig rapport fra april som har lekket ut i disse dager, viser at såvel amerikanere som briter nå erkjenner at jo lenger de står i Irak, jo mer islamistisk ungdom slutter opp om terror-organisasjoner og jo mer terror og vold vil vi få oppleve.
Så er Saddam fjenret fra makten. Kanskje bør det være nok? Vi ser jo at islamske grupper nå slåss seg i mellom så busta fyker. Noen støttes av Iran og andre av Saudi-Arabia. PÅ sikt vil Irak kunne utvikle seg til et ormebol på linje med Palestina.
Den fornuftigste ting å gjøre er vel egentlig å komme seg ut jo før jom heller og overlate slagmarken til lokalbefolkningen for – borgekrigen kommer nok uansett.
Og så får man heller gjøre sitt beste for å tette egne grenser for tilreisende i terror.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 24th 2006 at 19:36
#4 Argus
Enig med deg, få styrkene ut – vi må nok innse at den “islamske nasjon” får ordne opp i sine egne land, så får vi ordne opp her.
Vi er på ingen måte rustet til en islamsk folkevandring hit (kolonisering), strømmen må stanses.
Vi må noen år tilbake i politikk, grensene må gjenopprettes og nasjonens beste må komme først igjen.
Resultatet blir at de får klare seg så godt de kan der og vi så godt vi kan her. Eventuell flyktninger eller demokratier kan støttes på andre måter/steder.
Det blir nok som den “kalde krig”, oss og dem – men med oppvekst under den kalde krigen kan jeg trygt si at dagens utrygghet og splittelse er langt større enn da. Fortrekker heller en “kald krig” med klare grenser.
“Hvert land sitt folk”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 30th 2006 at 02:21
# 5 Borger
Det må jo være åpenbart at et nærvær i Irak over tid vil skape flere hatefulle irakere hvorav noen utvilsomt vil gå inn i terroristenes rekker.
Nå er jo ikke Norge i Irak, men – vi er i Afghanistan og i Libanon. Og hadde det ikke vært for at Sudans president nekter å akseptere at FN plasserer ut styrker i landet, så hadde vi allerede vært i Darfur.
Jeg kan ikke med min beste vilje se at det tjener noen langsiktig hensikt å stå i slike land. Jeg kan ikke engang se behovet for humanitær støtte før man beskikker sitt eget hus. Sender man inn støtte i form av penger/matvarer nå, bidrar man til korrupsjopn og svartebørshandel.
Dreier det seg om dokumenterte folkemord, må FN gå inn med stpre styrker uavhengig av om landets despot gir sin tilslutning eller ikke. Og står han på gal side så har Haag-domstolen fått en ny rettssak på sin hals.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende