Som de fleste vet, forbinder Panama-kanalen Atlanterhavet og Mexico-gulfen med Stillehavet og sparer skipstrafikken for å få rundt hele Sør-Amerika med de ekstreme værforhold som fra tid til annen kan herske rundt sydspisen av Sør-Amerika.

Det å bygge en slik Panama-kanal har ikke vært enkelt. Over 24 000 mennesker hadde sitt arbeid på dette prosjektet og tusenvis av mennesker døde av tyfoidfeber og malaria. Hele 4% av verdens samlede skipstrafikk går igjennom denne kanalen, men – nå er den blitt for liten. Eller ser det skipene som ut fra et løsnnsomhetsprinsipp bygges for store? Faktum er at mange av skipene i dagens handelsflåte rett og slett er for store til å komme igjennom den 80 km lange kanalen.

I Panama, som nå har overtatt ansvaret for drift av Panamakanalen fra USA som kjøpte den som et "konkursprosjekt" så langt tilbake som i 1904, avholder man nå en folkeavstemning om kanalen bør utvides.
En folkeavstemning fordi Panama er et fattig land og fordi en slik utvidelse vil koste 35 milliarder kroner!

Det sies intet om hvor lang tid det vil ta å utvide kanalen, men det er vel trygt å anta at det også denne gang vil koste menneskeliv. Og mens de holder på med utvidelsen, antar jeg at kanalen vil måtte stenges for skipstrafikk med tilhørende inntekstssvikt for Panama.

Hovedargumentet synes å være at dagens tankskip ikke kan passere den n¨værende kanal. Jeg spør meg likevel hva det ville koste å bygge en "oljehavn" på begge sider av kanalen, en solid rørledning med høy kapasitet mellom disse og et par superkraftige pumpestasjoner samt en del lagringstanker for såkalt "mellomlagring"?

Dermed kunne tankskip losse på den ene siden og oljen pumpes via rørledning til lagringstanker på den andre siden. Man ville ikke være avhengig av at et korresponderende skip lå klar på den andre siden. man kunne også selge deler av partiet under veis og fordele på mindre tankere som ble sendt i forskjellige retninger.
Inntekter får man uansett for det å pumpe olje fra den ene side til den andre kunne koste bare litt mindre enn det koster å seile e
t tankskip igjennom. I tillegg kunne m,an beregne seg litt ekstra for "mellomlagring" og- man frigjorde kapasitet for noe mindre skip som derved slapp ventetid.

Om 20 år er skipene enda større enn idag. Igjen vil man måtte vurdere en ytterligere utvidelse og til enda høyere kostnader, med mitt forslag ville det være nok å legge stadig nye ekstra rør mellom pumpestasjonene.

Hvor lenge vil dette behovet egentlig vedvare. Hvor lenge har vi olje for transport?

Hvor tenker man ikke litt praktisk?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=134899

Tips oss hvis dette innlegget er upassende