Idag vil jeg reise en vanskelig sak! Og jeg understreker at den reises på et rent prinsipielt grunnlag, men stikker ikke under stol at saken er aktualisert av dagens oppslag i VG.
Det heter så fint at når en kriminell har sonet sin dom, anses mellomværendet med samfunn oppgjort ogh vedkommende skal ha alle muligheter gjeninntre i samfunnet og å bli en nyttig samfunnsborger. Og – ideelt sett er jeg selvsagt enig.
Men så melder tvilen seg. Hvordan vil dette fungere i praksis? Hvordan er det med barnemishandleren og/eller den pedofile som kommer ut fra fengslet etter 3 års soning? Eller de som har mishandlet og drept barn under voldtekt/mishandling av barn og kommer ut etter 9-10 år i fengsel? Skal de tillates å bosette seg i et hvilket som helst nabolag og uten at foreldre aner noe om deres historie? Bør unge kvinner advares mot at en tidligere "multi-voldtektsmann" har sluppet ut og bosatt seg i deres umioddelbare nærhet? Eller kan samfunnet garantere at intet vil skje?
Skal de gis anledning til å ta arbeid innenfor barnehage og/eller skolesektoren? Nylig har man jo innskjerpet betingelser for å jobbe på slike områder, men – hva da med "frivillig arbeide" innenfor kirke, speiderbevegelse, søndagsskoler og/eller barneidrett?
Det ser ut til at en straffedømt fritt kan arbeide i politiske miljøer? Skal vi da en gang i fremtiden måtte akseptere at en justisminister har et kriminelt rulleblad?
Kan man i prinsippet bli statsminister i Norge etter å ha drept et annet menneske? Eller finnes det jobber som man likevel aldri vil kunne få fordi man i "et tidligere liv" har begått en alvorlig forbrytelse i vårt samfunn?
Vil det kunne være på sin plass med en såkalt "tilsynsfører" som til enhver tid kan holde øye med vedkommende, tidsavgrenset eller permanent – alt etetr forbrytelsens karakter? Enkelte forbrytelser er jo alvorligere, og i enkelte tilfeller avskyeligere, enn andre. Bør samfunnet beskytte seg i tiden som følger etter avtjent soning?
Bør slik "tilsynsfører" også gjelde i tilfeller hvor psykotiske pasienter under en "prøveordning" slippes løs på en intetanende befolkning? Jeg har i øyeblikket ingen klare og opplagte svar, men jeg har mange spørsmål. Og jeg går ut fra at det finnes mange meninger for vi har vel alle våre erfaringer med denslags? Enkelte ganger går det faktisk bra. Og andre ganger gjør det definitivt ikke og noen må betale prisen for sviktende dømmekraft.
Hva kan vi gjøre for å redusere risikoen for tilbakefall?
For å sikre at uskyldige mennesker ikke skal måtte betale prisen for samfunnets unnfallenhet og underbudsjettering? For manglende kapasitet og tiltak?
17 kommentarer In " REHABILITERT, MEN …. "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
oktober 23rd 2006 at 14:52
Heldigvis er det slik at det er fagfolk som skal vurdere dette( disse har dog gjort feil, gjør feil og kommer til å gjøre feil). Men jeg føler meg rimelig trygg på at lekfolk, “mannen i gata” eller FRP`s “folk flest”, hadde hatt en betydelig større feilprosent ved vurdering av slike komplekse saker. Da hadde vi nok kjørt dødsstraff-linja og Galgeberg i Oslo hadde fått en ny vår……..
Nei, på tross av den anti-intellektuelle stemningen som råder blant enkelte i Kongeriket, dette overlater vi til de som har greie på det og som har tid og evner til å sette seg inn i hver enkelt sak. På den måten slipper vi de livsfarlige generaliseringene og kan føle oss sånn noenlunde trygge på at hvert enkelt individ får rettmessig behandling. Eller kva, Argus?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 14:57
Den tiden jeg jobbet innenfor murene, kom ca 60% av de innsatt igjen etter 1-4 år etter 1gangs soning…Det er ut som om at når de først har kommet i rullene, er det veldig vanskelig å komme på rett kjøl igjen.
Er det for lite opplæring under soning, så de ikke mestrer livet ute, eller hva er årsaken?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 15:08
# 1 Morten T
“mannen i gate eller Frp”? Si meg, er det mulig for deg å gå inn i en dialog uten å trekke inn Frp?
Jeg har uttrykkelig sagt at jeg tar dette opp på et “rent prinsippilet grunnlag”. Mannen som nevnes i VG’s artikkel kunne med andre ord ha vært medlem at et hvilket som helst parti. Det er ikke DET saken gjelder.
Ja, jeg er enig med deg i at “fagfolk” presumptivt burde vite best. Praksis viser at så ikke er riktig i mange tilfeller.
Enkelte ganger ser vi ikke problemet før man fpr det litt næreme innpå seg.
La meg si at du er far til en søt liten jente på 5-6 år i et fredelig nabolag. I nabohuset flytter det plutselig inn en kar i 30-årene…
Ville du ha satt pris på å vite at han var en notorsik pedofil med 4 idømte saker som nå hadde fått sin frihet? Eller hadde det vært OK å at denne naboen etter hcvert innyndet seg som en slags “nabo-onkel” mens du var på jobb?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 15:18
#2 Eyota
Ja,- det er lett å se at dette kan skje.
For det første er det utrolig dyrt å etablere seg i et boligmarked samtidig som man kanskje har en relativt svak økonomi etter år med redusert inntekt. Da blir tilbakefall en grei måte å løse bo-problemet på. Og likevfel tror jeg vel majoriteten ikke egentlig ønsker å bli innsatt igjen?
Men jeg tror fakltisk dette kan være et sentralt punkt. Det er lett å fraskrive seg ansvar når samfunnet burer et menneske inne, (Han har jo selv forårsaket dette?) Men, dersom samfunnet mener at han skal ha en sjanse til å komme tilbake i samfunnet, tror jeg man må ta konsekvensen av dette og sørge for at de som slipper ut får muligheten til å bo rimelig (innskuddsfritt) en periode i en leilighet eiet av Staten.
Slike norettslag kunne administreres av et kontor som foruten å være tilsynsførere for de som bodde der, også administrerte vaktmestertjenester og kontrol/tilsyn med bruk av slike leiligheter.
Man måtte altså gi avkall på noe av “privatlivets fred”, men fikk til gjengeld en mulighet for å etablere seg utenfor murene.
Ledelsen av slike “borettslag” kunne også ha nøkklepersoner som aktivt jobbet for utplassering av tidligere straffedømte. Ordninger som stimulerte næringslivet til å ta slike fanger inn i arbeid (med tilsynsfører) kunne også innføres.
Maksimalt opphold i slik leilighet: 2 år. I løpet av den tiden burde vedkommende ha etablert seg, spart penger som muligens kunne kvalifisere til banklån (med Staten og tilsynfører som garantist) og kanskje ville vi se konturene av en ny og ansvarlig samfunnsborger?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 15:31
#3
Nei, det hadde ikke vært okei. Men det er også en lite relevant problemstilling. Er han/hun notorisk pedofil, så trenger han/hun hjelp. Den hjelpen tror jeg et lite knippe mennesker er bedre skikket til å gi, enn “de tabloidiserte masser”. Capice?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 15:43
Du er pedo, eller barnemorder, derfor får du enkelte yrkesforbud – blant annet kan du ikke arbeide med barn. Man krever politiattest før man ansetter. Logisk.
Hvis velgerne velger en morder til statsminister, så får vi den statsministeren vi fortjener.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 15:46
En ting jeg virkelig lurer på er hvordan i all verden kan det være et faktum at pedofile får kortere fengselsstraff enn andre…? de ødelegger et barns liv… det stiller på nesten på samme linje som å ta noens liv… den eneste forskjellen er at den som har blitt drept eksisterer ikke lenger..men et barn…offer for pedofile må fortsette å leve livet sitt med alt det tragiske..jeg forstår det apsolutt ikke… og det gjør meg som sint…spesielt når det er snakk om barn..små og uskyldige..ofre for syke syke mennesker…. jeg hadde puttet alle pedofile inn på livstid!!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 15:53
På samme måte som du ikke kan forutse om en ustraffet person kan begå en kriminell handling, like lite kan du få noen garanti for at en kriminell ikke får tilbakefall.
Jeg synes du konstruerer noen søkte eksempler fordi det er vel ingen som tror at en person med lang fengelsesdom skal kunne bli justisminister eller statsminister. Prinsipp eller ikke.
Det finnes i dag 54 yrkesgrupper som man må ha politiattest til og det blir nok flere. Dermed får man luket ut upassende personer til disse stillingene i alle fall.
Jeg undrer meg på hvor du vil med spørsmålene dine? Dersom vi ikke skal kunne slippe ut og rehabilitere tidligere dømte, så må de jo få livstidsfengsel i ordet rette betydning eller bli satt i forvaring. Dette om man da ikke tror på at straffedømte skal få en ny sjanse etter å ha sonet sin straff.
Å informere om tidligere straffedømte i nabolaget tror jeg man skal være ytterst forsiktig med. Vi har hatt noen stygge eks. på selvtekt og ikke minst med at man har tatt feil person. Det er mulig det skal finnes unntak, men i ytterst spesielle tilfeller.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 16:09
Det er godt du tar opp temaet kriminalpolitikk. Personlig tror jeg helsevesenet må inn på banen. Men som alltid: Det må følge midler med pratet, ellers hadde det vært bedre å tie stille. Falske forhåpninger er verre enn ingen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 16:40
# 8 El GRingo-7
Vet vel ikke om “Helsevesentet” er riktig adresse, men kansje mer sosialvesenet? (Kan jo kansje sies å være en del av det mentale helsevesen)
Jeg tror det er litt urealistisk å forvente at mennesker lavest på vår samfunnsstige skal lykkes etablere seg når de slippes ut etter soning med noen få tusen-lapper i lomma. Og derfor tror jeg veien tilbake til cella er relativt kort for mange.
Så blir det et spørsmål om vi virkelig ønsker ( eller ikke) en effektiv rehabilitering? Og da bør vi ha en form for “etterverne” som slår begge veier.
(Se mitt svar til Eyota # 4)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 16:52
# 7 Vox Populi
Som sagt,- på prisipielt grunnlag,- og sett i et tidsperspektiv på 10-15 år, er det så utenkelig?
her har vi altså et tilfelle hvor generalsekretæren i et av landets største partier sier at det ikke vil ha noen prsktisk betydning for hans fremtid i partiet at han er straffedømt for mord. Det tar jeg til etterretning. Det som har betydning, er at han ikke fortalte partiet om sin dom. (Da hadde med andre ord vært OK?)
Folk har tidligere arbeidet seg opp til politiske toppverv på kortere tid enn 15 år. Det er egentlig likegyldig for meg om man lykkes eller ikke, men det at muligheten faktisk foreligger.
Problemet jeg skisserer er da også mer sammensatt for det gjelder jo ikke konkret dette tilfellet men samfunnets forhold til tidligere straffedømte og deres muligheter til å gjennomføre en effektiv rehabilitering.
I dette tilfellet hevdes det å ha vært gjennomført en slik vellykket rehabilitering. Javel,- og i så fall hvor ligger den politiske begrensning?
Ja, jeg vet at man nå (regelen er ikke gammel) avkrever en politiattest eller lignende for en lang rekke jobber i vårt samfunn. Men problemet favner jo bredere enn som så? Hva gjelder av retningslinjer for “frivillig og ulønnet arbeid” med barn/ungdom.
Denne gangen kan du ikke ha lest meg så grundig som du pleier. Jeg er jo slett ikke imot rehabilitering? Tvert imot stiller jeg kritiske spørsmål ved den måten samfunnet forsøker å gjøre dette på. Hvis de har et uttalt ønske om å lykkes, så er jo dagens praksis høyst utilstrekkelig?
Og så er det dette aspektet med ansvar. For det er like klart at uvitende mennesker på en eller måte bør informeres om hva som tar boløig blandt dem. Eller er det din mening at de ikke skal vite noe? (Se # 3 )
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 17:04
# 5 Arthur Park
Du misser et par vesentlige momenter her (tror jeg). I det aktuelle tilfellet er pertiets generaslsekretær villig til å overse dette faktum, så lenge partiet var blitt fortalt. Det er lite som tyder på at de i en gitt situasjon ville ha snakket høyt om dette dersom vedkommende politikers popularitet begynte å stige? Og dermed ligger jo veien åpen.
Jeg tenker nå mer generelt: Hvis politiske partier er villige til å overse populære politikeres bakgrunn i en valgkamp, vil jo mulighetene være til stede for at vi kan få lederskikkelser med kriminell bakgrunn i vårt samfunn? Er det en ønsket utvikling? Eller bør man forevise politiattest/vandelseattest for å arbeide på Stortinget?
Jeg vet at det kreves forskjellige attester for lønnet arbeid med barn/ungdom, men – jeg føler meg langt fra sikker på at de samme hensyn foreligger hva angår “frivillig ulønnet arbeid” med samme gruppe?
I tillegg kommer dette med “trygghet for våre nærmeste” i det nabolaget vi lever i?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 17:09
# 5 Morten T
Ja, her er vi enige! Men så er det dette med “knapphet på ressurser” og stadig nye som trenger slik hjelp. Det betyr at kontroll og etersyn med naboen din reduseres til fordel for nyere etableringer.
Så vil du fortsatt ikke vite? Jeg mener at du som familioens overhode absolutt bør vite slik at du innnenfor visse grenser kan ta dine forholdsregler. Jeg forstår at dette vil vanskeliggjøre rehabiliteringen for denne mannen, men da blir det ets pørsmål hvor ditt ansvar og dine rent personlige prioriteringer ligger?
(Jeg sa i utgangspunktet at dette var vanskelige spørsmål)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 23rd 2006 at 17:18
# 7 Kanji
Jeg ser ditt poeng og kan nok gi min tilslutning til at de ved sin handling ødelegger et barn for resten av livet.
Men om de som regel får lavere straff enn andre, kan jeg ikke gå god for. Uansett er dette et av områdende hvor justisminister Knut Storberget ønsker økt strafferamme i den nye kriminalmeldingen. Hva som til slutt blir enden på det, gjenstår å se.
Livstidsdom blir det neppe, men – tilsynsordning i frihet til de fyller 65 er et alternativ.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 24th 2006 at 11:34
that is an option…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 29th 2006 at 19:43
Hei, Argus. Interessant problemstilling dette. Selv mener jeg at en straffedømt-og da i særdeleshet- voldsdømt person ikke bør ha rett til å stille til valg i politisk sammenheng, eller inneha verv som på noen måte kan gi mulighet til å misbruke sin tillitt, så som speiderledere, ungdomsledere, fotballtrenere, eldreomsorg osv.
Jeg mener ikke at vi skal holde straffedømte utenfor alt til enhver tid. Men at vi for samfunnets skyld må verne de svakeste gruppene mot mulige tilbakefall, samt at de som er dømt for alvorlige forbrytelser skal miste sin rett til å møte i politiske fora som folkevalgte representanter.
Dette er ikke så mye annerledes enn at man f.eks. må ha helt rent rulleblad for å få visum til USA. Å gjøre noe dumt-og å gjøre opp for det, er helt OK. Men at man i denne forbindelse taper noen, få rettigheter, er etter mitt syn ikke urimelig og vil heller ikke ha noen stor effekt for å kunne leve et vanlig godt liv for den enkelte.
En folkevalgt må tross alt være et menneske vi kan føle tillitt til-og ha respekt for.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 29th 2006 at 19:55
# 16 Nicky
Det er ikke vanskelig å være enig me deg her, men i det konkrete tilfellet som utløste mitt innlegg, så var altså det politiske parti ikke orientert om kriminell bakgrunn fordi politiet jo har taushetsplikt.
Dermed kan han/hun i prinsippet via valgkomiteens arbeid, havne på Stortinget. Og er valgseieren stor nok til at man er i regjeringsposisjon. så ligger veien åpen slik jeg skisserer.
Men så er det alle de yrkene hvor man forlanger en form for attest fra myndighetene for å kunne få jobben. Og det er bra, men – hva med frivillig arbeid?
For de som måtte ha pedofil legning, er lønn underordnet. Det er “anledningen” som er viktigst.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende