La meg i utgangspunktet presisere at jeg absolutt ikke er noen forkjemper for flere skatter og avgifter. Men samtidig synes jeg det er en smule uhensiktsmessig at et "feriested" skal koste 3-4 ganger så mye som en vanlig bolig.

I dagens Norge har vi alle registrert at kommuner sliter med sin økonomi i en slik grad at de ikke lenger kan levere lovpålagte kommunale tjenster innen skole og omsorg. Derfor har jeg en stund lekt meg med en ide som kanskje kan bidra til å bedre kommuneøkonomi samtidig som man reduserer prisveksten i boligmarkedet.

Idag er det praktisk talt umulig å skaffe seg "et sted ved sjøen" dersom man ikke er mange-millionær og har råd til å betale 5 millioner eller mer for et "krypinn" på
30-40 kvadratmeter. Bør det være slik? Hva er vitsen med å bo i et av Europas tynnest befolkede land dersom vi ikke  kan utnytte de fordeler dette gir?

Det som i første rekke skaper prispress er jo strandloven som forbyr bygging nærmere sjøen enn 100 meter. Hva om landets kommuner fikk en dispensasjon fra denne strandloven? En dispensasjon som tillot hver enkelt kommune å tillate at kommunens tre største øyer ble unntatt fra strandloven?

For det første er det på slike øyer sannsynligvis en ganske omfattende bosetting fra før. Og det foreligger antagelig allerde en viss infrastruktur ? Likevel er det utvilsomt rom for mange muligheter til økt utbygging på slike øyer. Til gjengjeld burde kommunen forplikte seg til å tilrettelegge alle de øvrige øyene i skjærgården (over en viss størrelse) til rekreasjonsformål. Og,- de måtte innføre en differensiert boligskatt med maksimalsatser på såvel bolighus som ferieboliger. Man skal altså ha et system hvor man kan føre kontroll med hva slags satser kommunene bruker i så henseende.

Grovt regnet, kan dette gi grunnlag for 5-600 nye ferieboliger i hver enkelt skjærgårdskommune og uten at det i særlig grad går ut over andre rekreasjonsmuligheter for befolkningen.
Det vil også kunne generere en del ekstra arbeidsplasser innenfor handel, sjøtaxi, vedlikehold og servicetiltak o.a..  
Nasjonen sett under ett, vil dette kunne gi mulige 7-800 000 nye tomtemuligheter ved sjø. Og lar man innlandskomuner få tilsvarende muligheter rundt de tre største sjøene i hver enkelt kommune og freder fjellområder, vil kommuneøkonomi kunne få et tilsvarende oppsving her. Og en betydelig økning for ferieboliger også innen slike kommuner.

Hvis hver enkelt kommune fikk en regulert inntekt på eksisterende boliger pluss alle nye ferieboliger, vil de aller fleste kommuner være langt bedre istand til å ta vare på seg og sitt. Men det er en absolutt forutsetning at slik eiendommskatt har maksimalsatser i forhold til verdifastsettelse og kanskje også et "maksimaltak".

Når det plutselig blir anledning til å skaffe seg ferieboliger ved sjø, enten det nå ligger i kystnære strøk eller innland, til en noe mer fornuftig pris, tror jeg dagens prispress vil reduseres betydelig. Og etter hvert som man oppnår et "metningspunkt", tror jeg fristelsen til å tjene millioner på å selge et arvet feriested også kan reduseres og at arvtagere heller velger å beholde det de har arvet.

Som sagt,- bare tanker jeg leker litt med, men det kunne likvel være artig å høre hva andre mener om dette…?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende