Hvis du blir gammel i Norge, så er det faktisk ikke helt likegyldig hvor du bor. I hvert fall bør du ikke velge å bli gammel i Nedre Eiker (Buskerud) for i den kommunen kan det se ut som man har en totalt fraværende eldre- og omsorgspolitikk.

Astrid Råen Urstad er ung og sprek. Alt for sprek (sier kommunen) til en plass på sykehjem i Nedre Eiker for -
hun er jo bare for en ungdom å regne med sine 99 år!

Etter å ha slitt ut to ektemenn (den siste pleiet hun til tider selv på et av bygdas sykehjem), trenger hun nå selv en sykehjemsplass. Sammen med andre mennesker føler hun en viss trygghet og kan fungere sånn noenlunde, men alene i sin eldrebolig i Krokstadelva, røyner det på.
“Jeg føler meg utrygg, redd og alene”, sier hun stille.
Balansen er det så som så med. Hun ser bare på ett øye, hører dårlig og kjenner i perioder ikke igjen sin nærmeste familie. Rullator er et “must” og den ene hånden er totalt ubrukbar etter en fallskade.

Gjennom de senere år har familien stått på til alle døgnets tider for å pleie sin aldrende mor, man nå innser familien, så vel som den gamle selv, at en sykehjemsplass nok er det eneste trygge oppholdssted.

Fru Urstads fastlege gjennom mange år har da også anbefalt at hun får en slik sykehjemsplass. Han har som en del av begrunnelsen pekt på at Fru Urstads datter selv er blitt 74 år, totalt utslitt av tungt omsorgsarbeide med sin mor og rett og slett ikke orker mer. Hva hun har spart Eiker kommune for opp gjennom årene, er uvisst. Sikkert er det at det dreier seg om mange hundre tusen kroner.

Så da burde vel saken være i orden?
Å nei, ikke i Nedre Eiker kommune!  Der har man ingen ledig sykehjemsplass og fru Urstad er jo så sprek…
En ledig sykehjemsplass i nabokommunen har man ikke råd til å betale for. Riktignok hadde Fru Urstad en korttidsplass på Bråset Bo- & Behandlingssenter i Røyken (et sykehjem hvor det finnes mange ledige senger), men – dette leieforholdet er avviklet.

I et land som Norge som skryter av å ha “verdens beste helsevesen” og som regnes for å være “verdens beste land å bo i”, burde det faktisk være en selvfølge at det fantes ledig sykehjemsplass den dagen man fikk behov for en slik plass. Jeg tror ikke det finnes noen som ikke foretrekker å bo hjemme så lenge det er mulig, men det kommer en dag for oss alle da dette ikke lenger er gjennomførbart.

For Nedre Eiker kommune er det en skam! I 2006 burde det være mulig, basert på personnummere, å fremskrive alder på kommunens innbyggere på en slik måte at man hadde best mulig oversikt over fremtidige behov. Og det burde i samarbeid med kommunens fastleger være mulig å lage fullgode prognoser som belyser hvor mange sykehjemsplasser man til en hver tid bør ha i beredskap.
Det burde faktisk vært lovfestet at en person over 80 hadde krav på en “garantert plass” den dagen han/hun ga uttrykk for at de trengte slik plass.

Skulle en kommune via slik prognose periodisk ha ledig kapasitet, så er det sikkert mange yngre som kunne være tjent med slik plass også. Og det ville alltid være mulig med tidsbegrenset utleie til nabokommuner.

Det oser forøvrig av dårlig samvittighet i Nedre Eiker kommune. Da avisen forsøkte å få ansvarlige i tale, ble de bare henvist til annen person i systemet. Og ingen ringte tilbake. Men det gjør jo ingen ting at de som faktisk bor i denne kommunen vet hvem som er ansvarlig for vanstellet? Helsesjefen i Nedre Eiker kommune heter John Jacobsen og etatsjefen heter
Marit Fredheim.  De har sikkert en veldig god forklaring, men – bør vi tro på den?

SISTE:
I skrivende stund innløper nyheten om at Astrid Råen Urstad skal ha fått en sykehjemsplass, men – kun en såkalt “midlertidig plass” som kun er disponibel i 2 uker!  Hva så?  Regner de med at hun kvikner til?

http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20061115/NYHET/111150482/1072/UPAS

Tips oss hvis dette innlegget er upassende