U-hjelp er blitt et brennhett tema i Norge opp gjennom de senere år. Ikke bare føler mange at slike penger gis uten særlig etterkontroll og/eller regnskapsplikt, men diverse hjelpeorganisasjoner
med høyst forskjellige agendaer, spretter opp som paddehatter. Pengeinnsamling er blitt “big business”!

I forbindelse med reist kritikk, har man påvist at av slike “hjelpekroner”, kommer en forsvinnende liten andel den nødstilte til gode. Det er ikke uvanlig at en 10′er av hver 100-lapp når sitt mål. Resten forsvinner i såkalt “administrasjon” (les: “provisjoner &fortjeneste)
til inn samlingsorganisasjonen.

Så burde man vel innføre en form for statlig kontroll? Å få en effektiv distribusjon av nødhjelpsmidler slik at hjelpen kom dit den skulle? Det kan jo ikke være slik at “nødhjelp” skal være en slags “Sareptas krukke” for kyniske innsamlingsorganisasjoner? Noe de kan leve fett av? Det er jo ikke her i landet nøden trykker?

I dag publiseres  en ny rapport. Noen har foretatt en undersøkelse vedrørende norsk bistand gjennom de senere år. Og nå snakker vi om offisiell norsk bistand overført fra statsbudsjettet.

Av nesten  1 milliard kroner overført i nødhjelpsmidler, til verdens urbefolkning regner man at kun 19% av pengene faktisk er brukt slik de etter intensjonen skulle! Det betyr med andre ord at
over 750 millioner kroner har gått til helt andre ting mens bare ca 230 millioner fant veien dit de skulle.

Er det noe rart at folk etter hvert stiller kritiske spørsmål vedrørende administrasjonen av U-hjelp og andre innsamlede nødmidler? Og når vil vi få nye og mer effektive regler som sikrer at slike penger kommer frem dit de skal?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=159215

Tips oss hvis dette innlegget er upassende