Drøbak !  Den lille idylliske sommerbyen ca 3 mil syd for Oslo på Oslofjordens østlige bredd og adminiustrasjonssenter i Frogn kommune. Selve kommunen har ca 13000 innbyggere, men hvor mange av dem som oppholder seg i Drøbak er litt uvisst.
Sikkert er det imidlertid at folketallet stiger dramatisk i sommerhalvåret.

Som de fleste nok vil vite, ligger Drøbak strategisk plassert på Oslofjordenhs smaleste punkt – Drøbaksundet – og dermed har man sikret seg et yrende båtliv utenfor egen stuedør. Jeg har valgt å åpne med et bilde av  “Color Festival” på vei inn fjorden. På dette
bildet får vi et utmerket inntrykk av hvordan Drøbak klorer seg fast i åssiden.
Nær vannet, har byen preg av å være en slags “sørlandsby”, men høyere opp i åsen pågår en intens byggevirksomhet. det er i høyeste grad blitt  ”in” å bo i Drøbak!

Små stier og smug smyger seg mellom husene der de ligger, pyntet med blomsterbed og fantasifulle skilt og mange ganger går man direkte over trappa til folk for å komme forbi huset de bor i.  Denne lille reportasjen vil bære preg av dette og veksle mellom gatebilder og små “idyller”. Så da går vi….

Det første man ser, når man nærmer seg Drøbak, er golfbanen.  Enhver by med respekt for seg selv må jo ha en golfbane i disse dager. Men i Drøbak har den fått en usedvanlig “trang” plassering mellom riksvei og bolighus. Store master på opptil 6 meter og store nett skal forhindre at man får en golfball i frontruta, eller for den saks skyld i kaffekoppen på terrassen.

På vei ned mot Drøbak passeres Seiersten Ungdomsskole og kommuneadministrasjonen (Frogn)


Lyset var dessverre ikke det beste, men her er altså maktens kjerne – rådhuset – i Frogn kommune. På vei opp herfra kom jeg over en kuriositet -

Nei,- det er ikke Drøbak kirke!  Derimot må det være landets største og mest uvanlige fuglekasse!  Her var det klargjort 10-12 “leiligheter” klar for innflytting – minst!

På “Sjøtorget” fant jeg en parkerinsplass. Det var gnistrende vær og mest av alt hadde jeg lyst til å sette meg på en benk og bare nyte utsikten…

Ikke alle har fått båtene på vannet ennå, men de begynner å komme. I bakgrunnen til høyre skimter vi Drøbak Akvarium hvor man kan ta livet fra fjorden i nærmere øyensyn.

Og her er et lite nærbilde av en av leieboerne på Drøbak Akvarium, men – han har mange artsfrender
som tar imot besøk …

I bakgrunnen av dette bildet ligger “Skipperstuen”,- en koselig liten restaurant med utsikt over havnen (Jeg spanderte et ekstra bilde)

Mmmmmm, det lukter av tjære, tang og salt sjø . . .

Her selges det vanligvis ferske reker til en fornuftig pris.  Intet er som å spise ferske reker på bryggekanten mens sultne måker slåss om rekehodene…


I frodige Drøbak vokser trærne rett opp av asfalten . . .

Denne lille idyllen fanget min oppmerksomhet. Like ved siden av fant jeg et lite skilt:
“Lege Jens Moes Promenade”… Tja,- jeg var vel ute og promenerte så ….


Jeg hadde ikke gått mange skrittene før jeg kom til en skikkelig “Ja-benk” med nydelig utsikt over sjøen. I bakgrunnen Håøya og Oscarsborg Festning.

Les mer om hva som foregikk her i aprildagene 1940:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=595996

Fra benken kunne jeg se hvordan far og sønn forsøkte fiskelykken (ja, far  flyktet mest fra solen da…)


Vakre almetrær og et flor av gullstjerner satte meg i skikkelig stemning da jeg fortsatte langs denne vakre stien -

Fruktblomstringen var startet og villkirsebærtreet var tidlig ute -

Da stien åpnet seg -


- fikk jeg et langt bedre utsyn mot Oscarsborg Festning. På festningsvollen kan man tydelig se de store kanonene som i sin tid senket den tyske panserkrysseren Blücher
da den var på vei inn Oslofjorden en aprildag i 1940. Skipet sank utenfor Askholmene noen hundre meter lenger nord hvor det idag ligger på ca 90 meters dyp.
(Oscarsborg Festning er en egen reportasje i seg selv og vil komme senere )

Men denne stien gikk videre . . .


Her et oversiktsbilde mot Drøbaks nordlige deler

Overalt var stien omkranset av vakre blomster, noen ville og andre ikke fullt så ville…

Her fant jeg en spennende bygning, tydeligvis oppført for lang tid siden, men hva…?
En forespørsel bragte for dagen at her holdt Drøbak Varmebad til i hine hårde dager.
Her kunne man på begynnelsen av 1900-tallet få “romerbad” eller “gytjebad” m.m.
Nå er virksomheten for lengs nedlagt og bygget eies/drives av en lokal kunstforening som regelmessig avholder utstilliger o.a.


Vi nærmer oss “bygrensa” mot nord . . .

Men de små “idyllene” lå der hele tiden langs ruta. Det var bare å “klikke” i vei…

Her ser man et utsiktsbilde sydover Oslofjorden med Jeløya langt der uten i horisonten…

Sjøsenteret !

Dette er den egentlige båthavna i Drøbak. Og her ligger de store båtene. Drøbak havn (i sentrum) har for lengst blitt alt for liten.  I bakgrunnen ligger “Hallangspollen” som vel må sies å være Oslofjordens beste havn og godt utbygget med hytter fra fjæra og langt oppm på toppene….

Også i åssiden over Sjøsenteret har det etter hvert blitt trangt om plassen -
Den siste tomten som ble solgt i Drøbak gikk etter sigende for ca 4 mill.


Et utsiktsbilde tatt fra Grande sykehjem nordvestover Oslofjorden. Til høyre Håøya og Oscarsborg opg bakenfor til venstre Gråøya. Innenfor den ligger Sætre på Hurumlandet.

Det er på tide å bevege seg tilbake inn mot bykjernen (om man kan bruke et slikt uttrykk om Drøbak)

Litt tilbaketrukket fra hovedtrafikken finner vi idylliske “Kumlegaarden Restaurant”

Midt i sentrum -langs hovedgaten – finner vi dette vilnisset av en hage. (Og antagelig Drøbak’s dyreste tomt )


Mot hovedgaten ligger også det tradisjonsrike Reenskaug Hotel med sin populære  friluftsrestaurant. Hotellet er forøvrig betydelig modernisert.

Et bilde av torvet i Drøbak tatt fra en trapp!  Men det er ikke tatt fra en hvilken som helst trapp! Dette bildet er tatt fra trappen til Julenissen personlig!  Mennesker med status bor i Drøbak. Det gjør da også  “julenissen”. En kikk inn på hans postavdeling viser da at han har noe å gjøre også om sommeren-

Rundt sentrum finnes en rekke smug, bakgater og  trapper. Vi skal  besøke noen av disse små idyllene og antageliug vil dere sitte igjen med et godt inntrykk av Drøbak og den særegenheten som preger byen -


Legg merke til den røde bua fra Telenor! Snart et antikvarisk skue,  men her i Drøbak finnes en slik. Og da er det jo bare rett og rimelig at man pynter litt rundt?


Hørt om Jacobine Wilhelmsen?
Her bodde hun!

Fergekvinnen Jacobine (født 16.aug. 1831, død 14.juni 1906) hadde 8 barn, men ble tidlig enke. For å skfaffe underhold til seg selv og barna, drev hun fergevirksomhet over Drøbak-
sundet  i all slags vær og til alle årstider ( 1870 – 1904 ) og til dette hadde hun kun en liten sjekte med seil og årer.
Statuen av Jacobine er reist i 1991 som et symbol på hennes og andre kvinners innsats for hjem og famillie under trange kår.



En gammel pram blir et dekorativt innslag på veien

Man bor tildels tett i Drøbak, men folk har lært seg å leve med hverandre. Alt åndet av fred og ro, sol og salt sjø…

Jeg har jo myyye mer materiell etter min tur, men på den annen side begynner jeg å bli litt redd for at dere skal gå lei all idyllen. Så jeg tror jeg slutter mens leken er god og avslutter med en praktfull liten idyll jeg fant i Drøbaks sørlige regioner

La meg takke for følget samtidig som jeg håper det ikke ble for kjedelig. Og at dere har fått et inntrykk av byen ved fjorden – Drøbak?

Anbefalt reisemål: HOLMSBU

Tips oss hvis dette innlegget er upassende