I dag vil jeg ta dere med på en liten tur til naturskjønne Eggedal, –  også kalt “kunstnerdalen”, – fordi både Edvard Munch, Chr. Krogh, Tidemand, Gude, Theodor Kittelsen og Christian Skredsvik har hentet mye inspirasjon nettopp i Eggedal. Noen av dem bosatte seg sogar nettopp i Eggedal!

Det første tegnet på at dette kunne bli en tur litt utenom det vanlige fikk jeg allerede
ved Kolsrud. Her falt Simoa utfor en bred skrent og laget et vakkert lite fossefall -
Kolsrudfossen!


I Vatnås-krysset ventet mye naturopplevelser og i veikanten var “lokale innbyggere”
opptatt av sine gjøremål uten å ofre tilreisende fotografer en tanke . . .



Litt lenger oppe ble Simoa litt bredere. Enkelte steder kunne den være nesten blikkstille som en liten sjø uten merkbar bevegelse, men i neste øyeblikk kastet den seg ut i muntre små stryk.



Eggedal strekker seg egentlig fra Åmot og nordover inn i Sigdal kommune. Brorparten av dalen kan vel sies å ligge i Sigdal. Kommune- administrasjonen ligger i tettstedet Prestfoss og her finner vi også det lokale sykehjemmet – “Sigdalsheimen”.


Det er kanskje litt stygt å si det, men – det var tegn som tydet på at ting ikke gikk så bra i Prestfoss. Tomme butikklokaler, tomme vinduer, – et postkontor og en matbutikk som virket  nedlagt (eller i alle fall svært dårlig besøkt), men lokalavis – det hadde de.
Her Bygdepostens lokalvdeling i Prestfoss.

Men i Prestfoss finner vi et felles bygdemuseum for Eggedal og Sigdal. Det er forøvrig kommunens såkalte “1000-årssted” med en fin samling av svært gamle bygninger fra denne del av landet.


Her ser vi “Åsane-fjøset” som ble bygget i 1630 og som fortsatt synes å være i god stand.


Her en stall fra ca 1850 !



Her et gammelt bryggerhus fra 1750


“Eikjebygningen” er  også fra 1750,  men – man behøvde ikke oppsøke bygdemuseet for å finne gamle ting med høy kulturell verdi. På toppen av åsen over Prestfoss fant jeg “Holmen kirke”,- en erverdig hvit gammel trebygning bygget i 1690 -

Like ved siden av den gamle kirken -


“Gamle Borgestua Kro” – også den tom og – til salgs!  Her kan et driftig par med ideer og pågangsmot starte opp.  Hva det koster? Aner ikke. Bruk internett og finn ut.

Nede i sentrum oppdaget jeg et “Th. Kittelsen-monument”. Litt dårlig vedlikeholdt, men fullt av tusser og troll på begge sider. Jeg håper jeg har greid å få frem detaljer her…


Ikke langt nord for Prestfoss krysset jeg denne lille idyllen – en liten elv ved navn Horga som rant ut i Soneren,- den største sjøen i området.



Lar man blikket passere furustammene og over den blå vannflaten på Soneren, kan vi ane snøfjell der i bakgrunnen. Det er Gråfjell og Norefjell som ennå ikke har kvittet seg med vinterens snødekke.

Plutselig passeres  “Lauvlia” oppe i  lia til venste.  Lauvlia er Th. Kittelsens (1857 – 1904)
oppholdssted i 10 år (1899 – 1909) og her bodde han med sin familie. Herfra kunne han se steder som i sterk grad bidro til hans mange tegninger fra Soria Moria, troll og tusser, mennesker og dyr. I horisonten kunne han se Andersnatten som han også i sin tid malte.

For at dere skal få et lite inntrykk av hva jeg snakker om – her et utsiktsbilde fra Lauvlia over  Soneren – retning Andersnatten.


Andersnatten er fjellknatten dere ser til venstre i bildet.
Andersnatten er forøvrig 733 meter høy og en yndet arena for fjellklatring. Særlig sørøst-veggen representerer en utfordring…


En liten ekstra idyll langs Simoas bredder . . .

Mellom Soneren og Solevatnet har et par av kommunens nøkkelbedrifter etablert seg:
Haga Maskin og her -   Sigdal Kjøkken.


Etter hvert begynte dalen å bli merkbart trangere. Og elva merkbart striere!


En liten idyll fra nordenden av Solevatnet  -

I skogen bare 40-50 meter bak meg fant jeg tydelige spor etter beveren – skogens tømmermester!


I disse traktene fant jeg gamle Eggedal Mølle, oppført i 1912, og som selvsagt ikke lenger er i drift. Men det var jo litt artig å titte på hva som hadde vært…
I sommersesongen er mølla et yndet utfartssted for skoleklasser og andre…
Og også her hadde man tatt vare på den gamle kulturen.

Et nærbilde av gammelt maskineri . . .


Vassrenna fra fossen -


- som i øyeblikket står slik at vannet ikke treffer kvernhjulet.


Et lite bilde av selve “storfossen” som leverte den energi man trengte på den tiden -

Langs elven på oversiden av storfossen, fant jeg et gammelt skolehus -

Grønset-skulen er fra 1863. Og selvsagt var den stengt. Men i klasserommet var det gjort klart for undervisning for geografi og jeg bare måtte vise dere dette. Å ta bilder gjennom støvete vindusglass fra 1863 er litt av en utfordring, men man skal ikke gi opp . . .


Jeg konstaterte med en viss forundring at pultene ikke avvek vesentlig på den tiden fra de pultene jeg stiftet bekjentskap med  i mine første skoleår (1943 )

Her Eggedal skole -  Forskjellen mellom dagens skole og fortidens skole er jo slående?


Og Eggedal kirke!

Igjen fanget et lite skilt i veikanten min oppmerksomhet: “Hagan – Chr. Skredsvig” !
Her oppe bodde han altså – maleren som har produsert noen av Norgens mest kjente kunstskatter? Malerier som “Seljefløyten”  (egentlig malt etter Dælivannet i Bærum), men også med kjente malerier spm “Idyll” og “Jupsjøen”. Jeg svingte av hovedveien . . .

Snart var jeg høyt over dalbunnen -

Langt i det fjerne (midten av bildet) kan man ane Andersnatten i disen . . .

En sti på den myke skogbunnen, omkranset av hvitveis, førte til venstre . . .


“Hagan”  – Chr. Skredsvigs ( 1854 – 1924 ) hjem og inspirasjonskilde. Her bodde han  fra 1894 og frem til sin død i 1924.
Idag drives hans hjem, urørt siden han døde, som et slags familiemuseum. Her kan man beundre ca 150 kunstverk fra Chr. Skredsvigs hånd og når været er på sitt fineste, kan man nyte kaffe og hjemmebakte kaker og vafler på tunet til en utsikt man nok ikke finner så mange steder.


I åsen umiddelbart bak “Hagan” går det en ca 2 km lang tursti og her er vi virkelig på “historisk grunn”,- for her må Chr. Skredsvig ha vandret med sitt staffeli og  sine lerreter. Sannsynligvis vandret han ikke alene. Mange av samtidens kunstere hadde nær kontakt med Chr. Skredsvig og kan ha vandret på de samme
stier…

Men her,- på kulturell grunn og med tanker om hva Chr. Skredsvig har betydd for norsk kunst og kulturliv, forlater jeg dere, mens jeg selv vandrer dypere inn i Th.Kittelsens skoger….
Tusen takk for turen for denne gang!

Anbefalt reisemål: TROMSØ – KVENANGEN

Tips oss hvis dette innlegget er upassende