Etter at jeg i sin tid la ut en reportasje om Drammen, ble jeg utfordret til på ta en tur til Sande i Vestfold.  Her skulle det etter sigende skje mye…  Så da snøen forsvant og kastanjene blomstret, tok jeg turen til Vestfold og Sande kommune -

Sande kommune ligger ved Sandebukta, klemt mellom Drammen i nord og Holmestrand i sør. Inne i landet ligger Hof. Kommunen har ca 7500 innbyggere, men er i rask vekst.

Det første jeg la merke til var at Sande hadde bygget nytt rådhus, litt tilbaketrukket fra den gamle E-18 og bak en rommelig park med et flott “tun-tre” i form av et staselig kastanjetre

De første kastanjeblomstene hadde akkurat sprunget ut -

Like ved siden av rådhuset, fant jeg Sande Prestegård, et klenodium som daterer seg tilbake til 1700-tallet, men som ble gjenoppbygget etter en omfattende brann i 1783.
Fordi det hvilte en gammel forbannelse og en spådom om at kirken og prestegården skulle rase ut i elva på en 1. pisedag, turde man ikke bygge prestegården opp igjen på sitt opprinnelige sted.
I 1973 ble prestegården fredet som “kultur-minne”.
Til tross for at jeg besøkte Sande i to påfølgende dager, var været lite samarbeidsvillig, men noen bilder fra prestegården skal dere likevel få -


Legg merke til at veggene ikke lenger står helt loddrett, men – det er et gammelt bygg og man kan vel ikke vente alt…


I låven på prestegården er det bl.a. keramikkverksted og kontorer fra Sande Historielag.

Iflg. lederen av historielaget er Sande kirke en gammel steinkirke av historisk verdi. Et av bygdas virkelige klenodier -




Sande kirke er virkelig gammel,  - en såkalt “langkirke” i eldre romansk stil, bygget av
stein i 1093 og med døpefont fra 1100-tallet. Kirken har 350 plasser!

På den same kirkegården snublet jeg over en noe uvanlig grav. Jeg trodde jo først det var en form for “familiegrav”
Men de som lå der hadde alle forskjellige etternavn!  Det var også unge menn i sin beste alder. En nærmere granskning avslørte at dette var en australsk flybesetning fra et større bombefly som ble skutt ned av tyske jagerfly den 28 desember 1944.

Tvers over gamle E-18 (langs elven) finner vi “Prestegårdsjordet”, – et lite boligfelt


Her har barna fått sin egen “grønne lunge”, trygt skjermet mot trafikk og forurensning og med muligheter til
lek og utfoldelse.

Prydepletrær har begynt å blomstre _




Vinden var i et uregjerlig lune og jeg er ikke vant med å måtte tviholde på motivene mine, men jeg tror det gikk sånn noenlunde -


Mer kan jeg ikke ofre på Prestegårdsjordet. Resten av Sande venter . . . .




På vei opp bakken traff jeg denne karen. Man kan si mye om “solbading”, men denne karen forelig svømte i maten . . .
“Kommunegården” var tidligere kommunens rådhus og administrasjonssenter. Nå brukes eiendommen til “kulturelle formål”.


På vei mot sentrum, passerer vi den tidligere omtalte Sande kirke. Kirkegården har for lengst blitt for liten og man har øremerket områder på den andre siden av veien til ny kirkegård.

Her finner man også, – jeg hadde nær sagt -  “den ukjente soldats grav” -
Et monument over de som ønsker å ligge i en såkalt “umerket grav”.
Jeg håper virkelig ikke det ligger en symbolikk i kumlokkene i bakgrunnen? De burde vel med fordel kunne ha vært flyttet utenfor ringmuren – ut av syne?

I åsen lenger bort ligger tidligere Sande sykehjem med vakker ustikt over bygda – nå ombygget til leiligheter.


Vi fortsetter ned gaten i retning det nye Sande Sentrum -
Her har barna fått sitt eget klatrestativ etter “spindelvev-prinsippet”. Alt er bygget opp i tauverk med et tykt lag med sand under. Hert skal man ikke slå seg, men – jeg er vel ikke så sikker på at man ikke kan bli hengende fast…



Midt på det nye torget i Sande sentrum finner vi “Stasjonshuset Cafe”. Sett fra andre siden
ser vi at det er bygget opp som et slags amfi. Her kan man avholde forskjellige kulturelle aktiviteter -


Rundt det nye torget i Sande sentrum skjer det mye!
Det bygges forretningsbygg, leiligheter m.v. i høyt tempo

Sande kommune har idag ca 7500 innbyggere, men -  man har ambisjoner om å doble dette til rundt 15 000 i løpet av en periode på 10 år. Og det tror jeg så gjerne.
En del eneboliger og/eller rekkehus mv er for lengst ferdige

I selve sentrum har man prioritert lave blokker med forretninger av forskjellige slag på grunnplanet -


Legg merke til det lille lysthuset som er bygget opp i bakkant. Helt bakerst – det gamle kornmagasinet som er blitt en del av det nye sentrum -

I sørenden av Sande finner vi Sande brannstasjon -


Her går også veien til Holmnestrand og til Sandetun – Sandes kombinerte sykehjem og eldresenter -



I Sande heter det ikke “jernbanestasjon” -



I Sande er jernbanestasjon og busstasjon bygget sammen og går under navnet ” kollektivtterminal” – egentlig ganske praktisk når man tenker litt over det.? Her går man fra en overbygget jernbanestasjon og rett i bussen (eller omvendt).
Senteret er slik plassert at man kan gå til de fleste boligblokkene i sentrum i løpet av et par minuttere – eller man kan benytte bussen.

I nordenden av “byen” ligger det de fleste veifarende assosierer med Sande – et shoppingsenter godt synlig fra gamle E-18 -


Dette senteret har ligget der en stund!  Det har også dagligvareforretningen “Spar”
som tilsynelatende sparer på alt. Også reklameflaggene som profilerer virksomheten _


Som alle kan se,  har 10% av profileringen etter hvert  ”blåst bort”. Fy, Spar !!!
Skal man ha en slik visuell forsøpling, bør det i det minste være hele og rene flagg?
(Det må jo være måte på å leve opp til navnet?)

En tidligere hjørnestensbedrift – Sande Paper Mill er idag nedlagt. Bygger er under rivning og her er det meningen å bygge opp et boligkompleks – antagelig terrasse-leiligheter med utsyn mot Sandebukta. “Nordre Jarlsberg Brygge”, men av en eller annen grunn er prosjektet sterkt forsinket -

Idag ser prosjektet mer ut som en “krigssone”, men antagelig vil det en gang i fremtiden være særlig attraktivt å bo nettopp her.

Bak ligger Skafjellsåsen. Der har det vært boliger i snart 40 år -


Utnyttelsesgraden her oppe er høy. I mange tilfeller kan det være mindre enn 10 meter
til nabohuset, men utsikten er upåklagelig og på en klar dag ser man nesten helt til

Holmestrand herfra. I Sande-elva (like over veien) ligger fritidsbåtene tett i tett…


Da er det dessverre på tide å forlate Sande, men etter sigende er det en del ting jeg ikke har fått med meg.
Dermed blir det antagelig en returvisitt.  Tusen takk for følget for denne gang.

Anbefalt reisemål:  GILDESKÅL

Tips oss hvis dette innlegget er upassende