Hurum kommune er en typisk landkommune med bare ca 8600 innbyggere. I sør ligger Oslofjorden med Hortensflaket; i vest ligger Drammensfjorden og i øst ligger Oslofjorden. Med så mye strandlinje, sier det seg selv at Hurum kommune også kan benevnes som en “hytte-kommune” og i sommertiden øker innbyggerantallet dramatisk.

Befolkningen har likevel konsentrert seg rundt en del sentra: Sætre, Filtvet. Tofte, Holmsbu og – Klokkarstua. Her skal jeg ta dere med på en liten rundreise i kommunen og forhåpentlig skape et inntrykk av kommunen som sådan:
Vi begynner på riksvei 23 som i vår del av verden fremstår som internasjonal med veiskilt som peker i retning av Gøteborg og Stockholm. Og når vi på denne veien nærmer oss Sætre, finner vi et utkikkstårn!

Som “utkikkstårn” betraktet er det totalt mislykket. Knapt høyere enn vegetasjonen rundt tårnet, minst 10-15 meter for lavt, men likevel et uvanlig syn langs en norsk riksvei.
Og bøyer vi oss ned og titter ut gjennom løvverket, kan vi skimte fjorden utenfor Sætte

Da er det bedre utsyn idet vi svinger av til Sætre og får et glimt av noe av den nyere bebyggelsen som ligger på skrenten med utsikt over sjøen-

Men idyllisk blir det først når vi kommer ned i Sætre sentrum, eller burde jeg sagt  “havna”?Disse husene ligger mindre enn 50 meter fra vannkanten medd fritt utsyn til sjøen

Ved brygga ligger “søndagsturistene” og koser seg med morgenkaffen -

 

Og fjorden ånder av fred og stillhet, – et og annet måkeskrik og ender som er på leting etter dagens første måltid-
På kaikanten ligger også et av stedet restauranter -  “Admiralen”


 

Her har nok mange inntatt en liten “sjøpils” eller et smakelig måltid med familien før de igjen la kursen ut over fjorden igjen…Dersom vi vandrer litt rundt i Sætre sentrum, finner vi “Losjen”. Det er den andre av Sætres restauranter.  Den har ikke sjøutsikt, men tar sitt  mon igjen i utmerket mat og stadige arrangementer med tilreisende artister. Også her er det stor stemning på kvelden (selv om det ser litt dødt ut da bildet ble tatt på en sødag formiddag)


Før vi forlater Sætre sentrum, tar jeg med et par idyller til som fakisk er den del av sentrum:


Hva angår blomster, er jeg kanskje litt for tidlig ute, men allerede nå kan man kanskje forestille seg hvordan dette vil se ut om 14 dager ?Gjennom en liten park sør for sentrum, renner Sætrebekken ut i fjorden -

 

Men la oss ta et lite blikk på naturen -
De første lupinene er i ferd med å springe ut, men – hva ser jeg?

En marihøne er på mars. Finnes det et par saftige bladlus her et sted ? Jeg tror hverken marihøna eller den lille edderkoppen på dette tidspunkt var klar over hverandre . . .

Men det ble de jo plutselig . . .
For den som ventet på et mord i naturen, må jeg bare skuffe. De brukte alt for lang tid til å avgjøre om den riktige strategien skulle være flukt eller angrep, så jeg ruslet videre…

 


Det er på tide å forlate Sætre -

 

På veien tar vi med oss et blikk mot bebyggelsen i åsen over Sætre sentrum

Noen kilometer langer ned langs kysten tar vi en kort avstikker mot Sarabråten og Sandspollen. Det siste er et meget kjent begrep blant båtetusiaster i Oslofjorden.
Ved avkjøringen en liten idyll-

 

Det er svært vanskelig å få et godt bilde av Sandspollen grunnet vegetasjon og private eiendommer, men et par glimt skal dere få…

 


Her selve innløpet til Sandspollen fra Oslofjordens vestre løpPå vei tilbake, gjorde jeg en liten avstikker mot Sarabråten-

Her fant jeg en skikkelig “trollbjørk”, men – det var ikke det eneste jeg fant . . .

 

Jeg har tidligere på denne bloggen vist hvordan maur bygger “høyhus” i skogen. Dvs. maurtuer som nærmer seg 2 meters høyde, men idag har de vist at de kan ta et skritt videre -

Eller hva skal man si til dette byggverket ? Øyensynlig har bjerka vært todelt og så har den ene stammen brukket av som følge av råte eller lynnedslag e.a. og – maurene har ikke latt seg be to ganger. På innsiden av bjerka er det bygget tue som idag tyter ut på toppen -

 


Litt lenger ned langs kysten finner vi det gamle fergeleiet “Storsand”. Her gikk fergen over fjorden til Drøbak i gamle dager, dvs. før Oslofjordtunnelen var et faktum. Idag benytte området først og fremst av lokalbefolkningen som et friareal og dette har opprettholdt livsgrunnlaget for den gamle Freyborgstua som serverer lunch-retter og iskrem så fort de kan på varme sommerdager

Titter vi over fjorden mot nordøst, ser vi Drøbak (Annen reportasje)

 


Sydøstover var det bare grønt gress og solglitrende sjø, men en liten overraskelse fikk
jeg jo -
En bauta!  Slike steiner pleier å fortelle om historiske begivenheter og det gjorde for så vidt også denne. Et fly med hollandsk besetning bestående av 2 flyvere, en mekaniker, en telegrafist og en norsk sosialarbeider pluss 32 israelske barn, styrtet i fjellveggen den 19 Nov. 1949 og alle omkom med unntak av èn liten gutt, Isac Hallal, på 12 år som overlevde crashet fordi han satt i haleregionenen på flyet.
Selv om jeg selv på den tiden bare var knapt 13 år , husker jeg denne epsioden nevnt på nyhetene, men er nesten 100% sikker på at man på den tiden fortalte at flystyrten hadde skjedd i fjellet over Skaugum (innenfor Kolsåstoppen), derfor ble jeg overrasket over å finne minnestein her. Det står også at flyet styrtet på Storsand!

 

Langt mot sørøst i kommunen passerer jeg Filtvet Helsetun som logger strategisk plassert med utsikt mot sjøen og Filtvet fyr: Jeg spasererer nedover en smal vei til brygga

 

Nyperosene er kommet lenger her nede i vannkanten -
Det har også lupinene -

 

Det berømte FIltvet fyr, nå restaurert, ligger som et lett synlig landemerke i vannkanten.
Opprinnelig ble fyret bygget i 1840 (Hovedbygningen er fra 1877) men fyret ble automatisert i 1985. Idag bygges det i tilknytning til fyret en stor moderne restaurant med fantastsik sjøutsikt. stor terrasse med parasoller og et rommelig dansegulv i terrenget umiddelbart under fyret. Og går alt etter planen, står det hele ferdig til St.Hans . . .
Det er ofte gamle hus i strandkanten med et innslag av blomster som har fått vokse en stund. . .

 

Lykkelig den som . . .


Vi kaster et lite blikk over venstre skulder før vi forlater FIltvet. Foran oss, litt opp i lia, ligger den gamle kirken
Kirken ble i sin tid tegnet av Ark. Alfred Chr. Dahl og oppført i 1894 som en såkalt “langkirke” i laftet tømmer. Man skulle ikke tro det, men den rommer 200 personer.

Neste stopp på vår reiserute er Tofte. Her finner vi hjørnesteinsbedriften “Tofte Cellulose” som i disse dager heter “Sødra Cell”.

 

Hovedgaten i Tofte er ikke særlig mer spennende i et hvilket som helst annet tettsted, men – stopp litt. Det må vel være mer her ?  Vi svinger ned en liten sidegate i retning fjorden. . .

 


Tofte båthavn? Javel, ikke overraskende. Båter må man ha når man bor i fjæresteinene

 

Tofte slik det tar seg ut sett fra sjøsiden. Nå begynner det jo å se litt annerledes ut?
Tar vi et blikk ut over sjøen -

Nydelig!  Her ligger små viker med sand, finslipt granitt og en gnistrende blå Oslofjord ( 23 grader) og når vi først begynte å vandre litt på skjæret ble det ganske idyllisk. . .

 

 Jeg lar en sulten bie i en nyperose markere avreise fra Tofte . . .
Neste stopp blir det sagnomsuste Holmsbu.

Holmsbu Kirke ligger vakkert plassert i terrenget på vei ned til det lille tettstedet ved fjorden. Kirken ble bygget i 1887 og delvis utsmykket av datidens kunstere som besøkte Holmsbu hvorav den mest kjente kanskje er maleren Henrik Sørensen (1882 – 1962 )



 

Det er ikke alle gitt å skaffe seg parkeringsplass i Holmsbu sentrum for her er det trangt om plassen. Oslo blir for bare “blåbær” å regne.  Før var det like vanskelig om man kom  med båt, men nå har man tatt konsekvensen av dette og bygget ut en ny båthavn med stor bryggekapasitet. Så inntil det fylles opp – plass nok!

Holmsbu Bad ligger fantastisk til med utsyn over havnen. Her kan man virkelig kose seg på terrassen en sommer dag -

Men,- det kan man da jammen også gjøre på den alltid like populære “Privaten”

Forøvrig er bebyggelsen typisk “sørlandsk” med små hvite hus som klynger seg fast i fjellsiden ut mot fjorden eller klemt inn i små “lommer” i terrenget -

 

Veien videre mot  Rødtangen er smal. Til tider veldig smal!  Møter man en tungtransport her (og det forekommer) kan man måtte rygge flere hundre meter sammen med en rekke andre biler – og ofte er ikke ryggekunnskapene helt på topp hos mange. Det kan går veldig seint!På veien passerer vi det nye “Quality Spa – hotellet” som ligger helt nede i sjøkanten. Tilknyttet hotellet ligger en rekke bungalower med sjøutsikt som leies ut når ikke eierne selv ønsker å disponere stedet.

 




Jeg kunne kanskje ha levert et bedre bilde, men så var det dette med “privatlivets fred” -
Rødtangen kapell er langt fra verdens største kirke! Det var heller ikke mulig på finne særlig med opplysninger rundt dette byggverket. Derfor ruslet vi ned mot fjorden . . .


Et par idyller fra vannkanten ved Rødtangen  -

 

Denne lille rødmalte stua var på knapt 20 kvm, men antagelig verd sin vekt i gull for enkelte. . . .

 

Denne lille rødmalte stua var på knapt 20 kvm, men antagelig verd sin vekt i gull for enkelte. . . .Denne lille rødmalte stua var på knapt 20 kvm, men antagelig verd sin vekt i gull for enkelte. . . .

 


 Kommuneadministrasjonen (Rådhuset) ligger på Klokkarstua og her er det for en gangs skyld ikke tale om noen prangende palasser, men en gammel gård vakkert beligende på toppen av åsen med et flott utsyn mot Drammensfjorden.
Langt i det fjerne, kan man på en klar dag ane bebyggelsen i Drammen.

 

På den andre siden av fjorden ligger Svelvik (Annen reportasje) 


Kirken på Klokkarstua er skikkelig gammel og kan dateres tilbake til år 1150 !  Veggene i denne murkirken er 1,5  – 1,9 meter tykke! I tillegg har den  vinduer kun på to sider – sør og østsiden. Historien sier at man i gamle dager trodde onde ånder kom fra nord eller vest og da var det like greit at man ikke hadde vinduer på den siden.Sjøhelten admiral Iver Huitfeldt ligger her i et eget mausoleum med sin øvrige familie.
Iver Huitfeldt (1665 – 1710) var admiral i den fellesnorsk-danske flåte. (Farsgården var Tronstad gård i Holmsbu) Han var på de siste skipssjef på den danske marines stolthet “Danebrog” og sloss mot svenskekongen Karl den XII.  I slaget ved Køge bukt (1710) eksploderte en granat i Danebrogs kruttmagasin og Iver Huitfeldt døde med mesteparten av sitt mannskap på 550 mann.

 

Det er reist et minnesmerke om sjøhelten tvers over veien fra kirken -
Da er turen vår nesten slutt. Jeg runder av med et par idyller fra Sandungen og Mørkvann som begge ligger på toppen av Hurum-halvøya nær kommunegrensen til Røyken.
Det var på disse traktene man ville bygge hovedflyplass isteden for på Gardemoen.

 

Da håper jeg alle har hatt en trivelig tur og at dere kjenner Hurum kommune litt bedre enn før? 

Ditt neste  Anbefalte reisemål:    GUDVANGEN       

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende