BLAAFARVEVÆRKET (Del 1)

BLAAFARVEVÆRKET (Del  2 )

Friedrich Roscher var en kjent kjemiker som arbeidet med fremstilling av koblot-blått ved en bergverksindustri

I Dresden (Tyskland), men i 1820-22 ble han hentet til Blaafarveværket på Modum med tittel ”Hytte-inspektør”. I dag vil vi vel si at tittelen samsvarer med ”Teknisk direktør”.

Roscher ble i sin tid head-huntet til akkurat denne stillingen som leder grunnet sine høye kvalifikasjoner og sin kreativitet.
På Blaafarveværket fikk han frie hender og utviklet bedriften til å bli Norges største industriarbeidplass som på det meste dekket 80% av verdens samlede etterspørsel etter koboltblått. Roscher fikk også ganske frie hender når det gjaldt å oppføre sin egen bolig, Nyfossum, – på Modum.

I mars 1825 engasjerte han et par tømrere fra Gudbrandsdalen og ca ett år senere sto direktørboligen klar.
Huset var bygget i 2 etasjer med 2 identiske fasader hvorav den ene vendte ut mot hovedveien mellom Drammen og Sigdal/Eggedal. Store linde-allèer førte opp til huset som i tillegg hadde 4 andre bygninger som til sammen dannet et slags indre gårdstun bak hovedhuset. I dag er bare hovedhuset, låven og en bygning til restaurert.

Midt på gårdstunet sto vannposten som surklet og rant hele året.

Et av de gamle husene som er restaurert fungerer idag som administrasjon og souvenirbutikk -
Og tvers over tunet lå den restaurerte gamle tømmerlåven -

Og her hadde en kjent tekstilkunstner slått rot -


Huset var omgitt av en vakker hage med et sterkt innslag av urteplanter,-


-med lysthus



- og karpedam og her kan vi bare forestille oss hvordan overklassen trippet rundt i krinolinekjoler og små solparasoller. Det var et ”overklassetegn” å være så blek som mulig på den tiden. Det var bare sliterne, -arbeiderklassen, – som gikk rundt og var solbrune! (Som ting kan forandre seg over tid!)
Å restaurere Nyfossum har vært en meget omfattende arbeid for – da Blaafarveværket fikk konsesjon av Landbruksdepartementet til å kjøpe området i 1980, var det en bygningsmasse i sterkt forfall. Hele hagen måtte dreneres, fundamenter måtte jekkes opp, tømmer skiftes ut, maling rekonstrueres slik at den ble mest mulig lik den de benyttet på den tiden osv., men i dag kan man se Nyfossum slik det engang var.

Man kan vandre fra rom til rom i det praktfulle huset.

Her et usnitt fra kjøkkenet med den store åpne peisen.
Legg merket til tallerkenhylllene med fajanse med koboltblå dekor moderne på sin tid…

Møblene er også restaurert og står stor sett plassert slik de gjorde da Roscher bodde på stedet.


Innlagt vann fantes jo ikke selv hos overklassen, men på tunet sto vannposten og tjenerskapet sørget for at det alltid var vann i dertil egnede mugger . . .
Et lite stykke unna Nyfoss finner vi Haugfoss. Det var denne fossen som leverte energi til steinknuseriene og alle andre prosesser under driften av Blaafarveværket. Første gang jeg besøkte området, kunne jeg ikke godt presentere denne fossen som en ”energi-leverandør” siden det knapt nok rant nok vann i fossen til å dusje,

men – denne gangen var det et annet syn som møtte meg.

Og for de som kunne tenke seg å besøke Blaafarveværket, anbefaler jeg (dersom været tillater) å nyte noen nystekte vafler på Haugfoss kafe like over fossen. Det kan bli litt av en opplevelse.

Og for de som måtte være interessert i gamle gjenstander fra norsk kulturliv, finner man i de tilstøtende bygninger en del småindustri som spesialiserer seg på smijernsprodukter, håndverk og smykker utvunnet av bergkrystaller og andre norske mineraler.
Vel verd et besøk for – sannelig kan man lage mye rart av ”stein”.

Jeg takker for hyggelig selskap.

Ditt neste anbefalte reisemål er:   GAMLEHAUGEN (Bergen)




Tips oss hvis dette innlegget er upassende