Når man besøker Fagernes, bør en liten avstikker ut til Valdres Folkemuseum være obligatorisk. Ikke bare ligger museet idyllisk til på en halvøy på veien mot Vestre Slidre, bare noen hundre meter utenfor Fagernes sentrum, men med 62 bygninger får man et godt innblikk i norsk kultur- og bygdehistorie.

Alt kan muligens ikke leses av denne plakaten, men her har man tatt vare på det meste og man kan få guidede turer, se folkedans, studere folkedrakter, smake på lokale matretter osv.



Noe av det første som møter vårt blikk er et krigsminnesmerke over falne valdriser fra den
 2. verdenskrig. Pussig nok hevdes det at kun 22 valdriser ga sine liv i denne krigen.


I resepsjonen blir jeg møtt av en blid dame fra Tyskland! Her snakker man mange språk og har tatt konsekvensen av at turister flest ikke snakker norsk

  

I en egen avdeling bak resepsjonen får man en innføring i norske folkedrakter opp gjennom tidene og da med hovedvekt på Valdres-regionen. Jeg ber om forståelse for at bilder herfra kan være skjemmet med noe reflekser o.a,, men det er vanskelig å unngå når tiden er begrenset. (Sorry)

For de som måtte ha særlig interesse av nettopp folkedrakter anbefaler jeg derfor at man tar en tur innom når man er i området.

Det første bygget som vi møter på vår vei, er ”Skattebo”, en bygning fra gården Skattebo i Rogne i Øystre Slidre. Man antar at denne bygningen ble oppført i 1725 -

Det var ikke så uvanlig at man kun hadde ett stort rom hvor man både spiste og sov og hvor et hjørne vanligvis ble dominert av et enormt ildsted.


 

Dette staslige huset var merket ”privat” så jeg hold klokelig respektfull avstand, men jeg tok likevel et bilde for å gi et inntrykk av datidens byggeskikk


I
Igjen en bygning fra Rogne i Øystre Slidre. Rogne var navnet på ei grend i Øystre Slidre på den tiden og dette bygget er oppført første gang på slutten av 1600-tallet.


 Her kunne man høre en vakker ung dame spile langeleik og dermed bli hensatt til gammel tid. Slik fordrev de fritid ( i den grad de hadde særlig av det) på 1700-tallet. Et særtrekk ved
Valdres Folkemuseum er jo at alle ansatte til daglig bærer folkedrakter og/eller bunader.

Her et annet interiørbilde fra samme hus på Rogne

 


Den første bygningen som ble oppført på Valdres Folkemuseum (1905), var et såkalt ”loft” fra Hande. Man er usikker på akkurat når denne bygningen ble oppført, men atagelig en gang rundt midten av 1600-tallet. Historien forteller at Hande på den tiden var lensmannsgård og at det under dette loftet var et fangehull. I 2. etasje var en svalegang og to soverom.

Her et lite blikk inn i et av rommene i 2. etasje.

Et lite amfi-teater er bygget inn i terrenget og her vises regelmessig forskjellige typer leikarringer og annen folkedans.


Denne bygningen er fra gården Lome, men jeg kunne ikke finne noen opplysninger omnår den ble oppført -

- men slik hadde de det på Lome 

Man anslår at stallen på Manø er bygget rundt 1800-tallet. Etter datidens standard var det en ganske stor stall. I det ene rommet oppholdt dyrene seg og det andre rommet ble benyttet som oppbevaring for fòr gjennom vinteren (løe)

Dette er stabburet på Manø.  Her oppbevarte man mel,
kjøtt mv. Ytterst i svalgangen hadde man en liten redskapsbu.

 

Denne bygningen er fra gården Prestøy i Etnedal og er bygget rundt 1775

Dessverre er det en grense for hva mitt kamera kan fange inn i ett ”skudd”, men her ser vi hvordan man tenker seg stua innredet foran julefeiringen med oppdekning på bordet, uro i taket og ”kristneteppe” og julehåndkle på veggen.

Sentralt plassert på Valdres Folkemuseum finner vi en statue av en av Valdres’ store sønner, musikeren og felespilleren Jørn Hilme (1778 – 1853 ) Jørn Hilme kom egentlig fra en gård på Ulnes i Nord-Aurdal og oppnådde aldri helt den samme status som “Myllaguten”, men i Valdres var han konge! Det gikk rykter om at han kunne trylle med fela og siden 1960 har “Jørn Hime-stevnet vært ene årviss forteelse i Valdres.


Fra Sør-Aurdal finner vi bygningen fra Hafton, bygget i 1763. Ola Andersson Hafton
 ( 1728 – 1809 ) var eier av Hafton da denne bygningen ble oppført. Sagnet forteller at den samme O.A. Hafton skal ha hatt ”svarteboka” og at han fikk tømmeret lett til gårds. Den ene delen av huset er uten vinduer og passet derfor godt til oppbevaring av matvarer ford det da ga en viss sikkerhet for at de underjordiske ikke skulle komme inn og bytte unger (J

).

Overstående viser et par interiørbilder fra Hafton på den tiden.


Her fant jeg en god gammeldags landhandel av det slaget med gamle Petterøe-skilter og annen staffasje på utsiden-

- og på innsiden en masse krimskrams som førte meg 60 år tilbake i tid, For her var det drops i glasskrukker og spann som man kunne kjøpe i gode gamle kremmerhus av papir, her han ”Alle Kvinner” fra fordums dager side om side med Krimenalsjournalen, julehefter med Nils & Blåmann og andre publikasjoner som i dag kun er et blekt minne.

 

I ett rom hadde man innredet en kopi av et lokalt postkontor fra gammel tid, men det sto ikke noe om hvor gammelt . . .

 
Men bakrommet til fotografen var altså fra tidlig på 1900-tallet.


”Nystøga” er egentlig en gammel skysstasjon fra Filefjell (Vestre Slidre). Den eldste delen av bygget skal være fra 1760, og har opp gjennom tidene gjort tjeneste som fjellstue, gjestgiveri,  skysstasjon og hotell.

I annen etasje er det innredet en liten cafe hvor man kan smake på spesialiteter fra Valdres.



 

For de som måtte være glad i gamle ting, så finnes det nye rart å se her.  Jeg viser et par gjenstander som daterer seg til bake til 1835.,em for den som er spesielt interessert, så finnes det mer . . .

”Susen” er et ishus tilhørende den gamle skysstasjonen Frydenlund i Nord-Aurdal og er bygget  i 1889. I første etasje var det servering for skysskarer samt ishus og i 2. etasje var det to  overnattingsrom.

Slidrehuset er et forsamlingshus, bygget i 1902/3 via et aksjeselskap hvor alle bygdas folk kunne tegne aksjer à kr 10,-  ,men siden huset ble bygget på en tomt i umiddelbar nærhet av prestegården, nedla presten forbud mot alkohol og arrangementer på kveldstid forut for en helgedag. Presten hadde mye å si på den tiden så slik ble det.


Jeg vil vel knapt kalle det et båthus, men her ligger altså ”de jordiske levninger” av  ”Einangsferja” som i tidlige tider ble brukt til å frakte husdyr på beite over EInangssundet i Slidrefjorden. Gårdene der hadde sine somme- beiter og setre på andre siden av fjiorden.

Svømmeferdighetene var ikke særlig utbredt på den tiden og datt man i vannet regnet man med at det var slutt.  Til å begynne med benyttet man bare tømmerflåter til denne fergetrafikken. I 1890 ble det bygget en ferje som senere ble skiftet ut (1902) med den som ligger her på museet og som faktisk var i bruk så sent som 1963 !
Det er et lite tankekors for meg at gjenstander som ble brukt da jeg selv var 25 år i dag regnes verneverdige. Man begynner å eldes…


Dette er et foto av et foto, og dermed ikke særlig godt, men når jeg tar det med, er det for å formidle et inntrykk av hvordan disse dyretr4ansportene en gang så ut. Originalfotoet skriver seg fra rundt 1920

Denne bygningen er noe mer usikker mht alder. Man tror at det opprinnelig var  bare èn etasje og at en 2. etasje kom til senere

Denne smia er antagelig oppført i første halvldel av 1800-tallet

Et lite gløtt på innsiden vitner om en helt annen tid…

 

I Tvenge-stova bedrev man vadmelsproduksjon. På den måten fikk man også billigere arbeidstøy på gården. Man anslår at denne stua er bygd rundt 1650.

 

Denne tjæreovnen er fra husmannsplassen Dokken i Nord-Aurdal. Det sies ikke noe om når den ble bygget, men den skal ha vært i bruk frem til rundt 1900.

Her la man  finhogd tyrived i midtrommet og stengte døren. Deretter fyrte man op i begge siderommene og varmen drev tjæreolje ut av veden. Denne rant ned i en fordypning under midtrommet og gjennom et rør ut i oppsamlingsspann. Tjæren brukte man til impregnering av treverk, men også til  medisin og andre rituelle handlinger.

Historien sier intet om hvor gammel denne lauv-løa egentlig er, men slik oppbevarte man tørket løv som man ofte bandt i bunter (omtrent som kornnek) og sikret med vidjekvister.
Løv ble brukt som for der man ikke lenger hadde råd til å fore med høy. Kanskje særlig mot sau og geitehold.

Her en stue fra husmannsplassen Øvre Fristadplassen i Vestre Slidre. Man regner at disse bygningene skriver seg fra midten av 1700-tallet på den tid da husmannsplassene ennå hadde nok jord til at de kunne gi eget livsgrunnlag.

Og slik bodde de på Øvre Fristadplassen -


Plasseringen av løe, låve og stall er omtrent slik bygningene engang sto på Øvre Fristadsplassen.

 

Et skilt leder oss i retning av Tvengestølen, en idyllisk samling av hus fra gammel tid, kanskje da med unntak av hovedhuset som virket noe nyere -

Jeg følger veien inn på tunet. Foran meg ligger selve seterhuset

Veggpanel bærer bud om en noe nyere tid, men ser vi på bygningene rundt tunet så er vi uomtvistelig tilbake i eldre tid -


Her en sel fra Rennsennstølen


og slik så det ut inne på selen -

Fra et lite oppkomme på tunet gikk det en liten bekk tvers over tunet. Denne hadde man ledet gjennom en egen kasse hvor vannet faktisk sto ca en halvmeter dypt og hvor man derfor kunne oppbevare melk og matvarer noenlunde kjølig.

Bekken fortsatte ned i en liten idylisk dam på nedsiden av setergrenda. Her kunne dyra slukke tørsten mens de beitet rundt i området.

 

 Et skilt fortalte at jeg nærmet meg høyfjellet, men uansett hvor meget jeg speidet, så jeg lite til høyfjellet. Men en sti fant jeg jo…

Den ledet meg forbi en “jakthytte” adv den typen man stabler op av løse steiner under ura oppe i fjellet. Akkurat denne bua er en kopi av Galdeberg-bua på nordsiden av Bygdin. Hytta ble brukt under reinjakta og her var det ikke mye luksus. Hytta hadde steiner å sitte eller ligge på og en røykovn uten skorstein. det medførte at røyken slo ut i rommet og jeg antar at mang en jeger måtte gjøre et valg mellom sviende øyne og/eller myggangrep i natten.

Et lavt steingjerde ledet meg på skrå opp mot toppen av en kolle og umiddelbart over toppen var det gravd ut 3 – 4 dyregraver.
I gamle dager var det ikke så godt bevendt med skytevåpen og man måtte derfor ty til andre metoder. Reinflokkene fulgte steingjerdet og idet de kom over toppen var det alltid noen som ikke greide å kaste seg unna. Dermed sto de der til de ble hentet.
Av hensyn til svaksynte turister med mulig dårlig balanse, er gravene forsvarlig sikret med solide sprosser.

Fjøs fra Lehøvdstølen i Vestre Slidre. Det kan ikke sies noe sikkert mht alder på dette fjøset, men antagelig oppført en gang på begynnelsen av 1800-tallet

Dette er ei seterbu fra Svartfjell som ble bygget på midten av 1700-tallet og tilhørte Steinsrud gård i Begnadalen.

Her befinner vi oss på Kviistunet fra Nord.Valdres slik det en gang sto. BYgningen til venstre i bildet er bygget i 1849 men er bygget sammen med det såkalte Buahuset (utenfor biuldet) som er bygget  rundt 1700.

Vi er fortsatt på Kviistunet. Nederst til venstre ligger fjøset fra ca 1800, mens låvens underetasje ble bygget på 1700-tallet og senerer påbygd på midten av 1800-tallet. Stallen til høyre i bildet er også bygget  på 1700-tallet.

Bak Buahuset fant jeg en liten kjøkkenhage og foruten

HTML Visuell

Legg til media:

rips og stikkelsbær, snublet jeg over noen praktfulle blomster som minnet litt om akeleier . . .

Og på dette tidspunkt løp klokken fra meg. Det er bare å beklage. Museet stengte! Og lenge før jeg hadde gjort meg ferdig. Det var f-eks.s en “natursti” jeg gjerne skulle ha gått og det var mange flere bygninger som fortjente et bilde eller to, men – jeg håper jo inderlig at mine lesere har fått et godt inntrykk av denne kulturperlen som ligger like utenfor Fagernes?

Så da takker jeg alle for hyggelig følge og anbefaler neste reisemål som er  SIVLE  GARD & NAOLE

SIVLE GARD & NAOLE

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende