Oppdal har gjennom tidene opparbeidet seg ry for å være et av Norges fremste ski-eldoradoer og kan tilby over 100 km preparerte turløyper, 3 store ski-sentra med løyper av varierende vanskelighetsgrad, “moskus-safari”, rafting, 9-hulls golfbane, småflyplass, kino, svømmebasseng,  guidede turer i fjellheimen og tusenvis av gjestesenger fordelt på førsteklasses hoteller, pensjonater og hytter over et stort område.

Men hva har Oppdal å tilby en sommerdag? Og attpå til på en lørdags ettermiddag? Det var med en viss skepsis vi lot bilen trille inn i Oppdals hovedgate…

Førsteinntrykket var jo “rent og ryddig”, men etter hvert som vi fikk sett oss litt rundt så endret dette inntrykket seg en smule. Vi var sultne. Sultne som skrubber etter å ha latt et par potensielle spisesteder gå oss forbi og det siste viste seg bare å ha kaffe og noen gamle halvstive wienerbrød. Da måtte det bli Oppdal!

Etter litt leting fant vi stedet som var blitt anbefalt oss oppe i fjellet. Stedet i Oppdal som ganske sikker kunne tilby fjellørret – Grøseth kafe!

Vi vaklet inn til disken og stønnet frem vårt forehavende: “Fjellørret! Please!”  Men nei, – damen bak disken kunne bare riste beklagende på hodet. Det var ikke mulig å fremskaffe fjellørret på en lørdag ettermiddag! Og de hadde ikke annen fisk på menyen!  Vi kunne styre oss for “syntetiske cafeteria-kjøttkaker” på dette tidspunkt, og våre skuldre hang antagelig ekstra lavt da damen plutselig sier: “Men vi har dampet laks?  Det står altså ikke på menyen, men hvis dere…”

Unnskyld vår uhøflighet, Grøseth, men dere fikk aldri sjansen til å fortelle oss “hvis hva”. Dampet laks var jo midt i blinken. Dertil var laksen kjempegod og dessert og kaffe likeså. Vår tro på Oppdal var gjenopprettet!

Etter maten fant vi tiden inne til å foreta en liten rusletur. Kanskje ta noen bilder? Erfaring har lært oss at været aldri gir noen garantier. Og på et stramt reiseopplegg bør man benytte de sjanser man får.

Som bildet dokumenterer – det foregår ikke så overvettes mye i Oppdal på en lørdag ettermiddag. Her ligger det altså 2 kafeer, ett konditori, en helsekost og en sportsbutikk på rekke og rad.
Ikke en kaffekopp å få!  Da var det heldig for oss at vi hadde smakt på både dessert og kaffe for bare en liten stund siden…

Vi fant en liten plass og en minnesten:

Av minnestenen leser vi at Ottar F. Stenberg var en soldat som ga sitt liv for Norge den 25 april 1940, men hvem var han?  Siden han fikk egen minnesten?  Vi søkte på Google, men hverken søk på navnet alene eller i kombinasjon med Oppdal førte frem. Eneste oppdøling ? Neppe. (NB!  For mer info om dette, se kommentar fra “Neebee”  )

Tvers over veien ligger Oppdal Rådhus -


Egentlig er det ikke så dumt å fotografere på en lørdag ettermiddag. Man ser i alle fall det man skal fotografere.

Men foran rådhuset sto det en annen vektig kar -

Forfatteren Inge Krokann, som ble født i Oppdal i 1893, skrev mye på Oppdals-dialekt. Utdannet som lærer skrev han mye om omleggingen av landbruket i Norge på 1800-tallet. Inge Krokann døde i Gausdal i 1962.

Vi ruslet videre på vår lille aftentur -

Sportsforretningen badet i aftensol, men det var som sagt lørdag kveld…

Oppdal har nok et internasjonalt klientell sånn til vanlig, men dette flagget har jeg faktisk ikke sett før?
En hyllest til “det fargerike fellesskapet” ?

Damenes område -

- for her fant vi frisøren i Oppdal!  Ja, kanskje finnes det flere, men her var i det minste en i et “pent strøk”

Oppdal ligger på en relativt flat dalbunn  bare 545 m.o.h. med fjellene rundt seg på alle kanter. Her kan vi se ett av skianleggene som nok er betydelig mer aktive vinterstid enn vårt bilde av idag viser.
Rent geografisk er Oppdal kommune enorm – 2271 kvadratkilometer. Det er omtrent like mye som hele Vestfold fylke!  Og her bor det altså bare 6525 mennesker!

Til sammenligning bor det i Vestfold  fylke (samme areal) hele 226 433 personer!

Enslags tagetis strevde med å springe ut i våren, – 450 moh . . .

Oppdal har både lokalavis og trafikkskole og det til tross for sine 6525 mennesker -

Det er flere store kjøpesentra på Oppdal. Likevel var det litt pussig å legge merke til at Fotobutikken var den aneste aktør som hadde et skilt som var uleselig på dagtid. Burde ikke nettopp en fotobutikk ha litt greie på dette med optisk profilering?

Jeg er egentlig ikke helt sikker på om dette er et leilighetskompleks eller et hotell, men i alle fall ligger det sentralt i Oppdal.

Her et annet kjøpesenter beliggende på den andre siden av hovedveien gjennom Oppdal. Og en prangende reklame for vårt nasjonale oljeselskap StatoilHydro, men – uten noen synlig bensinstasjon! Da må de veifarende svinge av hovedveien og kjøre rundt på baksiden av kvartalet. Der kan de kjøpe bensin!
Det er et tankekors at StatoilHydro beregner millioner av kroner i kostnader på å bytte navn, men ellers gjøres det lite for å profilere det nye navnet utad?

Oppdal skryter ellers av å ha et nyoppført kulturhus med svømmebasseng, SPA-avdeling, kino, cafeer etc., men vi fant det aldri. Det er vel neppe åpent på en lørdagskveld det heller, men et par bilder hadde vel vært greit ?

Men vi fant en ny kafe som var villige til å selge oss varm eplekake med iskrem og nyutraktet kaffe på en lørdags kveld -

Vi kvitterer skyndsomt med et bilde av siste hus på venstre hånd før man forlater tettbebyggelsen på vei mot Trondheim -

Men vi burde kanskje vise et par av Oppdals hjørnestensbedrifter i tillegg til shoppingsentra?

Hotel NOR ligger i sentrum, men likevel litt utenfor den verste trafikken.

På den andre siden av “byen” finner vi jernbanestasjonen.

Jernbanestasjonen skiller seg fra den øvvrige bebyggelsen på Oppdal ved sitt valg av farge. Tvers over perrongen finner vi et annet stort hotell -

Quality Oppdal Hotell er egentlig ikke noe pent hotell. Det består av to deler: En gammel erverdig steinbygning med patina og stil bygget sammen med noe som kan se ut som enm kombinasjon av terrassehus i funkisstil. Minigolfbanen på forsiden gjør det ikke mye bedre – estetisk sett. Men kanskje er det bra på innsiden? Kanskje merker ikke gjester noe til slike stilbrudd?

Før vi setter kursen ut av Oppdal tar vi med et bilde av en stilfull bygning -

Oppdalsbanken i naturstein og skifer. Hva man forventer å finne på et sted som Oppdal.

Herfra sikter vi oss inn på riksveien mot Sunndalsøra. For her ligger også Oppdal kirke . . .

Idet vi forlater Oppdal registrerer vi et monument i veikrysset, vakkert pyntet med blomster. Slik skal det være. En slags takk for nå og velkommen tilbake-hilsen? Eller “Velkommen” for den saks skyld.  Det beror jo litt på hvor man kommer fra og hvor man skal.  Pent var det i alle fall.

Så dukker en vakker korskirke opp i det fjerne -

Denne kirken er fra 1651 og har plass til ca 600 mennesker. Riksantikvaren påviste i 2005 omfattende råteskader og at kirken nærmest “råtnet på rot”, men ut fra bildet ser det ut som man har stanset dette angrepet i tide? Den gang var bare det utvendige restaurasjonsarbeidet beregnet til 11 millioner.

Man må uvilkårlig undre seg litt på hva alle millionene går til og hva man ellers kunne fått for 11 millioner?
Men vakker er den jo i sin nåværende form?!

Fra kirkebakken får jeg også et par vakre bilder av Oppdal-bygda.Faktisk de som best profilerer bygda -

Og med dette utsynet (mot sydøst) sier vi farvel til Oppdal for denne gang. Det finnes antagelig langt mer å gjøre i Oppdal en sommerdag enn hva vi fant ut av. Men vi hadde ventet mer av en lørdagkveld, selv på et mindre sted som Oppdal?  Er det da en viss sannhet i utsagnet om at “det beste ved Oppdal er bussen til Trondheim?”

Ditt neste anbefalte reisemål er:    RISØR

Tips oss hvis dette innlegget er upassende