Hvis du synes mine første bilder ser litt underlige ut, så er det fordi det er bilder av såkalt gjennomskårede modeller av anlegget. Været var dessverre i dårligste laget for fotografering,men siden det meste skulle foregå innomhus, reiste vi likevel ut til parken:Atlanterhavsparken er et relativt stort anlegg ( ca 10 mål) som er lagt opp med tanke på at besøkende kan tilbringe dagen på området. Her på Tueneset, 3,5 km utenfor Ålesund, finnes spaserveier, badestrand etc. Det er til og med anledning til å ta med seg fiskestang …

 

Her på grunnplanet ser vi de største tankene. Nærmest i midten ligger “hovedtanken” som er enorm.
Med “enorm” mener jeg virkelig stor. Idag måler denne tanken 36 meter fra den ene siden til den andre,fra forkant til bakkant er det ca 15 meter og fra bunnen og opp til vannoverflaten er det hele 7 meter!  Så inneholder også akvariet i overkant 4 millioner liter sjøvann som byttes ut i et tempo på et par hundre liter pr minutt og som pumpes inn fra et punkt ute i fjorden utenfor.

Området til høyre for hovedtanken er avsatt til pingviner.

Som dere ser av det 3dje bildet (som er tatt i en litt annen retning) så finnes det en lang rekke andre tanker som inneholder en sann variasjon av fisk, snegler, krabber, hummer, skilpadder o.a. marint liv.

Anlegget åpnet for publikum i 1998.

Og siden jeg ikke er noen ekspert på forskjellige fisketyper, skal jeg i det etterfølgende bare forsøke å gi dere en “feeling” av hvordan det er å besøke dette stedet. Jeg ber også om forståelse for de problemer som knyter seg til å fotografere fisk gjennom reflekterende flater med 16 cm tykkelse.

Da kan det kanskje passe med å åpne med en bitteliten sildestim? Jeg sier “bitteliten” fordi en ordentlig sildestim jo omfatter noen millioner individer og de svømmer tettere enn disse som nok føler at de har god plass…

I dette bassenget svømmer for det meste “småtorsk”, dvs. i størrelse 1 – 2 kilo.

Inne i hovedtanken, derimot, svømte det noen mer voksne eksemplarer av arten. Disse veier vel nærmere 8 – 10 kilo.

Det er litt vanskelig å bedømme størrelse når man ikke har et sammenligningsgrunnlag, men det skal dere naturligvis få litt lsenere i reportasjen. I bakgrunnen (underkant) her svømmer en storsei -

Jeg skal avholde meg fra å tippe på vekter. La meg bare si at den største fisken i dette akvariet veide over 100 kilo og da skjønner alle at man helst ikke skal være for liten under foring eller når/hvis “storebror” blir litt ekstra sulten?  Og derfor er de fleste fiskene i selve hovedtanken av anselig størrelse – denne seien inkludert.

Atlanterhavslaksen trives jo like godt i ferskvann som i saltvann. Her stakk den bortom for å hilse på fotografen -

Hvis dere ser et vertikalt felt som tilsynlatende går tvers over denne seien, så er det ikke fisken som har trukket i bunad eller noe slikt …

Men på innsiden av slike enorme flater som det her er talee om så blir det etter hvert en del forurensning, alger o.a. og det blir en kjempejobb å holde rent til enhver tid. Her hang det nok igjen et og annet -

I et akvarium litt lenger bak i bygningen fant vi denne rødspetta som kastet et kritiske blikk på oss.
I det samme akvariet var det en hel del rokker . . .

Hadde jeg ikke visst bedre så ville jeg påstått at den faktisk smilte og vinket til oss?

Her kan du se rokka i hvitøyet!  Ser du på ringene i vannet rundt øvre del av hodet, så ser du at den faktisk stikker hodet opp av vannet for å ta oss i bedre øyensyn!

Og det er ikke tull. Her er det rødspetta som gjerne lkunne tenke seg en liten matbit om vi hadde noe å tilby? den stikker faktisk hodet vel 15 cm opp av vannet og spiser av hånden din! Og den kan klappes!!!

Denne fargerike lille karen vet jeg faktisk lite om.  Det var jo slik at hvert enkelt akvarium innehold mange fisk av forskjellige typer og dermed ble det vanskelig å holde styr på de forskjellige variantene -
Imidlertid forteller Inger Johanne meg at dette er en “fløyfisk” (hann) og at den har flere farger på lager – luringen!

Sjøanemoner er vakre skapninger! Trodde du de bare fantes i varme hav? Nei, de finnes på norskekysten!

En feit ørret “fløt” forbi meg- Utrolig nok kunne man ikke se at den beveget en eneste kroppsdel, men fremdrift hadde den så det holdt -

Vi er tilbake til hovedbassenget og jeg lovet dere et “sammenligningsgrunnlag”. Husk at det er 15 meter fra front til bakerste del av tanken!  Detg blir derfor vanskelig å sammenligne størrelsert med fisk inne i tanken fordi man ikke vet hvor langt inne den befinner seg.

Men følg meg nå: Litt til høyre for midten av bildet ser der at “polyester-glasset” som holder 4 millioner liter sjøvann på plass har en skjøt? Joda, det er riktig. Det er 16 cm tykt og limt i 7 meters høyde. Og det er sikkert!

På denne skjøten, litt over midten, finner dere en fisk som tilsynelatende svømmer på siden. Den har en finne både på over- og undersiden av kroppen. Ser den? Det er en kveite på godt over 100 kilo!!! Og da håper jeg den på en måte setter perspektiv på alle fiskene rundt seg? Steinbiten f.eks. er jo noe nærmere oss, men det er ingen liten krabat!

Det andre som kan virke litt merkelig er ansamlingen av fisk foran ruta, men – den indre klokke tikker og går. Det er  tid formating av fisk. Og for å sikre at alle får sin kvote og ikke spiser hverandre til lunch, så fordeles maten til den enkelte via en dykker!

Og mens vi venter på dykkeren, benytter kveita anledningen til en liten ekstra runde -

Dykkerene er forøvvrig en røslig kar og i tillegg har han dykkerdrakt. Sammenlign fisken med hans forskjellige kroppsdeler.

Av og til ser man mere fisk enn man ser dykker, men hva er det egentlig som foregår der inne?
Fordi jeg har mulighet til å blåse opp bildet (originalen) ser jeg kanskje mer enn dere. Legg merke til at en torsk har gått til direkte frontalangrep på den gule posen som inneholder oppskåret akkar, Den kan ikke vente!  Nederst til høyre har en storsei tatt et grepa tak i dykkerdrakten på dykkrenes ene legg og gir klart til kjenne at han er sulten!  Og kveita kommer inn for sin del av kaka… (Opp til venstre)

Er det noen som vet hvordan en neoprendrakt smaker?

Jeg er litt mer usikker på hva denne karen gjør her på Tueneset? Skilpadder hører vel til de sydligere regioner?  Men det var mange av dem her.  Legg merke til de lange klørne!

Skjell og konkylier kan gi fantasien noen støt. Her et par collager laget av slike råmaterialer -

Men så kom dagens første skuffelse. For det var liksom den tiden da vi inntar vår lunch og sulten begynte så smått å gnage i våre indre regioner. På nettet hadde vi på forhånd besøkt akvariets nettsider og fått et bestemt inntrykk av at det fantes en førsteklasses restaurant her ute?  Men det finnes i så fall ikke til vanlig. Her er det vi fant:

4-5 bord med epoxyplater og plaststoler. I tillegg fantes et rom med litt mer dagslys, men med samme type møblering. Nå hadde ikke det gjort så mye om det bare hadde vært et mattilbud, men valget sto mellom wienerpølser eller en standard fiskerett som viste seg å bestå av seig frityrstekt akkar, en fiskebit og chips.
Ikke noe å by turister! Slett ikke!  Så vår anbefaling er at man tar med seg en god matpakke om man skal besøke Atlanterhavsparken.

Og så har de skaffet seg en liten koloni med pingviner. det ble et artig bekjentskap hadde det ikke vært for at de var utendørs og at regnet silte ned. men hadde vi kommet så langt, så fikk vi heller risikere utstyret.
Bilder ville vi ha!

Da vi kom var det “samling i bånn”. Mqan ventet på den største pingvinen. Han med maten! Og han kom -

Og selvsagt hadde han smoking og hvitt i brystet som alle de andre beboerne av denne dammen -
Det var forøvrig lodde som sto på menyen idag. Og her lot man seg ikke be to ganger.

Ja, bortsett fra noen nyankomne dansker da. de var merket av reisen med sine blå passersedler på brystet der de hutrende sto og vurderte om maten var verd en svømmetur…

Skal, skal ikke ….

SKAL !!!  Jeg er visst jævlig sulten! Og lodde er jo godt…

Herr & Fru Pingvin takker for besøket, og for at dere ble med på denne turen! Samtidig anbefaler de
et neste reisemål:  REINØY

Tips oss hvis dette innlegget er upassende