Hånden i været: Hvem har hørt om Solvorn i Sogn ?  Og likevel er dette et sted med “historiske røtter”. Faktum er at utgravinger og funn indikerer at det bodde mennesker i Solvorn så tidlig som i år 800 e.k.!
Solvorn er idag en liten, litt bortgjemt, bygd i skyggen av det mektige fjellmassivet “Molden” i Lusterfjorden i Sogn. Og dit skal vi!

I riktig gamle dager kom (og reiste) man sjøveien til Solvorn. det er nesten litt rart åp tenke på at langskipene en gang trafikkerte fjorden her langt inne i Sognefjorden. Idag kommer man også til SOlvorn via en snirklete 3,5 km lang vei fra Hafslo.

Det første tegn på at det bor folk i Solvorn er et lite ridesenter halvveis nede i skråningen.

I tillegg til hester, driver man her også med kuer -eller nærmere bestem “Skotsk høylandsfe”, noen enorme dyr med fryktinngydende horn.Her skal man passe på hvor man står når/hvis noen begynner å kaste litt på hodet -

Vi snirkler oss langsomt videre. Veien er uhyggelig smal og uoversiktlig. Det er fullt mulig å komme på kirkegården uten å kjøre dit selv! Men når vi kommer frem, så er det en utrolig vakker gammel kirke som venter oss -

Fra kirkebakken er det direkte utsikt til fjorden og hele bygda forøvrig.  Og det dufter av roser og jasmin -

Kan dere ikke kjenne duften?

Solvorn kirke er en såkalt “langkirke”, oppført i tre i 1883. Den har plass til 300 personer.
På en grav kom vi over denne vakre lille rosebusken som vi syntes burde bli sett av flere .

Fra kirkegården kaster vi et blikk mot fjellsiden, en del av den tidligere omtalte Molden (ca 1260 meter), og bebyggelsen øverst i bygda.

Legg merke til at bebyggelsen her oppe er relativt moderne. EN kontrast til den opprinnelige bosetningen vi skal se nede ved fjorden -

Jeg syntes jeg måtte ta med et ekstra bilde av dette praktfulle huset. Årsak: Se på tak-konstruksjonen!

Ikke bare er taket et konglomerat av arker og utbygg, men det har også på toppen (melom pipene) en merkelig glass-topp…

Men så skal vi ta oss ned i selve Solvorn -

Det er ikke all verdens utsikt fra Linahagens lille friluftskafe, men det er atmosfære så det holder!
Kaster vi et blikk oppover gaten så er dette utsynet vi ser -

Denne kafeen er et naturlig samlingspunkt blant fastboende. Og hvorfor? Jo, fordi den er unik!
Et lite hjørnet av dagligvarebutikken er kovertert til te- og kakeutsalg med tilhørende uteservering.Hvor andre steder kan man finne en mney som tilbyr “vin-meny” til kr 350,- ? Vi ble nyssgjerrige -

Jo, musserende sommervin og et utvalg av hjemmebakte småkaker! Og ville du ikke ha vin, så fantes det en tilsvarende og billigere variant basert på nykokt te! Jeg er en kakemons og går uten videre god for kvaliteten på stedets mange bløtkaker! (Må oppleves! )

Og er været i et kranglete hjørne, noe som faktisk hender på Vestlandet – så kan man nyte sin kake inne
Legg merke til språket her på disse kanter: Butikk er “Bui” – (Det var dagens norskundervisning! )

Men, – dere får jo ikke se noe av Solvorn om vi setter oss til her? Så la oss vandre litt rundt i den gamle bebyggelsen her i Solvorn, et av Norge eldste boligsamfunn .

Det som er litt koselig når man vandrer sånn rundt i et ukjent nabolag, er alle blomstene og folks oppfinnsomhet når det gjelder å skape en atmosfære -

Husene står tett i Solvorn. Det betyr at folk må være ekstra gode venner.  Et par meter mellom husveggene regnes for å være laang avstand.

Andre steder står husene så tett at man har måttet kutte i takbjelker på det en huset for å finne plass til naboens tak! Og i slike tilfeller blir det så som så med utsikten fra soveværelset!

Nede på kaien ligger gamle Walaker Hotel som har ligget i Solvorn i over 300 år! Et gammelt familiehotell med mer tradisjon og atmosfære i veggene enn de fleste hoteller her i landet. Og rundt hotellet en oase av grønt med nydelige roser -

Nå kan jeg jo ikke godt fotografere alle rosene på Walaker, men et par eksempler tåler dere vel?

Forøvrig følger jo hotellet med i tiden og for djester som vil ha det litt mer moderne, så finnes det et moderne tilbygg med utsikt over fjorden -

Men la oss vandre videre -

Ser vi innover Lusterfjorden, så reiser Molden seg bratt til venstre.  Til topen er det en spasertur (til dels bratt) på ca 3 timer fra baksiden, men derfra kan man se “7 prestegjeld” i Sogn.

Litt mer tvers over fjorden (litt til høyre i bildet) skimter vi fergekaien i Ornes. Her ligger landets eldste stavkrike: Urnes stavkirke. Båten går fra Solvorn flere ganger daglig.

Fra hovedkaien og bortover langs land er det ganske pittoresk med mange gamle bygninger fra en svunnen tid. Her er gamle produskjonslokaler, naust og bolighus i en salig blanding. Noe benyttes som sommerhus, noe som utleieboliger og andre bare står der…

Se den gamle klokka som henger på veggen -

Jeg skal ikke ha sagt noe om hvor gammel denne klokka er, men det er et faktum at mye av boligmassen i de eldre deler av Solvorn skriver seg fra 1700-tallet

Det er jo ikke sikkert at dette er en kjellernedgang, men helt utenkelig er det ikke. Den berømmelige “kjellerlemmen”?

Det er ikke meningen å invadere privalivets fred og derfor ser dere ikke noe inne i rommet, men jeg tenkte det kunne være morsomt å se den gamle flott blå fajansen i vinduet?  Sannsynligvis er dette ting som er laget med farge fra Blaafarveværket (Se tidligere reportasje) som hadde sin storhetstid på den tiden.

Når jeg fra tid til annen viser dere bilder uten særlig tekst, så er det forsøk på la dere “puste inn atmosfæren” fra stedet. dette har antagelig en gang vært en inngang . . .

Et lite tun med bakenforliggende naust og fjorden rett ut -

Her noe lignende . . .

Som dere ser, er det fortsatt rimelig tett mellom husene også når det gjelder naust og annen virksomhet -

Her et utsyn over fjorden fra et punkt ikke langt fra sorenskrivergården -

En “lokal innbygger” fulgte nøye med på hva den omreisende fotografen foretok seg der like i nærheten, nesten for nært …

Et nydelig lite lysthus (tilhørende Walaker hotell) ligger helt nede mot stranden med utsikt over fjorden og badestranden -

Og like i nærheten -

Se de gamle rotskuddene som senere har vokst fast i treet og blitt en del av det -

Overalt er det lagt vekt på å skape en koselig atmosfære -

Omtrent her var det i gamle dager en en-mannsbedrift som laget sildetønner som ble solgt over store deler av Vestlandet. All trarfikk foregikk sjøveien.

Denne tønnefabrikken ble drevfet av Anmton Kvålen i 40 år  fra omkring 1913 til 1953.

Se de vakre tegningene i kronbladene på denne rosen -

Når man går sånn rundt og rusler planløst fra sted til sted, så kan man ikke unngå å mimre litt når man ser denslags rekvisitter i et naustvindu …

Et fhv. naust  helt nede i vannkanten har tydeligvis blitt et utleieobjekt med egen brygge -

Det er antagelig en stund siden noen gikk i denne trappen, men atmosfære har den -

Nei, vi har ikke forflyttet oss til Påskeøya sånn i det stille. Vi er fortsatt på Solvorn i Sogn, men en eller annen har hatt et øye for naturens tilfeldigheter. Ser man på det lyse “øyet” fornemmer man det litt beskjemmede guttungen som lurer på om han skal få kjeft…

Når man rusler rundt i fjæresteinene nå i 2008, er det litt rart å tenke på at Solvorn i sin tid har vært det ledende handelssenter i området?  Lensmann og prest samt hele 3 sorenskrivere hadde sine kontorer her i Solvorn!

Her sorenskrivergården Christianeslyst (oppkalt etter sorenskriverens kone) opprinnelig bygget over et gammelt gårdstun og som inneholder 20 rom! Et praktbygg sammenlignet med datidens boligstandard som sto ferdig i 1819 da den regjernde sorenskriver flyttet til Solvorn fra Lofteseid i Sogndal..

Det sies at den første “handelsmannen” kom til Solvorn omkring 1650. I solvorn utviklet det seg et håndverkerlaug og man solgte håndverker-tjenester til en lang rekke stedfer lengs Sognefjorden.

Solvorn sies å ha hatt sin “gullalder på 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet. Her var bankvirksomhet og her var skipsanløp av dampskip fordi kaien i Solvorn hadde større dybde enn andre steder i Sognefjorden på den tiden. Også Fylkesbåtane i Sogn & FJordane hadde faste anløp av Solvorn.

Det meste av kommunikasjonen med omverdenen foregikk pr båt for vegforbindelse fikk Solvorn først tidlig på 1800-tallet.

Idag er Solvorn først og fremst et ferie- og turistmål.

Det kan se ut som det er gode vekstforhold for det mestge i Solvorn. Denne krabaten trenger ikke mye…

Solen er i ferd med å senke seg over Molden og Solvorn og derfor går vi på båten til Urnes stavkirkeog takker for visitten. Og en takk til de som fulgte med på turen.

Tusen takk for hyggelig reisefølge!

Ditt neste anbefalte reisemål er   SVELLNOSBREEN

Tips oss hvis dette innlegget er upassende