Planen var å ta båten inn Nærøyfjorden til Gudvangen og deretter bilen til Flåm, men – den turen får dere dessverre ikke se. Årsaken var at båten var delvis full  allerede da den kom til Kaupanger og dermed måtte vi endre planer: Ferge til Lærdal og bil til Flåm. Tunnelen var 25 km lang, men til Flåm kom vi uansett! Og der var det mange som hadde planlagt å ta “verdens vakreste togreise”!  Toget var rett og slett fullt!
Så da ble det å vandre litt rundt i Flåm og vente på et senere tog. Og det gjorde ikke akkurat så mye….

For her var jo en del å titte på -

For Flåm er blitt en “cruise-havn” på linje med Gudvangen. For i tillegg til selve fjordopplevelsen så har de jo Flåmsbanen! Det er uansett vakkert i Flåm -

I tillegg til hotellnæring, er rorbu-prinisppet videreført i Flåm og  idyllisk må man vel medgi at det er – når solen skinner.

Aller innerst i fjorden ligger det tradisjonsrike Fretheim Hotell

Elva med grønt brevann fra fjellet renner på en måte rundt Flåm og ut i fjorden -

Det sier seg selv at fristelen for sportsfiskere kan være stor, men av en eller annen grunn er det forbudt å fiske her nede.

Det har ikke forhindret en eller annen spøkefugl å gi myndighetene en hjelpende hånd -
Det går kanskje ut på det samme?!

Jeg måtte jo også ta et panorama-bilde ut fjorden – majestetisk!

Flåm er ellers ikke lenger helt hva det engang var – en liten togstasjon.  Idag er Flåm en fullblods “turistmaskin” med bank, hoteller, sosuvenirbutikker, kafeer og restauranter. Alle skal ha sin lille bit av “turisten” og det er kanskje ikke så rart? Det er jo ikke mange andre måter å livberge seg på her inne -

Her har det dukket opp et moderne appartementshotell et steinkast fra cruise-kaia -

Og så må jo en institusjon som “Flåmsbanen” ha en skikkelig jernbane-kafe?  “Toget Cafe” har jo fått en lys ide?

Men ellers finnes her andre tilbud -

Cafeer, uteservering og – naturligvis souvenirbutikker!  Den turisten som ikke har med seg en souvenir eller to hjem i kufferten etter å ha besøkt Flåm, er sannsynligvis døvblind!

Som man ser av bagasje så er det en del reisende som nok bruker Flåmsbanen som tillbringertjenste til Bergensbanen -

Jeg må forresten viser dere en ting til før vi forlater Flåm:
Et kombinert ølbryggeri og pub – Ægir. Her brygger de sitt eget øl samtidig som interiøret er noe spesielt -

Men ærlig talt -

Etter å ha brukt tusenvis av kroner på interiør-siden så ville jeg vel ha gjort noe med det hvite sikringsskapet eller hva det nå er?  Ødeleggende!

Men,- så var det selve togreisen. “Verdens vakreste”?  Er forventningene på topp?
Toget er smekkfullt og det er kamp om vindusplasser. Hver gang et særlig attraktivt motiv dukker opp, er det kamp om plassen og kameraer løftes og klikker i hytt og pine -

Ville det være mulig å få noe “matnyttig” ut av denne reisen? (For jeg fikk selvsagt ikke vindusplass)

Toget startet med et rykk og sjanglet ustøtt inn på skinnegangen. Vi var på vei …

Det første bildet var vel litt mislykket (men jeg traff ruta) og det viser jo i alle fall at naturen på utsiden er bratt og utilgjengelig (omtrent som togvinduet)

Så åpner terrenget seg en smule og jeg registrerer grønne lier og blå himmel. Et gårdsbruk ligger klemt inn mellom fjellveggene -

På begge sider av linjen stupte fosser mot dalbunnen.  Jeg var dessverre henvist til å ta mine bilder mot den ene siden -

Dalen ble gradvis villere og mørkere med stupbratte fjellsider -

Men den norske bondestand er et hardbarket folkeferd. Å drive landbruk “på høykant” er ikke uvanlig her på Vestlandet -

Vakkert scenario. Og passasjerer styrtet igjen til vinduene. Heldig var den som fikk klemt av et “skudd” gjennom vinduet -

Men en av våre yngste passasjerer ga blanke!  Ingen ting kunne imponere ham!

Den som sover synder ikke, sies det jo. Og han oppførte seg eksemplarisk til tross for at luftbremser kunne vekke døde og at passasjerer klatret rundt i vogna for best mulig fotovinkel -

Hvis noen skulle lure på hva som er så spesielt med Flåmsbanen så er det verd å merke seg at 80% av strekningen har en stigning på 55 promille, noe som tilsvarer 1 meter stigning pr 18 meter skinnegang.
Det er ganske mye til jernbane å være!  Så har det da også vært nødvendig å lage noen såkalte “vendetunneler” underveis hvor toget faktisk kjørter i sirkel inne i fjellet.

Flåmsbanen ble påbegynt i 1923 og ble åpnet for damplokomotiv-drift i 1940 og senere elektrisk drift fra 1944.
Strekningen tilbakelegges på ca 1 time og har 20 tunneler fra Flåm til Myrdal stasjon på Bergensbanen.

Naturen avdekket ville formasjoner, huler og mystiske grotter, noe som fikk guiden på toget til å fortelle litt om norske tusser og troll, om skrømt og hulderpakk som holdt til i den norske fjellheimen og som lokket til seg ensomme fjellvandrere for så å ta dem med seg inn i fjellet for aldri mer å bli sett…

Dette fossefallet fikk turister til å gå bananas. Jeg var litt heldig og fikk klemt av et “skudd” før stormen innhentet meg -

Og så stoppet vi omsider ved Kjosfossen!  Her hadde man bygget en plattform som gjorde det mulig for passasjerer å gå ut for å ta bilder mens toget ventet -

Som man kan se av alle hodene manglet jo ikke på interesserte fotografer , men kanskje burde jeg spandere et bilde av fossen uten forstyrrende elementer?

Og så skjedde det noe!  Plutselig hørte man over fosseduren melankolske lokkende toner fra fjellsiden…
Og idet turistene litt uvisse forsøkte å oppfatte hva som hendte,- plutselig så man i et glimt en vakker skikkelse med langt lyst hår som flagret gjennom landskapet …

Hva var det guiden hadde sagt om norske huldrer og annnet skrømt…
Det er godt at vi er inne i den digitale tidsalder ellers er jeg redd man hadde brukt opp all filmen akkurat her…

Men alt har en ende:
“Board the train, please!”  Guiden var ubønnhørlig (og dessuten var huldra på mystisk vis forsvunnet i fosserøyken)

Langsomt fortsatte toget sin møysommelige stigning -

Like ovenfor Kjosfossen hadde noen få utvalgte lykkes sikre seg sitt eget lille paradis på jord -

Og enda noen hundre meter lenger frem -

- passerte vi Vatnahalsen Høyfjellshotell som fra sin terrasse hadde en fantastisk utsikt over Flåmsdalen.

Og like etterpå rullet vi inn på Myrdal stasjon på Bergensbanen. Her var det jo en del som skiftet tog. Noen til Oslo, men langt de fleste nok til Bergen.  (Det selges rundturer fra Bergen og det var det nok en del som hadde kjøpt)  Stoppen på Myrdal var relativt kort. Så kort at ikke alle fikk med seg avgangstiden.

En passasjer manglet ved avgang og det avstedkom en heller munter passiar pr mobiltelefon:

“Hei, hvor der du hen”
“Jeg sitter på do!”
“Åja, – jeg ville bare si at toget er gått!”
“Hæh?”
“Toget er gått!”
“Du tuller?”
“Nei!”
“Toget gått?”
“Ja!”
“Fanken, hva gjør jeg nå?”
“Du tar neste tog!”

Og toget fortsatte nedover hellingen…
Igjen var det stopp på Kjosfossen og igjen dukket huldra opp.  NSB må være det eneste trafikkselskap i verden som har ansatt “underjordiske”?!

Jeg hadde koplet inn teleoptikken. Hulder du liksom…

Skal jeg være helt ærlig, så vet jeg ikke om skikkelsen under parykken er mann eller kvinne. Og bunaden synes å være sydd av førseklasses laminert polyester, men skitt au…
Morsomt innslag var det jo.

På vei ned fikk vi et bedre inntrykk av dalens øvre del. Til venstre ser vi rassikringen idet toget forsvinner inn i en av tunnelene.  og øverst i himmelgapet ser vi silhouetten av Vatnahalsen Høyfjellshotell

I dalbunnen gikk elven grønn av brevann og for fastboende var fiskemulighetene a plenty.

Vi er snart nede i Flåm igjen, men – først hadde vi en ufrivillig stopp. Det var 30-40 geiter på linjen som måtte jages vekk av en konduktør. (Hvor ellers skjer denslags?)

Vi er praktisk talt nede. Og det har vært en fantastisk tur. Til og med været spilte på lag denne dagen

Jeg takker alle som har fulgt med for hyggelig reisefølge og anbefaler dere
å ta en tur til  ATLANTERHAVSVEIEN

Tips oss hvis dette innlegget er upassende