Vi hadde akkurat ankommet Borgund Stavkirke og oppdaget at det var bygget et helt lite administrasjonssenter med kafe og souvenirbutikk tvers over veien. I tillegg var det opprettet en  “foto-sone” rundt kirken hvor man ikke hadde lov å fotografere kirken med mindre man hadde løst billett! Herfra var det altså forbudt å ta bilder uten billett.  Og det hadde ikke vært noen sak å bruke teleoptikken, men var det noe mer? Noe vi ikke kunne se herfra?

Borgund Stavikrke ble bygget i 1183 av omreisende håndverkerlag som hadde den nødvendige kunnskap og erfaring med slike bygg.  Man regner at det på den tiden kan ha blitt bygget ca 1000 stavkirker  og av disse er det bare 28 som fortsatt står. det kan også ha vært reist lignende kirker i Europa, men det er kun i Norge vi idag finner stavkirker som fortsatt ivaretas.

Ved ganske enkelt å gå rundt kirken slik at man fotograferte med solen, fikk man enkelt et relativt bra bilde av  denne kirken. Men vi betalte altså 2 x kr 60,- når vi nå en gang hadde stoppet her. det var jo en trøst at billetene inkluderte fri bruk av toalett!  Det stusset vi litt på.  Bruk av toalettet kostet altså penger på dette stedet?

Og ja, hadde du ikke billett så kunne du ha det så godt. Men det hadde jo vi. Noen som kunne låse opp toalettet så vi riktignok intet til. (Svakt ! )

Om det var kommunen, kirkerådet eller reiselivslaget på stedet som var mester for dette gjerdet og/eller bestemmelser, vet jeg ikke. Men de kan neppe ha hørt om moderne teleoptikk. Vi var sterkt fristet til bare å ta de bildene vi ville ha fra en posisjon utenfor gjerdet og la Borgund Stavkirke seile i sin egen sjø, men på den annen side ble vi litt nysgjerrige. Hva var det egentlig som var så fantastisk at det nesten ikke kunne fotograferes?

For ordens skyld presenterte vi oss i administrasjonssntret og forela dem våre planer om å fotografere fra kirken. Nei, så enkelt var det ikke. Dersom vi ville fotografere fra innsiden av kirken så måtte vi innhente egen tillatelse fra Kirkerådet! Og siden vi er relattivt lovlydige så skrudde vi av våre kameraer da vi gikk inn i kirkens halvmørke.  Det var egentlig ikke noe stort tap for dere som gjerne ville ha sett bilder fra Borgund Stavkirke. Tro meg!  Et relativt lite kirkerom ca 16 kvadratmeter ga plass til rundt 20 mennesker pluss da evt. en prest. En guide sto i et hjørne og pekte opp i tussmørket over oss mens hun fortalte storøyde turister fra Tyskland og Holland hvordan denne kirken hadde fungert i historisk tid.

Hvis noen vil forsøke å danne seg et inntrykk av kirkens indre gemakker, er det lurt å se på bilde nr 1:
Halvveis over bakken utgjør hovedbygget en kvadrat på ca 4 x 4 meter. Dette ugjør kirkerommet. Til venstre ser vi et lite tilbygg på ca 2 x 3 meter. Dette er plassen presten har til disposisjon. Resten av bygget utgjøres av inngangsparti og en delvis lukket svalegang rundt kirken på 3 sider.

Siden vi nå likevel var der, klikket vi av noen detaljfotos av kirken. de avslørte at kirken nok kunnme trenge en restaurering hist og pist om man ønsket at den skulle bli stående.

Her har råten fått godt tak.

Her noen snirklete ornamenter fra selve tårnet -

Her en detalj fra taktekkingen -

Rundt kirken gikk en delvis lukket svalegang. Vi lurte av et “skudd” i halvmørket. Brøt vi regelverket nå?
Var vi å betrakte som “ute” eller “inne”? (Tilgi oss, Herre ! )

Ved siden av  Borgund stavkirke står Borgund kirke -

En langkirke som ble bygget i 1868 og den er fortsatt i bruk -

Vi har forlatt Borgund og beveger oss i retning Lærdal som skal ligge ca 30 km lenger vest -

Langs veien løper det som skal bli en av landets beste lakse-elver – Lærdalselva

Vi har hørt at man i Lærdal har opprettet et såkalt “Villaks-senter” hvor man kan gjøre seg litt bedre kjent med denne elvens aristokrat og – det var ikke vanskelig å finne:

Inn under fjellet lå Norsk Villaks-senter idyllisk til med egen friluftsrestaurant, grafisk fremstilling av laksefisket i Norge, instruksjon i fluebinding, fiske-computer, og ikke minst store akvarier hvor man kunne stifte bekjentskap med aristokraten personlig.

Inngangen ble voktet av et par voksne lakseskulturer og man undret seg med skrekkblandet fryd om disse faktisk var laget i reell størrelse 1 : 1?

Utenfor senteret var det anlagt en liten park -

Men på innsiden av døren -

- kan man få en grafisk innføring i laksevandring, gyting og mye annet relatert til ørret og laksefiske.

Og via en “fiske-computer” kan man få en smake litt på hvordan det er å ha en riktig storfisk på kroken.

Eller man kan oppnå nærkontakt av 3dje grad!

Bli med på en lien vandring i Lærdal. Sånn bare for å kjenne litt på stedet?
Vi kaster et siste blikk over skulderen -

- og sier farvel til friluftsrestaurant, kunstige fossefall og laksetrapper . . .

Lærdal kirke er spesiell!  For det første har den dobbeltspir og det er det ikke mange kirker som har.
Det måtte da være Nidarosdomen?  Men da vi i ettertid forsøkte å finne ut noe mer om Lærdal kirke så ble vi overrasket over å finne bortimot null informasjon om denne kirken. Ikke byggeår. Ikke antall plasser. Ikke hvorfor den hadde dobbeltspir – Ingenting! (Nesten som en liten statshemmelighet)

Men – hva skulle man vel gjort uten lokalbefolkning og lesere?  For plutselig får vi informasjon om at denne kirken heter “Hauge kyrkje” – og da ble ting betraktelig enklere for oss.  Den heter Hauge kyrkje fordi den tidligere versjonen av kirken var oppført på Hauge gård – ca 1 km unna, men da den etter hvert begynte å bli ganske gammel, og da presten en dag nektet å avholde gudstjenester i dårlig vær av redsel for at hele kirken skulle blåse ned, (han kunne antagelig ikke ha stor tro på sin skaper, den allmektige, så ble det omsider bestemt å bygge ny kirke på denne tomta. Kirken er en langkirke i tre, inspirert av Nidarosdomen, og tegnet av ark. Christian Christie og ble oppført i 1869.

Så da vandrer vi videre i retning av det gamle Lærdal – Lærdalsøyri.  Foruten kommuneadministrasjonen inneholder Lærdalsøyri en hel del gamle bygninger fra 17- og 1800-tallet. deler av Lærdal står på Unesco’s liste over verneverdig naturarv.

Her finner vi en passende blanding av gammelt og nytt.

For eksempel gamle Hotel Lindstrøm, eller skulle jeg si det opprinnelige Hotel Lindstrøm? Ja, for Lindstrøms navn finnes på ike mindre enn 3 bygninger i det gamle Lærdalsøyri. Hotellet har en historie som går tilbake til 1845 og det er ikke så rent få engelske lakse-lorder som gjennom årenes løp har bodd på nettopp det tradisjonsrike hotellet. Men det finnes altså også et nyere Hotel Lindstrøm tvers over gaten.

Alle steder med respekt for seg selv og miljøhysteriet har selvsagt etablert “gågater”. Også i Lærdal hvor det knapt finnes biler sammenlignet med de fleste andre tettsteder av betydning. Men man har ikke skiltet dem. Isteden har man plassert et vakkert blomster-arrangement på gatehjørnet.

Vi begir oss innover i gamle Lærdalsøyri …

Disse husene er altså fra 17 -og 1800-tallet, men visste dere at man i Lærdal har hatt bosetting siden
4000 år før Kristus? Lærdal har alltid vært et knutepunkt mellom Vest og Øst og Kongveien går da også gjennom Lærdal og videre opp langs elven.

I dette ærverdige bygget til høyre fant vi etter hvert en liten cafe som kunne svinge opp med litt mat til sultne veifarende. Her prøver fruen benken i aftensolen -

Og etter en varm kaffekopp med nogåt attåt vendte styrken tilbake og vi kunne vandre videre -

Ut av gågaten på den andre siden. Her hadde man forsøkt å etablere en form for forretningsdrift i de gamle husene -

På denne tiden av døgnet var alt stengt -

- Og det var igrunnen like bra! (Hva er det med damer og små mugger og fajanse ? )

Her fant vi et lite bortgjemt pensjonat som man nok burde vite om på forhånd, halvveis gjemt bak en annen bygning. Man kan undre seg på hvilken nabostrid som en gang må ha funnet sted her?

Denne bygningen syntes vi så ganske “offisiell” ut, men etter å ha sett bilder av samme bygning i brosjyrer hvor det bare står “hus i Osøyri” er vi mer usikker. Herskapshus fra gammel tid?

En liten park slapp solens siste skrå stråler ned mot gressplenen -

Omgitt av fjell er beliggenhet viktig. Her har man sikret seg aftensol -

En ny liten idyll fra en av Lærdalsøyris mange kroker og kriker …

Enkelte steder vokste rosene neste opp foran vinduene -

Og andre ganger var det lett å tenke seg tilbake til 1800-tallet. Man skulle bare plassere inn i bildet en hest og en karjol samt et par damer med krinoliner og parasoller…

Vi var stadig under observasjon fra lokale innbyggere

Aftensol ved parken -

Lærdal er et frodig lite tettsted og roser o.a. trives godt i solveggen.
Visste du forresten at den første telegraflinjen i Norge (Oslo – Bergen ) gikk gjennom Lærdal?

Men selvsagt fantes det noen butikkutsalg -

Her er administrasjonen til Lærdal Energi AS

Saft- og syltetøyprodusenten Lærum kjenner vi vel igjen fra butikkhyllene. de startet opprinnelig sin virksomhet i Luster, men flyttet senere til Lærdal.


Her et møbel- og interiørfirma i utkanten av parken, men – selvsagt finnes det mer moderne bebyggelse i Lærdal.  Men det er jo ike noe med særpreg for Lærdal og derfor nøyer jeg meg med et par bilder -

Moderne villastrøk slik vi finner dem i de fleste andres deler av landet.

Selv om Lærdal er en relativt stor kommune i flateinnhold ( 1341 kvadratkilometer) så er den heller beskjeden hva angår folketall – bare 2163 mennesker. Og det kan kanskje forklare det relativt begrensede antall butikker o.a. man ser her på stedet.

Nå burde jeg naturligvis hatt med meg noen bilder av Lærdal sykehus og Lærdalshallen, men de lå i andre enden av Lærdal og tiden strakk rett og slett ikke til denne gangen.

Derfor takker jeg for hyggelig selskap på turen og anbefaler nytt reisemål:  VIKTEN ( Lofoten )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende