Vi hadde store forhåpninger til Åndalsnes, men etter å ha passert Tresfjord og Innfjord, – kunne noe være enda vakrere? Hadde norsk natur ennå noen overraskelser å by på?  Ja, faktisk!  Det er ikke uten grunn at Åndalsnes også kalles “Alpebyen ved fjorden”. Ut av tunnelen fra Innfjorden, over Setnes, bommet vi på hotellet og havnet på cruise-kaien ved jernbanestasjonen -Det ble på en måte en liten “sjokk-åpning” på vårt besøk i Åndalsnes. For hvor kan man ellers fine et slikt scenario? På Luganosjøen i Sveits?  Her ser vi innover Isfjorden, en liten arm av Romsdalsfjorden og deler av det fjellmassivet som ellers går under fellesnavnet “Romsdalsalpene”.

 

Et cruise-skip hadde nettopp lagt fra kai da vi kom -

- og var i ferd med å manøvrere seg i posisjon for å forlate Åndalsnes for denne gang.
Åndalsnes har forøvrig hatt cruise-anløp siden 1883!

Nede ved kaien fant vi en annen “dreamboat”,  som i sterk kontrast til cruiseskipet ute på fjorden, bragte tankene hen på andre og kanskje litt mer folkelige former for “cruise”?

Vi var sultne og da det fantes et spisested på selve brygga,- et partytelt hvor en del yngre mennesker hadde startet brygge-restaurant, forsøkte vi det. Men,- kanskje bør man ta inn over seg at gjester ikke liker å spise sin mat med klumpete og til dels flekkete service i forskjellige farger. Sulten overvant våre betenkeligheter, og rett skal være rett, – vi ble ikke syke. Men hadde vi hatt et valg…

Nede ved cruise-kaia er fant vi også jernbanestasjonen som forøvrig også er ende holdeplass for den berømte Rauma-banen -

Raumabanen ble åpnet så tidlig som i 1924 og sies  med sine 114 km fra Dombås til Åndalsnes å være
Norges villeste og vakreste togreise. Hvor har jeg hørt disse ordene før? Jeg som nettopp har reist med Flåmsbanen?  Den var visst også “villest og vakrest” ? (men blås i det) det som imidlertid bør være av interesse er at Raumabanen fra 2008 etter særlig avtale med NSB opererer etter helt egne sommerruter. med større kapasitet enn før, langsommere hastighet, store panoramaruter og flerspråklig guiding.
Såkalte opplevelsesturer!

Raumabanen er forøvrig den eneste jernbanen i fylket Møre & Romsdal!

Ut fra bildene på denne reklameplakaten kan det jo se ut som jeg faktisk må besøke Åndalsnes en gang til i nær fremtid? (Får jeg reisefølge mon? )

På stasjonsområdet fant jeg et monument som minnet om rallarens innsats under bygging av banen, men her ble jeg en smule usikker: På steinen sto det: “Raumabanen 1924 – 1999″  men hvis banen ble åpner i 1924 og fortsatt opereres i 2008, hva var det som skjedde i 1999? (Noen gåter skal man jo ha! )

Åndalsnes er et industri- og handelssenter samt administrasjonssenteret i Rauma kommune, en kommune bestående av ca 1500 kvadratkilometer og bebodd av 7300 mennesker hvorav ca 3000 bor i selve Åndalsnes m/omland. Ingen stor by, men du verden for en natur! Mellom byen og Veblungsnes renner Rauma ut i fjorden. Hørt om Rauma? Ja, en av Norges beste lakse-elver!

Siden solen fortsatt skinte over fjelltoppene og siden vi ikke hadde noen garantier for morgendagen, bestemte vi oss for å spasere litt rundt i byen .

Det var litt vanskelig å bestemme seg for om vi skulle se på “bybildet”, de nære ting, eller om vi skulle gi oss fjellene i vold -

Vi valgte en vei som bragte oss litt opp fra havna og som ga oss utsyn over Isfjorden. Selve Isfjorden ligger innerst i fjorden. Og bak kneiser Romsdalsalpene.

Her et lite oversiktsbilde av den tidligere omtalte jernbanestasjonen i Åndalsnes.

På torvet fant vi rådhuset i Rauma kommune, men vi fant fort ut at vi nok kanskje burde ta bildet i motsatt retning -

Kjære, kjære Rauma kommunestyre, – dere som har verdens flotteste natur (og utsikt), – hvor er det blitt av deres estetiske sans?  La oss ta opp dette bildet en gang til?

????

Bravo!  Ja, det er belysningen ja. Hvordan kan dere ødelegge en slik natur med lys med pleksiglass-skjermer opphengt på horisontal wire?  Hvor er kreativiteten? Det må finnes mulighet til å lyse opp dette torvet uten å ødelegge naturen totalt?  Hva med veggbasert belysning i kombinasjon med  permanente blomsterbed med sentrert belysning?

Og så et lite ord om farger? Her finnes plaststoler i brunt, pastellblått, rødt, brunt og lysegrønt i en salig blanding. Omtrent som på et landsens tivoli?  Har dere fått stoler på billigsalg?  Hva med stoler og bord, gjerne vedlikeholdsfrie, i en farge som korresponderer med bygningen til høyre?  (Jeg kommer tilbake! )

Blomsterkasser og blomsterarrangementer var jo pene -

Til tross for sitt noe begrensede folketall kan man støte på skikkelige “kjendis-musikanter” på disse breddegrader -

Ned mot havnen står rosehagtornen i full blomst -

Her et bilde ut Romsdalsfjorden -

Men så snublet vi over et lite “klenodium” ned på havna -
Jeg skulle gjerne vært flue på veggen når arkitekten møter forsikringsselskapets representant…

Forretningsbygg med karakter …

Rhododendron sto i full blomst under vårt besøk -

Det var ingen særlig trafikk i Åndalsnes, men det hadde naturlig nok noe med tidspunktet på kvelden å gjøre. For oss var det behagelig  -

Et skudd vestover i byen mot industriområdet i Åndalsnes -

Mer et lite “eksperiment-foto” for å se hva man kunne gjøre direkte mot sol-øyet -

Her et bilde i mer østlig retning. Legg merke til de mektige toppene som omgir byen -

Her oppe fant vi kirkegården i Åndalsnes og – nei, det er ikke landets minste kirke som står der borte!
Derimot er det redskapsskuret til graveren!  Set er jo litt utrolig, men kirken i Åndalsnes fant vi ikke på vår aftentur. med spir og det hele skulle man tro den hadde vært lett å få øye på? Men dessverre!

Visste dere forresten at Åndalsnes først fikk veiforbindelse i 1860? Da kom veien via to gårder, Nes og Åndal, og derav navnet Åndalsnes.

Her bader Romsdalshorn (til høyre)  i aftensol -

Det kunne virke som vekstforholdene i Åndalsnes var optimale for her fant vi trær vi ikke har sett andre steder. Her er ett av dem -  Noen som drar kjensel på et slik tre?

Og det var det selvsagt. En av mine lesere forteller meg at treet heter “Apeskrekk”!

Men solen begynte å komme relativt lavt på himmelen. På tide å finne hotellet vårt -

Vi hadde valgt oss Grand Hotell Bellevue.  Valget var egentlig ganske enkelt når man ønsket å bo sentralt i Åndalsnes.  Fra hotellet kunne vi se ut over Isfjorden og registrere eventuelle cruisefartøyer som kom og gikk på havna. I tillegg lå det veldig sentralt til med kort vei til både jernbane og andre ting vi ville se.

Fra hotellrommet hadde vi flott utsikt over taket på det nye kulturhuset som var bygget sammen med hotellet. Her så vi ut ovcer Romsdalsfjorden.

Men akkurat dette hotellet var et hotell med tradisjon. Her bodd Kong Haakon VII da han i 1936
åpnet Trollstigen og her har en rekke kjente personer fra det internasjonale jet-set bodd opp gjennom tidene.

Hotellet hadde en egen bildesamling -

Her omtalte bilde av Kong Haakon VII. Litt gulnet av tidens tann, men hva kan man strengt tatt vente etter  over 70 år?

Hvordan så hotellet ut på den tid?

Tiden forandrer seg ja, og det har skjedd mye med Hotel Grand Bellevue!
Dagens hotell har 86 rom, bar, nattklubb, kurs & konferanse-fasiliteter og kan imøtekomme de fleste behov.

Her et gløtt inn i dagens spisesal. Dersom været tillot var det mulig å spise frokosten ute på terrassen -

Fra toppen av en trapp ser vi rett ned i lobbyen på det nye kulturhuset -

Her kulturhuset sett utenfra og hotellet bakenfor.

Tett bak hotellet lå en liten park med et krigsminnesmerke -

Denne minnesteinen lå ved foten av “byfjellet” – Nesaksla (991 meter) og her fant vi turstier som ville ha tatt oss oppover fjellsiden. Imidlertid var vegetasjonen reltivt tett og vi ville antagelig ha måttet tatt oss opp ril 8-900 metrs høyde om vi skulle ha fått et “flyfoto” av Åndalsnes.  Det tillot ikke tiden – dessverre.

Romsdalshorn farges rosa av aftensolens siste stråler.

Imorgen skal vi, dersom været tillater, se på Trollveggen og  Trollstigen, men av rent praktiske årsaker deler vi denne reportasjen i 2 deler. Men vi anbefaler jo at dere blir med på turen til TROLLSTIGEN  imorgen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende