Idag var dagen for naturopplevelser. Vi forlot vakre Åndalsnes og satte kursen for Trollstigen, men først ville vi ta en liten avstikker til den sagnomsuste Trollveggen når vi nå likevel var så nær som vi var.Men,- man har ingen garanti for været i Norge, og da særlig ikke på Vestlandet. Solen fra i går hadde forsvunnet, - permanent,  og isteden var vi tildelt overskyet gråvær med en anelse av yr i luften…

 

Turens første del var over nesten før den hadde begynt. Det er ikke langt fra Åndalsnes til Trollveggen. Kun et par kilometer.  Kvelden i forveien hadde vi kunnet se de karakteristiske spirene i Trollveggen fra vårt hotellrom – fra baksiden. Og nå sto vi her foran Europas høyeste fjellstup på 1800 meter (målt fra dalbunnen til toppen).  Av disse var 1000 meter såkalt “fritt fall”!

Trollveggen er jo kjent for ekstremsport – basehopping.  Den første som hoppet ut fra Trollveggen, var finnen Jorma Øster (1980 ). Siden har det vært gjennomført ca 150 hopp i denne veggen, men etter en rekke uhell og tildels livsfarlige redningsaksjoner (og noen dødsfall ) så ble hopping i Trollveggen forbudt ved et lovvedtak i 1986.  Det forhindrer likevel ikke at en og annen “gærning” forsøker seg den dag i dag.

Trollveggen representerer forøvrig Europas lengste klatrerute (3,5 km) hvor klatrelag har brukt uker på å komme til toppen og har overnattet under høyst vekslende værforhold hengende i den stupbratte fjellsiden.

Med yr i luften ble det dessverre aldri de spektakulære bildene det kunne ha blitt, men vi har da i alle fall vært her, og kan formidle et bilde av stedet.

Da snur vi nesa mot Trollstigen aom ligger på baksiden av Trollveggen,- på vei mot Geiranger:

Vi hadde ikke kjørt så veldig mange kilometer før min bedre halvdel så en av sine likesinnede som hun bare måtte hilse på. Men så var det også en souvenirbutikk her…
Og før noen begynner å snakke om “likhet”,- Ja, det var en koselig utseende trollkjerring!
Vi hadde funnet Trollstigen Gjestegård.  En tilsynelatende uskyldig veikro, men med utleiehytter, kjempestor souvenirbutikk og kapasitet til å bespise nesten 200 mennesker samtidig.

Det går mange bussturer gjennom Ister-dalen og det er ikke mange steder som kan ta imot 4-5 busser samtidig. Det kan man her -

En liten elv følger oss og gir sitt bidrag til naturopplevelsen rundt oss -

Men vi skal ikke langt oppover i dalen før vi får et inntrykk av den mektige naturen her inne. Vi er antagelig ikke mer enn ca 15 -17 km fra Åndalsnes fortsatt.

Her passerer vi “mitt eget trollfjell” (tidligere omtalt i annet innlegg). Setter man seg til å studere denne fjellveggen kan man oppdage ikke mindre en 9 trollignende formasjoner. Noen av dem står klarere frem en andre. Men man skal nok kanskje ha litt fantasi og et “øye for troll”…

Et bilde av Stigerfossen som kaster seg ned fjellsiden og inn i Isterdalen forteller oss at vi nærmer oss selve Trollstigen. 
Her innerst i fjellheimen i det vakre Romsdal finner vi Trollstigen, en av Norges største turistattraksjoner som ble åpnet for ordinær trafikk av Kong Haakon VII i juli 1936. Her passerer tusenvis av turister hver sommer, men vinterstid er veien stengt!

Som man ser av fjellsiden med blankskurte fjell,- her skal man ferdes med den ytterste forsiktighet (om man da bør ferdes her i det hel tatt). Det er vel knapt en sesong uten ras her inne. Og selv sommerstid kan man risikere at steinblokker på størrelse med hodet ditt rumler nedover fjellsiden -
Da skal man helst ikke være akkurat der!

Her faller elven mot dalbunnen, men samtidig smyger veien seg oppover fjellsiden. Legg merke til broen midt i bildet.

Jeg kan ikke helt la være å tenke på hvordan dette bildet ville ha sett ut i gnistrende solskinn…

Her et lite nærbilde av brua hvor turister i tiår har tørket sine kameralinser i fortvilelse. For her blir man som regel våt!

Et lite nærbilde av den nedre del av stryket. (Sol, sol, hvor bliver du av? )

Så er vi på selve brua over fossen og den er litt for smal til at noen kan stoppe på selve brua. Med tanke på total vektbelastning så er det kanskje like bra…?

Men man kan selvsagt bevilge seg et bilde av den øvre del av elva -

Det gikk ikke ganske lydløst for seg!

Vi er ennå ikke på toppen, men kanskje burde vi forsøke et “skudd” ned dalen før regnet setter en stopper for all fotografering…

Omtrent midt i bildet en “mellomstasjon” hvor man kan parkere og lese informasjon om selve Trollstigen.

Joda, vi var midt i juni med dagstemperaturer på oppimot 20 grader, men her oppe var det snø …

Vi er på toppen! Igjen var det muligheter for parkering og fotografering av den norske fjellheimen. Og det kan se ut som mange turister hadde benyttet muligheten og dertil bygget sin egen høyst private lille varde?
Et minne om turen til Norge?

Her setter vi kursen mot Geiranger, men – det blir en annen reportasje. Foreløig takker jeg for reisefølget og anbefaler en tur til:  GRESSHOLMEN  &  OSLOFJORDEN

Tips oss hvis dette innlegget er upassende