Det begynte egentlig allerede på fergeleiet på Linge. En ung dame nærmet seg bilen: “Om vi skulle til Geiranger?” Jo, vi skulle da det… “Da må dere bo på Union!” Det var tydelig at i hennes bevissthet fantes intet alternativ. Union! “Og så må dere bare stoppe på Ørnevegen!”
Og det gjorde vi naturligvis! Og den hyggelige unge damen hadde selvsagt rett: Utsynet fra Ørnevegen gjorde ikke skam på navnet. For laaangt der nede lå Geiranger ved en smaragdgrønn fjord og høyt her oppe (som en ørn) var vi og tok det hele inn -
Tildels svært store cruise-skip ble høyst beskjedne i størrelse sett fra toppen av Ørnevegen. Her var det forøvrig en rommelig parkeringsplass og en mulighet til å vandre innover i fjellet slik at man kunne se Geiranger fra litt forskjellige vinkler -
Da vi fant et litt bedre utsiktspunkt der oppe i fjellet, viste det seg at det i øyeblikket lå ikke mindre enn 3 cruise-skip inne i fjorden. For å sette dette i perpektiv så er det verd å merke seg at disse skipene er opptil et par hundre meter lange!
Det er ingen mangel på vill og majestetisk natur i Geiranger-traktene!
Men etter å ha tatt et par dusin bilder fra toppen, måtte vi jo sterte opp igjen. Det var jo meningen å komme frem til Geiranger før det ble mørkt …
Men så var det dette med “det uventede element” da -
For et stykke nede i veien var det en stor ansamling biler og busser…
Trafikkork? I Geiranger? Og jammen hadde vi nesten rett i våre antagelser. I en skarp sving hadde man bygget ut med en utsiktsplattform i fjellsiden. Og i tilknytning til denne plattformen var det anlagt stier i terrenget som gjorde det mulig å få de samme fotovinklene som vi kjenner fra turistbrosjyrer.
For dimensjoner: Legg merke til den lille turistbåten (som slett ike er så liten) som bringer turister i kontakt med fossefall utover fjorden. Det er også de som flyr inn Geirangerfjorden. Og de flyr godt under toppen til venstre!!!
Et annet bilde for “perspektiv:
Det er populært med kajakk-padling på Geirangerfjorden sommerstid. Fra 8 – 900 meters høyde er det praktisk talt ikke mulig å se disse farkostene, men med et kraftig teleobjektiv kommer de til syne…
Studer de andre bildene fra fjorden. Kajakkene er der nede, men du skal virkelig slite for å se dem!
På utsiktsplattformen hadde en kunstner hadde laget et slags gjennomsiktig kunstverk som beskrev Geiranger-naturen. Overskuddsvann som rant ned fjellsiden var samlet opp og ledet inn i et kunstig
fossefall -
Dekorativt og spektakulært -
Grunnet den rike Vestlands-nedbøren var det usedvanlig frodig i fjellsidene rundt Geiranger -
Den tidligerte omtalte sightseeing-båten passerer oss langt der nede, men med et kraftig teleobjektiv kan vi se at den nok ikke er så rent liten likevel. (Sammenlign med menneskene på dekket)
Samferdselsdepartementet i Norge har valgt ut 18 såkalte “nasjonale turistveier” og gitt Vegdirektoratet ansvar for å oppgradere disse med parkeringsfasiliteter, utsiktspunkter osv. Det hele skal stå ferdig innen
år 2015. Ørnevegen er et slikt veiprosjekt!Fra Ørnesvingen kan vi se innover mot selve Geiranger. Den skarpe iakttaker vil legge merke til en blåaktig dis over fjorden? Det er faktisk eksos fra cruise-skipnenes hjelpemaskinerier og kan, på dager hvor det blåser lite, merkes i de lavere regioner i Geiranger. Derfor hadde vi for lengst valgt å bo på Union som tross alt ligger et stykke opp i forhold til fjordbunnen -
I år 2005 ble Ørnevegen, Geiranger og Geirangerveien satt på UNESCO’s verdensarvliste. Geiranger er et av de mest besøkte steder på denne listen.
Når vi kommer på litt nærmere hold, får vi et litt annet inntrykk av størrelsen på cruisskipene inne i fjorden -
Idet vi snegler oss gjennom Geiranger sentrum, fanger jeg opp denne vakre rosen -
Det er frodig her! Planter og trær synes å ha optimale vekstforhold.
Endelig er vi fremme! Det skal bli godt å strekke beina litt og kanskje nyte en liten kopp kaffe i luksuriøse omgivelser…
Hotel Union er et tradisjonsrikt hotell, opprinnelig oppført i 1891, men fremstår i disse dager i ny skikkelse,
- hypermoderne men fortsatt med sin tradisjonsrike atmosfære og fantastiske utsikt over Geirangerfjorden.
I resepsjonen finner vi i en glassmonter en modell av det opprinnelige Union Hotell (1891). Dagens moderne Union Hotel ble bygget på slutten av 60-tallet.
Og en ekte Buick mod 1927 som i sin tid hentet og bragte gjester til og fra hotellet -
Fra rommet vårt i 5 etasje hadde vi en fantastisk utsikt over Geiranger -
I senter av bildet ser vi campingplassen i Geiranger. Innerst i vika lå et herberge hvor alle kajakkpadlerne holdt til -
Været er dessverre litt ustabilt, men vi har tatt mål av oss til å spasere litt i Geiranger sentrum for at dere skal kunne få et lite inntrykk av stedet -
Denne idylliske fossen fant vi praktisk talt rett utenfor hotelldøra . . .
Det er Geirangerelva som renner tett forbi hotellet og som blir et nærmest kontinuerlig fossestryk herfra og ned til fjorden.
Da vi ruslet fra hotellet og ned mot sentrum, passerte vi Geiranger kirke. En av disse små 8-kantede kirkene vi har støtt på flere steder i denne delen av landet.
Geiranger kirke er liten. Oppført i tømmer i 1842 og med plass til ca 200 besøkende, men på den annen side er det jo ikke stort mer enn ca 240 fastboende i Geiranger. De fleste tilknyttet turistnæringen på et eller annet vis.Kirken er utsmykket av treskjæreren Einar Flydahl, en lokal kunstner, og altertavlen er malt av
Harald Brun (1902).
Årlig besøkes Geiranger av ca 700 000 mennesker og steder har fra 150 – 200 cruise-anløp hvert år. Tatt i betraktning at slike cruise-anløp relateres til turist-sesongen, så kan det være opptil flere cruise-anløp pr dag, noe som på stille dager kan innvirke på luftkvaliteten i de lavere områder av Geiranger.Men,- en økning i CO2 har jo en dokumentert positiv effekt på veksten i trær og planter…
Så da gjør det kanskje ikke så mye -
Sesongen har ikke tatt ordentlig av da vi besøkte Geiranger. Dessuten var det en lett yr i lufta -
Men det skal ikke mye til for å forestille seg hvordan det kan fortone seg på en lun sommerkveld . . .
Ikke hovedgaten (kanskje), men en av gatene nede i sentrum av Geiranger. I bakgrunnen troner Geiranger Hotel med en egen intim fotausbistro -
Ikke mange mennesker her idag, men vi får vel tilskrive det været og det faktum at 2 av de 3 cruiseskipene på fjorden har signalisert via skipsfløyta at de er klar til avgang…
Da er det bare å pakke seg ombord om man ønsker å være med videre på turen!
Her nede i vannkanten hadde en lokal kunstner etablert seg. I dette huset var kjeller og 1. etasje konvertert til kunstgalleri mens eieren selv hadde tilhold oppe på kvisten…
Mesteparten av forretningene i Geiranger sentrum er souvenirbutikker. med de samme souvenirene,- jeg hadde nær sagt “Made in Taiwan”. Her i Geiranger ble vi litt skamfulle på nasjonens vegne:
Kona kjøpte en liten sølje som iflg. emballasjen skulle være produsert på Voss (Vossasylv), og det var den sikkert, men – den lille solja var priset opp ikke mindre enn 3 ganger mens den lå i samme forretning!
Og ikke nok med det: Samtlige prislapper var bare klistret oppå hverandre slik at kjøperen ( i dette tilfelle kona) bare kunne dra en og en prislapp av for å avsløre en ganske usmakelig prispolitikk. Fy Geiranger!
denne gangen skal vi ikke nevne forretningens navn, men oppdager vi tilsvarende tilfeller ved neste besøk, vil vi ikke nøle med å publisere et helsides bilde av forretningen samt en lite hyggelig advarsel.
Men koselig var det i Geiranger og over alt var det pyntet opp med blomster-arranggementer o.a.
Vi slo oss et slag i retning av campingplassen. her møtte vi igjen Geiranger-elva i viltre kast før den tømte seg i Geirangerfjorden like bak oss.
Så holdt vi på “å drite oss ut”:
Jeg mener å huske det var på Naustkroa at vi bestemte oss for litt mat. På menyen var “kokt fjordlaks”.
Og siden vi begge spiser mye fisk, så ble det selvsagt laks til begge.
Så kom maten på bordet. Kona tittet på meg og jeg tittet tilbake på kona:
“Si meg, er fisken din kald?”
Kona nikket bekreftende.
“Det er faktisk min også! Stein kald! Det går da bare ikke an!”
“Er det ikke pussig at potetene er varme?”
Heldigvis kastet vi et nytt blikk på menyen: En Geiranger-spesialitet: Kald avkokt laks med rømmesaus og varme poteter! Men godt var det!!! Og så hadde vi jo avverget skadalen i tide -
På tide å returnere til hotellet
På veien fikk vi sjansen til å ta et bilde av Geiranger-elva med Hotel Union Hotel og bak kneiser Vinsåshornet.
Ikke langt unna finner vi også Dalsnibba , et fjellplatå på 1500 moh hvor man faktisk kan kjøre opp til toppen med bil. (Bomvei) En turistattraksjon av de sjeldne. Veien ble bygget i 1939 og går fra Djupvasshytta i 11 “slynger” helt til topps.Jeg synes vi må ta med noen bilder fra hotellet og de omgivelser som omga oss her -
Her et lite oversiktsbilde fra en av hotellets mange salonger -
I disse omgivelsene var det en sann fornøyelse å innta måltider og utsikten virket jo ikke akkurat negativt inn -
Jo selvsagt hadde hotellet stort svømmebasseng. Ikke bare basseng, men en helt ny SPA-avdeling som etter planen skulle åpne i disse dager -
Her kan man virkelig komme i kontakt med seg selv (og naturen) og la roen senke seg…
- mens familiens yngste bruker sin energi på godt sikrede klatrefasiliteter i flere etasjer i tilstøtende rom -
Og har du flust med penger og ønsker det ypperste for deg og din familie -
- så finnes det en tårn-suite eller to…
Men, – vi må videre på vår tur. Kanskje kan vi få et overblikk over Geiranger fra en totalt ny side -
Da er vi mer eller mindre på vei til å forlate Geiranger for denne gang. Vi tar et siste blik gjennom vårt hotellvindu og registrerer at været har bedret seg noe. Nederst til høyre ligger den tidligere omtalte Geiranger kirke. Og et nytt cruise-fartøy har fortøyd i enden av fjorden…
På veien ut Geirangerveien syntes jeg at jeg måtte forevige dette litt spesielle huset (eller hytta) som nok har stått her leeenge.
Jeg har reist en del i Norge, men dette har jeg ikke sett før: Et felles krigsminnsemerke om “Dei menn fraa Geiranger som var med og varde landet 1807 – 1814 og 1940 – 1945.
Hvis det var noen kvinner som ga sitt liv for landet, ser det ikke ut til å ha hatt særlig vekt på disse kanter?Og så får vi vel bare håpe at kommunestyret i Stranda kommune ikke får bruk for all ledig plass…?
Her ser vi Geiranger fra Geirangereveien. Mesteparten av det vi tenker på som Geiranger sentrum ligger ute av syne ned til høyre. I underkant av bildet ser vi hvordan Geiranger-elva slynger seg rundt Hotel Union på sin vei mot fjorden.
Da er det på tide og takke for følge for denne gang. Jeg lar avslutningen være et bilde som kona knipset på toppen av Flydalsjuvet med Geirangerfjorden som en passende bakgrunn.
Neste anbefalte reisemål er: VERDAL’N
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
