Vi har lagt Aursjøvegen og dens ville natur bak oss. Forut ligger den lille bygda Angvik og her, på Angvik Gamle Handelssted, skal vi tilbringe natten.Angvik er, til tross for sitt høyst landlige utseende, ikke en hvilken som helst bygd. Selv om det kan se slik ut ved første øyekast -

 

Ute i fjorden ligger mærene og vitner om at man her, som mange andre steder, driver aktivt med fiskeoppdrett

I åssiden over fjorden ligger rad på rad med prydelige eneboliger. Folk lever øyensynlig det gode liv
i Angvik -

Og plutselig oppdager vi stedet – Angvik Gamle Handelssted.  Selve arkitekturen indikerer en gammel byggeskikk og vi mer aner enn ser hvordan kraner i gamle dager heiste ting på plass i de øverste etasjer.
Men man kan bli lurt…

Angvik er intet stort sted. Egentlig er det knøttlite!  Ei bygd i Gjemnes kommune på bare 56 kvadratkilometer beliggende ved Tingvollfjorden. Her bor ca 300 mennesker!  Så hvorfor valgte jeg å stoppe akkurat her?

Fordi Angvik er et sted hvor kulturhistorien nærmest sitter i veggene. Angvik Gamle Handelssted har, som det fremgår av navnet, vært et handelssted med aner tilbake på 1500-tallet. Vi skal imidlertid ikke bevege oss lenger tilbake i historien enn til 1800-tallet.

La oss begynne med en mann ved navn John Knutson Angvik (1856 – 1930) som giftet seg med sin
utvalgte – Gurianna Gagnat. Senere tok de familienavnet Angvik. De fikk ikke mindre enn 14 barn!

Og når man forteller denne historien, så kan jeg ikke annet enn å tenke på Øysteins Sundes velkjente ballade om “Campingvogna av polsk fabrikat”…
For av disse 14 barna så startet ikke mindre enn 11 av dem egen næringsvirksomhet. Ja, noen av dem startet sogar flere næringer!
Bare for å nevne noen: Tønnefabrikk, møbelfabrikk, trafikkselskap, poståpneri, skipshandel, dagligvareforretning, konfeksjon- & motebutikk, kraftverk, sagbruk, rederi-virksomhet snekkerbedrifter, treskjæring osv. Og rundt disse virksomhetene utviklet Angvik-bygda seg . . .

I tilknytning til dagens versjon av Angvik Gamle Handelssted har man opprettet et museum over Angvik-familiens mange virksomheter samtidig som man har bygget opp et moderne kurs- & konferansehotell hvor man i stor grad har benyttet materialer fra de gamle bygningene som en gang sto på stedet. Det er et “historisk sus” over dette stedet, og derfor stopper jeg her.

Angvik Gamle Handelssted ble stiftet i 1881. Hovednæringen på det tidspunkt var nok tønnefabrikken. Det var på den tiden at sildefisket var på sitt høyeste utenfor Møre-kysten og Angvik lå strategisk til mellom Kristiansund og Molde. Kort vei til store markeder. Her sto kaiene fulle av sildetønner klare til eksport…

Angvik Gamle Handelssted ligger praktisk talt i vannkanten. Her kan man, dersom man øsnker, låne seg en båt og dra ut for å fiske sin egen middag!

“Angvikingen” er en statue som ble reist i forbindelse med feiringen av 100-års jubileet og ble finansiert av
en av ildsjelene bak dette prosjektet – finansmannen Stig O. Jacobsen. Skulpturen er reist til minne om sagbruks- og trearbeideren gjennom 400 år,  er laget av kunstneren Tore Bjørn Skjølsvik og ble avduket den 22 sept. 2007

På vei ned fra fjellet ble vi litt forsinket, derfor ringte vi hotellet…
Det spiller ingen rolle. Vi ber kokken vente litt…
????

Generelt vil vi vel si at norske hoteller er flinke til å få gjester til å føle seg velkommen. Men noen er flinkere enn andre. (Slik vil det vel alltid være?) Og så får man etter hvert en liste over hoteller man gjerne skulle besøkt minst en gang til. Og her scorer Angvik Gamle Handelssted høyt. For ikke bare var det et museum smekkfullt av kulturhistorie, men man hade også skapt et hotell som på en forbilledlig måte kombinerte gammelt og nytt. Atmosfære, stil, kultur, eleganse og en utrolig hyggelig betjening. Kunne det bli bedre?

Å ja! (Men vi tar det etter hvert  For dette må dere jo få være med på!)

Her i hovedinngangen ble vi ønsket velkommen av daglig leder -

Dir. Arne Glæstad -
som ga oss nøkler til et rom i 2. etasje samtidig som han ga beskjed at kokken ville ha middagen klar om ca en halvtime!. Her fikk vi vår første lille overraskelse -

Alle rommene, 17 i tallet,  var oppkalt etter de forskjellige gründerne i Angvik-familien -

Rommet var ikke spesielt stort, men intimt i fargene, ypperlige senger og -

- med en herlig utsikt over Tingvollfjorden hvor kvelden var i ferd med å senke seg som fløyel . . .

Men, – man lar ikke kokker med yrkesstolthet vente. Har de laget et måltid så fortjener det å bli spist mens det svarer til kokkens intensjoner. Så vi bega oss skyndsomt ned i retning av spisesalen -

For å komme dit måtte vi igjennom resepsjonen -

og en intim salong med komfortable skinnstoler og en flammende peis . . .

Selv lampetter og andre dekorasjoner var valgt med omhu. Legg merke til denne veggen. Det er gulvet fra den gamle tønnefabrikken!

Og jeg strekker hendene i været og innrømmer det gjerne:
Denne kokken visste det meste om laks og hvordan den skulle tilberedes. Bare synd jeg ikke kan formidle smaken! Stekt sopp og et heller kunstferdig “potet-tårn”.

Jeg kan ennå kjenne smaken av denne Creme Brullèen – Fantastisk!  Selv kaffen ga ettersmak i lang tid etterpå.

Så etter middagen kom overraskelse nr 2:
Kunne vi ha lyst til å titte nærmere på museet tilknyttet hotellet?
Men selvsagt!  Det var jo en av grunnene til at vi stoppet akkurat der!

Først fikk vi en digitalisert presentasjon av Angvik Gamle Handelssted, dets opprinnelse (1800-tallet ) og menneskene bak. Deretter kunne vi vandre fra rom til rom og ta inn inntrykkene fra eldre tider. Og her skal vi forsøke å ta dere med inn i historien. Om livet i Angvik-bygda i tidligere tider:

Etterkommerne etter John og Gurianna startet både buss- og taxiselskaper.

Jeg tør ikke med sikkert antyde noe om alderen på disse kjøretøyene, men et bilde på veggen forteller noe om forholdene og ikke minst veistandard på den tiden -

Her kan man virkelig bruke uttrykket “som en potetåker”?  Skiltet “Molde – Tingvoll” indikerer jo at denne bilen faktisk gjorde tjeneste som buss i fast rute -

Et par av de kvinnelige etterkommere, Hanna og Inga Angvik,  drev egen konfeksjons- og motebutikk i Kristiansund. Skal det være en hatt av det stilfulle eldre slaget? Eller en sixpence?  Legg merke til papirstativet som er montert på enden av disken og ikke bak slik det er vanlig idag. Man måtte jo ha tilgang til skuffene i disken!

En ekte “varesykkel”!  Slike gikk det faktisk noen av i Oslo i dagene like etter krigen…
Men de ble altså brukt også på Angvik!

Jeg hadde ikke hjerte til å la dette bildet gå i bøtta. (Selv om det ikke er lov å reklamere for tobakk)
I historisk perspektiv og som en ekstra liten gave til alle elskere av rulletobakk: Cry your heart out!
Men den tiden er forbi! Ugjenkallelig!

Scener fra dagligvarebutikken!  Og her må jeg beklage at mine fingre uforvarende hadde skrudd av stabilsatoren på kameraet. (Slikt gjør man ikke ustraffet med blitzfotografering)
Men her er sukkertøy, hermetikk, vaskemidler, kaffe,  kjeks, mineralvann – alt i skjønn forening.

Noen som drar kjensel på melkeflaskene ytterst til venstre på benken. Når var det vi sluttet med slike? 1948/49 ?

Dette oppslaget minner oss på at livet nok ikke alltid var helt enkelt. Tuberkulose var ikke på noen måte utryddet!

Eller hva med en egen telefonsentral for “langørede sentralborddamer”?  Det var nok et stor tap for informasjonsvirksomheten på bygda da disse forsvant. For den oppvoksende (og digitaliserte) slekt må jo dette ta seg litt festlig ut?

Som også Bør Børson fort oppdaget: Skal man drive forretning så må man ha et kassa-apparat! Så fikk det ikke hjelpe om det tok mesteparten av disken. Man var da handelsmann!

Et kilo nykværnet kaffe? Et øyeblikk, frue …
Dette var lenge før man fikk elektrisk drevne kaffekværner. Her fikk man kjøpt “kaffe med sjel”!

Vi bør vel heller ikke nevne de gamle sliterne  med pedaltråkk fra Singer? De hørte jo med i et hvert interiør fra den tiden. Alle kvinner med respekt for seg selv hadde en Singer…
I hvilken grad Hanne og Inga Angvik sydde selv eller kjøpte ferdig, vites ikke.

The Smith Premier Typewriter Mod. nr 10 - formodentlig et luksus-klenodium på sin tid og daterer seg antagelig tilbake til tidlig på 20-tallet. (Den første Smith nr 10 ble produsert i 1908 ) Også telefonen er jo verd et studium, men det fantes faktisk en del slike telefoner i bruk i Norge så sent som under krigen.

Jeg nevnte møbelproduksjon. Angvik Møbelfabrikk spesialiserte seg tidlig på soveromsinnredninger og hadde over 100 års tradisjon på området. Dette er vel ikke akkurat “dagens trend”, men jeg har sett folk som pusser opp lignende modeller…

Og fabrikken ligger fortsatt rett over vika -

Museet viser oss også hvordan man drev sagbruk på den tiden -

Og fra tønnefabrikken hvor man produserte sildetønner i stor stil.

Fra avisenes verden tar jeg med en forside fra 1942. Det begynner å bli en stund siden.  Jeg erindrer ikke hva en avis kostet på denne tid, men det er verd å legge merke til at Romsdalsposten på denne dato var i sin 67. årgang!

Det begynner å bli litt seint på kvelden og vi begynner å tenke i baner av en kaffekopp. Så vi begir oss tilbake til selve hotellet og oppsøker en salong -

På veien passerer vi denne solide kisten fra 1890. Det var forresten langt fra den eneste. . .

Legg merke til de grove tømmerveggene som altså skriver seg fra noen gårder i området. Og hvis sofaene ser litt slitte ut så er det en illusjon. Jeg har sjeldent sittet så godt! For den skarpe iakttager så legger dere merke til “down-lights” i taket. Gjennomført over store deler av hotellet.  Det ser gammelt ut (og er det) men samtidig er det hypermoderne (åpnet i 2007 ).

Vi burde kanskje ta med at på alle vegger i hotellet henger originalkunst fra lokale kunstenre?
Her et lite eksempel:

Og her et annet:

Vi ble fortalt at for dem som er interesseret i jakt, så er det mye hjort i Angvik-området! Og tar vi en nærmere titt på den store peisen i gildehallen, så blir det lettere å tro på en slik påstand.

Et ekstra bilde av “gilde-hallen” -

Og mens kvelden langsomt senker seg over hotellet og Angvik Gamle Handelssted tar vi et siste blikk på Tingvollfjorden og stemningen …

Og så takker jeg for at de ville bli med til Angvik Gamle Handelssted.
Samtidig anbefaler jeg en liten tur til:   SKI

Tips oss hvis dette innlegget er upassende